Denne bloggen... Hva tenker du?

[Bille]

Det lurer jeg også på, annemede. Og Floksa, jeg vil påstå at det må være bedre å være fattig i Norge, enn i de aller, aller fleste andre land. Nå skjønner jeg rett og slett ikke hva du mener.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Det lurer jeg også på, annemede. Og Floksa, jeg vil påstå at det må være bedre å være fattig i Norge, enn i de aller, aller fleste andre land. Nå skjønner jeg rett og slett ikke hva du mener.

Hvorfor i alledager er det relevant hvordan det er å være fattig i Equador?
Det aller, aller meste er kjipere i uland enn i norge uten at jeg hører det som et argument for å bruke mindre penger på sykehus, veier og skole?

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Hvorfor i alledager er det relevant hvordan det er å være fattig i Equador?
Det aller, aller meste er kjipere i uland enn i norge uten at jeg hører det som et argument for å bruke mindre penger på sykehus, veier og skole?

Du misforstår hva jeg skriver her. Det var et svar til at "vi bor nå i et land hvor det er ganske kjipt å være fattig", som du skrev over. Mulig jeg misforstår, men for meg høres det da ut som det er ekstra kjipt her, og det fordi man "bare kan ta seg sammen". Jeg skjønte ikke logikken din.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Du misforstår hva jeg skriver her. Det var et svar til at "vi bor nå i et land hvor det er ganske kjipt å være fattig", som du skrev over. Mulig jeg misforstår, men for meg høres det da ut som det er ekstra kjipt her, og det fordi man "bare kan ta seg sammen". Jeg skjønte ikke logikken din.

Den holdningen som florere blandt mange, om at man bare kan ta seg sammen også "pift" er alle problemer borte gir en ganske stor tilleggesbelastning for mange fattige. Å se hvordan man blir "sablet ned" om man prøver å være ærlig om det. For det er jo så jævla enkelt, man bare fikser litt her og ordner litt der og bor i campinghytte og smiler og er glad. Så blir jula flott og man kan dele en klementin. Og kjenne på takknemligheten for at man bor i et flott land, der ingen sulter og sover på gata.

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Den holdningen som florere blandt mange, om at man bare kan ta seg sammen også "pift" er alle problemer borte gir en ganske stor tilleggesbelastning for mange fattige. Å se hvordan man blir "sablet ned" om man prøver å være ærlig om det. For det er jo så jævla enkelt, man bare fikser litt her og ordner litt der og bor i campinghytte og smiler og er glad. Så blir jula flott og man kan dele en klementin. Og kjenne på takknemligheten for at man bor i et flott land, der ingen sulter og sover på gata.

Men mener du man skal gjøre? Ikke kreve noe an enkeltindividet, kun av systemet?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Men mener du man skal gjøre? Ikke kreve noe an enkeltindividet, kun av systemet?

Problemet er jo ofte at når/om man havner litt utpå, og i systemet, så er man ikke akkurat der at man nødvendigvis er alt for ressurssterk. Da ER det ikke enkelt å stå i det.

Ikke når man skifter kontaktperson på NAV flere ganger i året, ikke klarer ta de telefonene som trengs, skaffe alle dokumenter, sette seg inn i lovverket osv.

Vi er heldige som har det velferdssystemet vi har, men det betyr ikke at det er enkelt å være et menneske i dette systemet alltid.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Den holdningen som florere blandt mange, om at man bare kan ta seg sammen også "pift" er alle problemer borte gir en ganske stor tilleggesbelastning for mange fattige. Å se hvordan man blir "sablet ned" om man prøver å være ærlig om det. For det er jo så jævla enkelt, man bare fikser litt her og ordner litt der og bor i campinghytte og smiler og er glad. Så blir jula flott og man kan dele en klementin. Og kjenne på takknemligheten for at man bor i et flott land, der ingen sulter og sover på gata.

Det er vel ingen som har sagt at det er enkeltpenkelt. Eg har i alle fall vore tydeleg på at eg skjønner at denne personen (og andre fattige) er i ein kjip situasjon.

Samtidig er det ein tendens til at folk som ikkje er i stand til å forsørge seg sjølv, forventer same levestandarden som folk som arbeider og tener penger sjølv. Og det reagerer negativt på. Denne bloggen er full av eksempler på dette: "Stakkars ungene mine som må gi faren sin hjemmelaga farsdagsgave" og "Stakkars ungene mine som får tilbud om å feire jul i ei campinghytte". Det er ikkje fett å leve på sosialstønad og trygd, det trur eg ingen har problem med å forstå. Men det er ein kravmentalitet i det at ein som fattig og hjelpetrengande skal ha ei rekke luksusgoder og derfor ikkje tar imot det tilbodet ein får.

Mykje av problemet i dette tilfellet, er gammal forbruksgjeld. Det kjem fram i eit tidleg blogginnlegg. Statens innkrevingssentral trekk ei viss prosentdel av trygda før ho blir utbetalt. Dette er sjølvforskuldt. Sjukdom er ikkje sjølvforskuld, men det å opparbeide seg denne typen gjeld, er det. Og personleg gjeld er ein av dei tinga NAV ikkje betaler for deg. Og det skulle vel eigentleg bare mangle!

Vi kan heilt klart diskutere relativ fattigdom. Men eg meiner likevel at ein må skilje mellom å ha slik at ein klarer seg og å ha alt det alle andre har. Viss ein ikkje har slik at ein klarer seg, er ei campinghytte og eit heimeteikna kort i farsdagspresang godt nok!

[rine]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Samtidig er det ein tendens til at folk som ikkje er i stand til å forsørge seg sjølv, forventer same levestandarden som folk som arbeider og tener penger sjølv. Og det reagerer negativt på. Denne bloggen er full av eksempler på dette: "Stakkars ungene mine som må gi faren sin hjemmelaga farsdagsgave" og "Stakkars ungene mine som får tilbud om å feire jul i ei campinghytte". Det er ikkje fett å leve på sosialstønad og trygd, det trur eg ingen har problem med å forstå. Men det er ein kravmentalitet i det at ein som fattig og hjelpetrengande skal ha ei rekke luksusgoder og derfor ikkje tar imot det tilbodet ein får.

!

Enig. Det må være noen fordeler med å jobbe, tror jeg. Nå er det jo slik at for mange av oss gir det en viss mening i livet og en tilfredsstillelse, men det er sikkert mange som ikke føler at jobben er det helt store. Skiller det da noen usle tusenlapper på trygd og full jobb, (noe som for mange er fakta) skjønner jeg godt at veien til NAV blir kort.
Dette ble kanskje litt på siden, poenget var bare at jeg er enig med bai at man nesten ikke kan forvente seg et luksusliv når man utelukkende lever på statens regning. Det er ganske mange som lever på egen regning som langt ifra har noe luksusliv heller.
Når det er sagt. Jeg har lest flere ganger at "man må ha god helse for å bli syk i Norge" og slik tror jeg dessverre det er. Å finne fram i NAV krever litt ressurser, og det er gjerne lang ventetid også. Jeg tenker at vi rett og slett har for mange ytelser vi har rett på i dette landet og at NAV bruker utrolig mye ressurser på å saksbehandle og utbetale småsummer til folk som fint hadde klart seg uten. Jeg har også inntrykk av at det er de som kunne klart seg best uten pengene som har ork til å "stå på krava" slik at de får det de tross alt har rett på. Jeg mener at NAV-systemet burde vært lagt om, færre ytelser til alle oss som ikke trenger og mer hjelp og støtte til de av oss som faktisk ikke har muligheten til å klare noe selv. Jeg tror ikke at Pappatilto er i denne kategorien.

[Mrs. S]

Jeg tror ikke at alle som har sympati for han gir han penger, så han blir neppe millionær. Et støtteinnlegg på FB betyr ikke automatisk at folk har overført penger. La folk gi han noen kroner, har de råd og lyst til det, så er det deres sak hva de bruker pengene på. Om det er å fly hjem en skadet uten reiseforsikring, eller noen som har brent seg på forbrukslån.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Hvor går grensen for selforskylt?
Det aller meste som går galt kunne jo på et eller annet tidspunkt vært forhindret.
Yrkesskade? Skulle valgt et annet yrke vøttu.
Kols? Slutt å røyk og begynn å trene.
Idrettskade? Ja, da kan du i allefall skylde deg selv !
Bekkenvondt? Skulle kanskje ikke fått så mange barn da...
Fødselsskader? Ja, det visste du at var en risiko

Vi bor nå i et land der det er ganske kjipt å være fattig, og særlig om man er russurssvak. For her har man jo alle muligheter til å "skjerpe" seg ut av fattigdom. Det er bare å spise løk og bønner, arve tøy og bo billig. Og få seg en liten jobb. Alle har jo en restarbeidsevne...

En del av dere lever i en drømmeverden. Det FUNKER ikke sånn!!!!

Jeg tror ikke det er så mange på FP som mener at helseproblemer ikke er noe man skal få hjelp til. Uavhengig av bakgrunn for sykdom og uavhengig av egen økonomi. Det vi diskuterer av og til, er i hvilken grad ulike diagnoser egentlig mest er egenfølte og subjektive problemer, og om de da skal gi grunnlag for å la verdensbestelandåboi betale fremfor at de det gjelder skal måtte shake it off og gå på jobb. I dette tilfellet fikk såvidt meg bekjent Pappatilto helsehjelp.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

I den virkelige verden er unga alergiske mot løk, NAV bruker 8 mnd på å avslå søknaden om bostøtte, huseier pusser Hells Angels på deg for å få deg til å flytte, det er ingen steder å flytte, for ingen vil leie ut til sosialklienter, det finnes ingen jobb å få og den lille restarbeidsevnen du har går med på å sloss mot et system som ikke er laget for å tilpasses mennesker.

Og atpåtil skal man sloss mot skammen over å være fattig, og det er man jo bare om man er dum og lat i verdens rikeste land....

Dette må da være ekstreme tilfeller? Jeg er enig med Rine i at det er for mange som kan søke om stønad om alt mulig. Systemet blir så komplisert at det blir uoversiktlig for de som virkelig trenger hjelp til å ha en OK hverdag. Mer enn jeg trenger bidragsordningen for kvisemedisiner på hvit resept eller svogeren min trenger støtte for datterens matallergi. Jeg synes det er fair at det lønner seg å ha en jobb, og så synes jeg at når man passivt mottar støtte bør man innse at noen omprioriteringer er nødvendig. Å være fattig fordi man betaler på gammel moro, er høyt oppe på min liste over "skyld deg selv", beklager.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Den holdningen som florere blandt mange, om at man bare kan ta seg sammen også "pift" er alle problemer borte gir en ganske stor tilleggesbelastning for mange fattige. Å se hvordan man blir "sablet ned" om man prøver å være ærlig om det. For det er jo så jævla enkelt, man bare fikser litt her og ordner litt der og bor i campinghytte og smiler og er glad. Så blir jula flott og man kan dele en klementin. Og kjenne på takknemligheten for at man bor i ehttps://www.fotoadmin.no/webapi/store/thumb?year=831C0096-4ED2-4D51-AECC-274CCFA71BFD&order=D8084307-8E59-48BE-9984-F4E1DD47654A&cid=E6AB214C-0143-43ED-9BA5-B8E12A6298CD&motive=1t flott land, der ingen sulter og sover på gata.

Man bør i det minste ta inn over seg årsaken til at det ble sånn, og å legge noen planer fremover. Ikke bare sitte og kjenne på at verden er urettferdig og NAV er dumme. Klart det er kjipt, og kanskje allermest for ungene, men altså hvem skal gjøre noe med det, hvis man ikke tar tak i det selv?