Å undervise barna selv

[Toffskij]

Jeg ville aldri undervist barna hjemme i den forstand at jeg tok dem ut av skolen. Sånn som Norge er, mener jeg at det er å ta ungene ut av samfunnet i uakseptabel grad. De skal gå på skolen for å lære seg å fungere i gruppesituasjoner med mange forskjellige mennesker, de skal lære å samarbeide, vente på tur, oppleve prioritering av manges interesser på en gang i praksis. Det oppfatter jeg som helt nødvendig.

Rent faglig ville jeg og mannen vært fint i stand til å undervise ungene i alle fag i hvert fall ut barneskolen, etter det ville jeg nok ønsket en mer kompetent realfagslærer for dem. Om vi hadde hatt samme tid til rådighet, ville vi også uten tvil kommet mye lenger med dem enn skolen har, særlig i språkfagene (der hovedkompetansen vår ligger).

Jeg synes ikke det er galt at de har kommet kortere enn de ville kommet om vi hadde undervist dem selv, det mener jeg er en nødvendig konsekvens av gruppeundervisningssituasjonen. Jeg synes derimot alle barn fortjener å få noe faglig utbytte av hver skoledag, og jeg synes ikke alltid det er sånn.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg ville aldri undervist barna hjemme i den forstand at jeg tok dem ut av skolen. Sånn som Norge er, mener jeg at det er å ta ungene ut av samfunnet i uakseptabel grad. De skal gå på skolen for å lære seg å fungere i gruppesituasjoner med mange forskjellige mennesker, de skal lære å samarbeide, vente på tur, oppleve prioritering av manges interesser på en gang i praksis. Det oppfatter jeg som helt nødvendig.

Rent faglig ville jeg og mannen vært fint i stand til å undervise ungene i alle fag i hvert fall ut barneskolen, etter det ville jeg nok ønsket en mer kompetent realfagslærer for dem.

Det første du skriver der er jeg veldig enig i.

Når det gjelder å undervise ut barneskolen: Mannen min og jeg dekker til sammen de fleste skolefag, og kan mye av det de skal igjennom på barneskolen. Men f.eks. i matematikk - der vi begge er gode - tror jeg at jeg måtte brukt mye tid på hvordan jeg skulle lært bort f.eks. grunnleggende tallforståelse, og jeg vet ikke om jeg kunne gjort det godt uten å tatt videreutdanning.

[m^2]

Tja, kunnskapsmessig kan jeg vel alt jeg skulle lært fra meg isåfall, i det minste. Og jeg kan fint lese meg gjennom kompetansemålene i læreplanen for de forskjellige trinnene og legge en plan for hva som må læres inn. Så hvis det bare hadde vært å blåkopiere kunnskapen over hadde det jo ikke vært noen sak.
Men så stopper det - jeg har ikke den pedagogiske og metodemessige kompetansen.
Lærerne til lillegutt har knallkompetanse, det merker jeg hele tiden - de kan så mye og har så mye erfaring, det gjelder egentlig alle lærere han har hatt. Spes.pedene har vært mer varierende (eller da er det vel helst de som ikke hadde spes.ped-utdanning som sådan men ble satt til å fungere i rollen som var mest varierende for å si det sånn)

Ta bare en så "enkel" ting som lesing og skriving. Jeg trodde det bare var å sette seg ned, lære seg bokstaver også vips sitter lesingen, sant, også følger skrivingen nærmest automagisk etter? Les for barnet ditt hver kveld, lek med bokstaver og tadaaaa!
Men det er det jo ikke. Det er jo en lang prosess med mange viktige skritt man skal innom, lydering og bokstavering og sammentrekking og ordbilder og stavelser og endinger og gudene vet hva. En riktig rekkefølge å gjøre ting i for at det skal gå så greit som mulig.
For noen barn går dette greit, for andre går det ikke fullt så greit og da er det jo veldig greit å faktisk kunne noe om innlæringsprosessen da. Sånn annet enn at man selv kan lese og skrive

Det samme gjelder forsåvidt andre fag også, begrepsinnlæring, metodeinnlæring, lure måter å tilnærme seg fag på og ikke fullt så lure måter.