Hva slags kvinne eller mann er du?

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Har du personlig opplevd begrensninger ut fra kjønn?

Jeg er kjønnsdelt oppdratt på gård, der jeg lærte "inne-jobber" og broren min "ute-jobber". Så jeg har aldri kjørt traktor, for det var for gutter da jeg var lita. Når jeg ble så gammel at jeg så forskjellene og sa til faren min at jeg ville kjøre traktor, så fikk jeg beskjed om at det var bare å gå ut og gjøre det. Jeg var ikke tøff nok til å tørre det på egenhånd.
Men jeg kjørte jo bil da, lært av mor mi.

Den kjønnsdelte oppveksten har gjort meg veldig bevisst seinere, og jeg har derfor alltid vært rødstrømpe og feminist og tør å si det høyt. Når klassevenninner på ungdomsskolen drømmende sa "når jeg blir gift håper jeg at jeg får en mann som hjelper meg med husarbeidet" (husk at jeg vokste opp i bygde-Norge på syttitallet), så sa jeg "hvis jeg gifter meg, så skal jeg gjøre min halvdel av husarbeidet".

Begrensninger ellers? Hm, det må jeg tenke litt på. Jeg har ihvertfall opplevd menn (gutter) som har blitt snurt og fornærma når jeg har vært så frekk "å ta mellomlederjobben fra dem". (Herlighet, vi søkte, jeg fikk den.) Var jo interessant å bli sjefen ders da, kan man si.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg er kjønnsdelt oppdratt på gård, der jeg lærte "inne-jobber" og broren min "ute-jobber". Så jeg har aldri kjørt traktor, for det var for gutter da jeg var lita. Når jeg ble så gammel at jeg så forskjellene og sa til faren min at jeg ville kjøre traktor, så fikk jeg beskjed om at det var bare å gå ut og gjøre det. Jeg var ikke tøff nok til å tørre det på egenhånd.
Men jeg kjørte jo bil da, lært av mor mi.

Den kjønnsdelte oppveksten har gjort meg veldig bevisst seinere, og jeg har derfor alltid vært rødstrømpe og feminist og tør å si det høyt. Når klassevenninner på ungdomsskolen drømmende sa "når jeg blir gift håper jeg at jeg får en mann som hjelper meg med husarbeidet" (husk at jeg vokste opp i bygde-Norge på syttitallet), så sa jeg "hvis jeg gifter meg, så skal jeg gjøre min halvdel av husarbeidet".

Begrensninger ellers? Hm, det må jeg tenke litt på. Jeg har ihvertfall opplevd menn (gutter) som har blitt snurt og fornærma når jeg har vært så frekk "å ta mellomlederjobben fra dem". (Herlighet, vi søkte, jeg fikk den.) Var jo interessant å bli sjefen ders da, kan man si.

Jeg vokste også opp på 70 tallet (-69 modell), og det er litt interessant å lese det du skriver, pluss at jeg blir litt nysgjerrig på hvordan ting hadde vært om jeg hadde brødre.

Jeg er yngst av tre søsken. Jenter alle tre, og det er 8 år som skiller meg og de to søstrene mine.

Det jeg husker fra oppveksten var egentlig det motsatte av det du sier her. Vi jentene måtte selvfølgelig hjelpe til inne med husarbeid og matlaging, men det var liksom en naturlig del av bedriften familien. Det var kvinnfolkarbeid, om noe vi gjorde helt naturlig, mens pappa satt i sofaen med pipa si, eller holdt på med "manneting".

Som sagt så var dette en naturlig del av hverdagen, og slettes ikke noe jeg så på som å "hjelpe til". Derimot så var det andre oppgaver som jeg så på som akkurat det, og det var de oppgaver pappa la på meg og mine søstre. Det var da det som den gang var typiske manneting. Snømåking, gressklipping, hjelpe til med vedhugging og stabling, tømme utedoen (grøss), vaske bil etc.

Når det kom til slike ting, så var ikke pappa særlig kjønnsorientert. Da var det snakk om at vi unger måtte hjelpe til, og det under hans strenge overvåkning.

Jeg vet ikke hvor mange favner ved jeg bannet meg gjennom i ung alder, og jeg sverget på at jeg aldri skulle ta i en vedkubbe når jeg en gang "slapp fri".

Jeg følte den gang at han påla meg oppgaver som var altfor store for meg, både ut fra alder og delvis kjønn. I tillegg til at han hadde den geniale oppfatningen om at mine søstre var en person (de er tvillinger), og dermed ga han meg de samme oppgavene og mengdene som de fikk, uten å se det at de var to, mens jeg slet livet av meg alene.

Jeg har mange ganger tenkt på hvor todelt pappa egentlig var der han satt og ikke løftet en finger når det var snakk om husarbeid og mat. Han hadde sin klare oppfatning om hva som var kvinnfolk- og mannfolkarbeid, bortsett fra når han trengte hjelp da...

Men ok, jeg evner i dag å se ting fra hans side også. Han var tross alt den eneste hanen i flokken. Vi var tre barn som da er jenter, mamma, min mormor og han. (mormor bodde hos oss halve året). Skulle han ha hjelp, så måtte det jo bli en dame liksom.

Den dag i dag så ser jeg bare positivt på det at jeg måtte ta mine tak innen forskjellige områder. Det har gjort meg til et menneske som kan, og tør, ta tak i ting som jeg egentlig vokste opp til å tro var manneoppgaver. I tillegg til oppgavene jeg fikk så måtte jeg også finne løsninger selv, om jeg sto fast, og det har gjort meg ganske så selvstendig. (hadde jeg fått en oppgave så forventet han at den skulle gjøres uten noe mas, og om jeg sto fast på noe så var det mas. Dermed måtte jeg løse floken selv) Noe som igjen falle min familie i dag til gode, all den tid jeg er gift med en som jobber i Nordsjøen. Jeg klarer det meste selv, fordi jeg både kan og tør.

Jeg har mange ganger fundert på hvordan jeg ville vært i dag om jeg hadde en bror i oppveksten. Slik jeg kjenner pappa, så ville nok alle "mannfolkjobbene" falt på en evt bror, og jeg ville vokst opp med at kvinnfolk hører til på kjøkkenet.

[Madicken]

Feminin, tøff, snill, og utpreget handy storesøster og altmuligkvinne. Jeg fleiper med det meste, også kjønn, grupperinger og kjønnsroller, men har helt klare grenser for når spøken slutter og alvoret begynner. Og dette med
(stereotype) kjønnsroller kan absolutt være en svært alvorlig sak for meg som jeg ville brukt mye energi på å forsvare meningene mine i.

[mkj]

Til tross for at jeg ikke fant Biltematråden det grann provoserende, så vil jeg absolutt si at jeg ikke er så veldig 'kvinnelig'. Jeg er først og fremst meg. Knytter meg mest til menn, med vennskap. Dør også litt inni meg hvis det er sånne mammagreier.

Frittalende, litt lat, skarpt hode, ujålete (henger sammen med litt lat). Tjener mer enn mannen min, og han gjør mest av henting, bringing og matlaging. Ingen av oss snekrer, har vi bruk for det, betaler vi noen for å gjøre det.