Sv: Gratis medisin til barn
Opprinnelig lagt inn av Katta, her.
Ja, Billa, jeg er helt enig med deg der. Akkurat det med diabetikere skjønner jeg faktisk poenget med, det var bare en anekdote. Og jeg har sett mange med bæreposer med medikamenter som de distribuerer videre til slekta.
Men det som virkelig frustrerer meg er nok spesifikt for barnemedisin. Det er veldig få sykdommer som omfattes av blåreseptforskriften, vi har mange syke unger som er en av 5-10 i landet med sin tilstand. Og som dermed selvfølgelig ikke omfattes av noe punkt i forskriften. Og som må ha medisiner som legemiddelfirmaene ikke gidder registrere i lille Norge fordi det ikke lønner seg og som vi dermed må importere og evt spesialprodusere miksturer av.Så må vi da selvfølgelig søke om å få medikamentet inn i landet og vi må søke om å få det dekket. Og medikamenter som er i fritt bruk til voksne må også søkes om fordi det ikke er noe vedtak for den aktuelle lidelsen for barn. Det blir veldig mange slike søknader. Og når man da blir møtt av saksbehandlere som nærmest misforstår med vilje, sender vrange svar tilbake, ber om mer dokumentasjon når det de egentlig mener er "jeg aner ikke hva du egentlig prøver å få til her" eller man blir møtt med "diagnoselisten er uttømmende og diagnosen står ikke på listen" så blir man litt halvgal. Der går det veldig, veldig mange arbeidstimer. Og jeg skjønner det er vanskelig. Det blir bare ikke mindre frustrerende av den grunn.
Jeg er helt enig i frustrasjonen over firkantede saksbehandlere, og har mange ganger forsøkt å ta en telefon til riktig etat på vegne av både foresatte og pasienter. Det å bli slått i hodet med saksbehandlingstid og paragrafer gjør også at jeg av og til må puste med magen og virkelig prøve å "forstå" den jeg snakker med. Senest i går hadde jeg en runde med SLV vedr et uregistert preparat, og i følge mine kollegaer hadde jeg både skiftet ansiktsfarge og stemmeleie i løpet av samtalen 
__________________
Mvh Billa
***If you bungle raising your children, I don't think whatever else you do well matters very much*** Jacqueline Kennedy Onassis
|