Klatre på skulpturer?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av FruLarsen, her.

Helt opp til deg å gjøre det på den måten, ikke sånn jeg har oppdratt datteren min, men hver sin måte å gjøre ting på!

Jeg er nok litt mer alt til sin tid, og at barn ikke nødvendigvis MÅ balansere, klatre, klyve, hoppe, ramle ned, leke ikke-tråkke-på-strekene og generelt utfordre seg selv, balansen sin og tidvis sine foreldres tålmodighet hvor det enn måtte være og i full offentlighet..

Jepp, jeg oppdrar åpenbart mine til hensynsløse tølpere, mens dine blir dannede små medborgere.



Seriøst: jeg tar selvsagt ikke til orde for noe "he-he, barn er barn, det er jo bare koselig om de løper opp og ned midtgangen i kirken i cherrox under begravelsen"-oppdragelse. Men jeg får helt hetta av den franske "barna spaserer pent og sitter pent og står pent og når de skal leke så gjøres det på lukkede, sterile og 100% EU-godkjente lekeplasser, mens foreldrene titter på"-modellen. Jeg syns det er tragisk at det er et gigantisk marked for hoppeloppeland, klatreparker undzuweiter, der barna altså skal få utfordre seg fysisk på en nøye tilmålt tid. Når de fysisk sett faktisk trenger å gjøre det veldig mage timer hver eneste dag, der anledningene byr seg: fortauskanter, steiner, streker å hoppe mellom, klatretrær, trapper å hoppe jamsides hopp i...

Jeg syns det er fantastisk fascinerende hvordan barns lek nesten alltid er konstruktiv og trener dem på noe de trenger: putting og sortering, rolleleker, og altså leker som hver dag hjelper dem å bygge muskler, balanse, fleksibilitet og kondisjon for å vokse seg sterke. Og det er altså ikke nok med "designated play time". De trenger dette hele tiden.

Det krever selvsagt ikke at de skal kunne klatre på statuer, heldigvis bor vi i et land rikt på trær og steiner og kanter og murer og lange strekk der det er helt trygt å beinfly om kapp, men jeg reagerer veldig på at de skal leke på lekeplasser og klatre i klatrevegger og that's it.

[FruLarsen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jepp, jeg oppdrar åpenbart mine til hensynsløse tølpere, mens dine blir dannede små medborgere.

Det krever selvsagt ikke at de skal kunne klatre på statuer, heldigvis bor vi i et land rikt på trær og steiner og kanter og murer og lange strekk der det er helt trygt å beinfly om kapp, men jeg reagerer veldig på at de skal leke på lekeplasser og klatre i klatrevegger og that's it.

Nå har jeg bare et barn, og ja, hun er en dannet verdensborger, en reflektert ung dame på snart tolv år som ikke har fått gjøre akkurat som hun vil når hun vil det. Det betyr selvfølgelig ikke at hun kun har lekt på lekeplasser og klatret i klatrevegger. Men jeg irriterer meg ofte over andres barn, og har passet på at mitt barn ikke skal irritere og være til minst sjenanse for andre mennesker som ikke syns hun er den absolutt med bedårende skapning her på jord...

Jeg syns det er helt greit at du har din måte å være mor på, og at jeg har min måte! Jeg er på ingen måte en pedagogisk mønster-mor, men jeg har en datter som ser opp til meg, forteller meg hemmeligheter og som en sjelden gang slamrer med dører og "hater meg".. Det blir nok ikke mindre av det siste i årene som kommer, men jeg er forberedt på at hun fortsatt ikke kan få gjøre akkurat hva hun vil akkurat når det faller henne inn.
En ting foreldre må være flinke til er å si nei, og mene det!