Sv: Klatre på skulpturer?
Opprinnelig lagt inn av FruLarsen, her.
Helt opp til deg å gjøre det på den måten, ikke sånn jeg har oppdratt datteren min, men hver sin måte å gjøre ting på! 
Jeg er nok litt mer alt til sin tid, og at barn ikke nødvendigvis MÅ balansere, klatre, klyve, hoppe, ramle ned, leke ikke-tråkke-på-strekene og generelt utfordre seg selv, balansen sin og tidvis sine foreldres tålmodighet hvor det enn måtte være og i full offentlighet..
Jepp, jeg oppdrar åpenbart mine til hensynsløse tølpere, mens dine blir dannede små medborgere. 
Seriøst: jeg tar selvsagt ikke til orde for noe "he-he, barn er barn, det er jo bare koselig om de løper opp og ned midtgangen i kirken i cherrox under begravelsen"-oppdragelse. Men jeg får helt hetta av den franske "barna spaserer pent og sitter pent og står pent og når de skal leke så gjøres det på lukkede, sterile og 100% EU-godkjente lekeplasser, mens foreldrene titter på"-modellen. Jeg syns det er tragisk at det er et gigantisk marked for hoppeloppeland, klatreparker undzuweiter, der barna altså skal få utfordre seg fysisk på en nøye tilmålt tid. Når de fysisk sett faktisk trenger å gjøre det veldig mage timer hver eneste dag, der anledningene byr seg: fortauskanter, steiner, streker å hoppe mellom, klatretrær, trapper å hoppe jamsides hopp i...
Jeg syns det er fantastisk fascinerende hvordan barns lek nesten alltid er konstruktiv og trener dem på noe de trenger: putting og sortering, rolleleker, og altså leker som hver dag hjelper dem å bygge muskler, balanse, fleksibilitet og kondisjon for å vokse seg sterke. Og det er altså ikke nok med "designated play time". De trenger dette hele tiden.
Det krever selvsagt ikke at de skal kunne klatre på statuer, heldigvis bor vi i et land rikt på trær og steiner og kanter og murer og lange strekk der det er helt trygt å beinfly om kapp, men jeg reagerer veldig på at de skal leke på lekeplasser og klatre i klatrevegger og that's it.
__________________
Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel
|