Å gå tomt for knær ...

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg har bare positive erfaringer med det offentlige, men synes det blir litt underlig å illustrere problemene med det private kontra det offentlige ved hjelp av helseforsikringspasientene som presser andre (barn) til å vente lenger. Vi har hatt 8 år med en regjering med FLERTALL. De har kunnet gjøre som de ville på alle områder, og så har vi altså endt opp med en løsning hvor stadig flere bruker private løsninger på noe som egentlig skulle være et helseNorge med flat struktur, likhet for alle uansett lommebok.

Selvsagt bruker arbeidsgivere penger på sine ansatte. Det koster å ha folk gående på sykmelding. Kompetanse forsvinner og vi vet, at jo lenger du er borte fra jobben, jo mindre sannsynlig er det at du kommer tilbake. Det å ha helseforsikring i kontrakten, er dessuten et gode, på samme måte som telefon og avis. En trygghet om du vil. Nettopp fordi det i dag kan hende at du må stå litt for lenge i en eller annen kø på grunn av kapasitetsmangel.

Men, nå snakker jo Støre om å forlenge arbeidsdagen på sykehusene ganske kraftig, så da henter han vel inn noe av køene allikevel...

Jeg synes ikke det er noen underlig illustrasjon, poenget er at prioriteringene i det private følger en helt annen logikk enn i det offentlige, og det er det viktig å være klar over når man argumenterer for å omdisponere offentlige helsebudsjetter til det private.

Ellers er det vel egentlig i historisk riktig arbeiderpartiånd med store fordeler for fagorganiserte. Jeg vet ikke engang hva jeg skal stemme i valget, så jeg argumenterer hverken med høyresiden eller venstresiden sånn sett, men jeg synes at det bildet som ofte tegnes i media er vel enkelt. Og så tar jeg det rimelig med ro i forhold til muligheten til å utvide arbeidsdagen på sykehus helt uten videre. Det blir en forhandlingssak, det lar seg ikke uten videre bestemmes. Noen så nemlig dette komme da de forhandlet tarriffavtalen i 2001.