Spinnoff: dyre klassearrangement

[banana]

Jeg synes det er helt greit, og hyggelig. Det vil aldri være alle som blir med og dermed er det greit for de som ikke kan bli med også. Synes jeg. Jeg synes det var et hyggelig initiativ og i og med at så mange hadde snakket om det på forhånd synes jeg at det inkluderende initiativet ved å informere / invitere alle veier tyngre enn det ekskluderende i at arrangementet er dyrt. Barn tåler å høre at vi kan ikke / prioriterer ikke osv. Hvis man synes det blir for dyrt å ha med lillebroster og mor og/eller far også kan man sende ungen med en venn(inne) i klassen og dennes mor/far, jeg hadde i allefall glatt tatt med en eller tre andre unger hvor foreldrene ikke kunne eller ville prioritere men hadde råd og lyst til at barnet kunne bli med. Man kan både si nei og man kan tenke løsninger. Begge deler er greit.

Jeg synes personlig at man ikke må gjøre ting altfor komplisert og være så redde for å såre noen at vi ikke tør å ta et eneste initiativ.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg synes det er helt greit, og hyggelig. Det vil aldri være alle som blir med og dermed er det greit for de som ikke kan bli med også. Synes jeg. Jeg synes det var et hyggelig initiativ og i og med at så mange hadde snakket om det på forhånd synes jeg at det inkluderende initiativet ved å informere / invitere alle veier tyngre enn det ekskluderende i at arrangementet er dyrt. Barn tåler å høre at vi kan ikke / prioriterer ikke osv. Hvis man synes det blir for dyrt å ha med lillebroster og mor og/eller far også kan man sende ungen med en venn(inne) i klassen og dennes mor/far, jeg hadde i allefall glatt tatt med en eller tre andre unger hvor foreldrene ikke kunne eller ville prioritere men hadde råd og lyst til at barnet kunne bli med. Man kan både si nei og man kan tenke løsninger. Begge deler er greit.

Jeg synes personlig at man ikke må gjøre ting altfor komplisert og være så redde for å såre noen at vi ikke tør å ta et eneste initiativ.

Hvordan kan du vite at det er greit for dem som ikke kan? Man vet jo ikke om de fleste skal og man vet ikke om barna som ikke kan virkelig hadde hatt lyst.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Hvordan kan du vite at det er greit for dem som ikke kan? Man vet jo ikke om de fleste skal og man vet ikke om barna som ikke kan virkelig hadde hatt lyst.

Jeg mener ikke at det nødvendigvis kjennes helt greit for ungene, men at det er slike ting som (i mine øyne) bør være greit å håndtere for foreldre og barn i samarbeid. Jeg synes i allefall at mine barn må lære seg at de ikke kan alt som andre kan, selv om mange / de fleste kan. Det kan være mange grunner til det, økonomi, verdivalg, interesser osv. Når 7 av 12 skal så er det 5 av 12 som ikke skal. Det er ikke akkurat slik at man er den eneste som ikke skal da, og da bør det være akseptabelt. Det vil aldri være slik at alle blir med på noe slikt.

[Hyacinth]

Bomull, det er litt forskjell på 50 kr og 500 kr.

[Drømmedama]

Nettopp! Og det er i realiteten 1000 kroner det er snakk om her, så lenge opplegget er at mor og datter går sammen.

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Bomull, det er litt forskjell på 50 kr og 500 kr.

[noen]

For en del foreldre er det vel dyrt nok å kunne sende barna i bursdager pga. gavekjøp. Å lage arrangementer i tillegg som koster penger, er kanskje ikke så lurt? Vi hadde klassemiddag for litt siden og selv om betalingen for den kun skulle dekke kostandene for maten, er det kanskje greier at man på slike arrangementer tar med egen mat. Dette må jeg tenke litt på.

[Bomull]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Bomull, det er litt forskjell på 50 kr og 500 kr.

Ja, det er jeg da fullstendig klar over! Min erfaring er allikevel at selv 50,- kan være nok til at flere ikke kan. I vår klasse har vi til og med invitert med at ting koster slik eller sånn, men "betal hvis du kan" - så alle får muligheten. Men det blir jo vanskelig når det er privat og ikke i regi av skolen selvsagt. Og noen vil sikkert føle seg tråkket på tærne av det også; "tror de ikke vi har råd eller??". Det blir vanskelig uansett.

Men igjen; dette var et privat initiativ og ikke bare "dette har vi lyst til", men "vi har allerede billetter, er det noen flere som kanskje vil være med?". Det er da bare hyggelig. Men det er klart, det er alltid noen som vil føle seg ekskludert, er mitt poeng. Man har forskjellige ønsker, interesser, verdier og muligheter - sånn er det bare.

Jeg ville blirr glad for en slik mail, selv om det i dette tilfellet ikke ville vært aktuelt å bli med. Årsaken til det er igrunnen irrelevant. Men meg om dét.

Vi har forøvrig ikke dårlig råd, men jeg har allikevel fortalt barna mine at vi ikke alltid kan gjøre slik eller sånn fordi det koster for mye penger altså.

Nei, jeg vet ikke, det er veldig veldig vanskelig, for det er selvsagt noen som ikke har ei krone til overs, og jeg er samtidig veldig opptatt av å inkludere. Vi har nok et ekstra fokus på sosialisering i vår klasse pga. en del problemer, så vi forsøker å etablere et godt miljø så godt vi kan med å finne på ting som ikke skolen står i regi av.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg mener ikke at det nødvendigvis kjennes helt greit for ungene, men at det er slike ting som (i mine øyne) bør være greit å håndtere for foreldre og barn i samarbeid. Jeg synes i allefall at mine barn må lære seg at de ikke kan alt som andre kan, selv om mange / de fleste kan. Det kan være mange grunner til det, økonomi, verdivalg, interesser osv. Når 7 av 12 skal så er det 5 av 12 som ikke skal. Det er ikke akkurat slik at man er den eneste som ikke skal da, og da bør det være akseptabelt. Det vil aldri være slik at alle blir med på noe slikt.

Jeg vet at det er veldig mye tøffere å være dem som stadig blir satt på valg. Det er de samme barna som gang på gang må lære seg at ikke de ikke kan selv om de fleste andre kan delta. Det er vanvittig stor forskjell for en unge å vite at han ikke kan være med fordi de skal noe annet/at det ikke passer enn at det er fordi familien ikke har økonomi til det.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg vet at det er veldig mye tøffere å være dem som stadig blir satt på valg. Det er de samme barna som gang på gang må lære seg at ikke de ikke kan selv om de fleste andre kan delta. Det er vanvittig stor forskjell for en unge å vite at han ikke kan være med fordi de skal noe annet/at det ikke passer enn at det er fordi familien ikke har økonomi til det.

Nemlig. En vestentlig forskjell, og det er flere som ikke ser den, som rett og slett mangler den innsikten.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg vet at det er veldig mye tøffere å være dem som stadig blir satt på valg. Det er de samme barna som gang på gang må lære seg at ikke de ikke kan selv om de fleste andre kan delta. Det er vanvittig stor forskjell for en unge å vite at han ikke kan være med fordi de skal noe annet/at det ikke passer enn at det er fordi familien ikke har økonomi til det.

Men det kan da være tusen andre grunner en økonomi til at man ikke drar? Jeg takket rett før jul nei til et tilsvarende opplegg på vegne av mine barn fordi vi ikke ville prioritere det fordi det gikk ut over andre ting som ikke har med økonomi å gjøre. Barna ville selvsagt dra - barn vil alltid mye mer enn det man i praksis kan - men om de blir litt skuffet er ikke det verdens undergang. Mine barn er skuffet fordi de får færre ting enn de fleste de kan sammenligne seg med. Hos oss er det et verdi-/forbruksvalg, ikke et økonomispørsmål. Ja de er skuffet, ja de føler seg litt annerledes, nei, de får ikke traumer av det.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Men det kan da være tusen andre grunner en økonomi til at man ikke drar? Jeg takket rett før jul nei til et tilsvarende opplegg på vegne av mine barn fordi vi ikke ville prioritere det fordi det gikk ut over andre ting som ikke har med økonomi å gjøre. Barna ville selvsagt dra - barn vil alltid mye mer enn det man i praksis kan - men om de blir litt skuffet er ikke det verdens undergang. Mine barn er skuffet fordi de får mindre ting enn de fleste de kan sammenligne seg med. Hos oss er det et verdi-/forbruksvalg, ikke et økonomispørsmål. Ja de er skuffet, ja de føler seg litt annerledes, nei, de får ikke traumer av det.

Men det er jo ikke dine barn vi snakker om her, de er de fattige barna. For ja, en del er nettopp fattige.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Men det kan da være tusen andre grunner en økonomi til at man ikke drar? Jeg takket rett før jul nei til et tilsvarende opplegg på vegne av mine barn fordi vi ikke ville prioritere det fordi det gikk ut over andre ting som ikke har med økonomi å gjøre. Barna ville selvsagt dra - barn vil alltid mye mer enn det man i praksis kan - men om de blir litt skuffet er ikke det verdens undergang. Mine barn er skuffet fordi de får færre ting enn de fleste de kan sammenligne seg med. Hos oss er det et verdi-/forbruksvalg, ikke et økonomispørsmål. Ja de er skuffet, ja de føler seg litt annerledes, nei, de får ikke traumer av det.

Da går jeg utifra at dere også er med på forskjellige typer arrangementer innimellom, når dere har tid, det vi snakker om er de barna som alltid faller utenfor fordi aktivitetene koster penger foreldrene ikke har.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Men det kan da være tusen andre grunner en økonomi til at man ikke drar? Jeg takket rett før jul nei til et tilsvarende opplegg på vegne av mine barn fordi vi ikke ville prioritere det fordi det gikk ut over andre ting som ikke har med økonomi å gjøre. Barna ville selvsagt dra - barn vil alltid mye mer enn det man i praksis kan - men om de blir litt skuffet er ikke det verdens undergang. Mine barn er skuffet fordi de får færre ting enn de fleste de kan sammenligne seg med. Hos oss er det et verdi-/forbruksvalg, ikke et økonomispørsmål. Ja de er skuffet, ja de føler seg litt annerledes, nei, de får ikke traumer av det.

Det er vanvittig stor forskjell på å være i en situasjon hvor man et så privilegert at man kan ta slike valg som verdivalg og å ikke ha mulighet til å velge.
Det merkes også hos ungene.
Jeg møter familier som opplever denne skammen og jeg tror ikke det er lett å sette seg inn i hvordan det oppleves å leve i en situasjon som består av at man permanent har dårlig økonomi og det ikke er mulighet til å velge.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Men det kan da være tusen andre grunner en økonomi til at man ikke drar? Jeg takket rett før jul nei til et tilsvarende opplegg på vegne av mine barn fordi vi ikke ville prioritere det fordi det gikk ut over andre ting som ikke har med økonomi å gjøre. Barna ville selvsagt dra - barn vil alltid mye mer enn det man i praksis kan - men om de blir litt skuffet er ikke det verdens undergang. Mine barn er skuffet fordi de får færre ting enn de fleste de kan sammenligne seg med. Hos oss er det et verdi-/forbruksvalg, ikke et økonomispørsmål. Ja de er skuffet, ja de føler seg litt annerledes, nei, de får ikke traumer av det.

Vi prøver - som dere - å leve miljøvennlig, noe som barna våre får merke i forhold til en del ting som vi dropper/velger bort. De har f.eks. vært på én flytur de siste seks år (i 2013). Men det å velge bort "eksotiske" reiser, opplevelser, gode klær og forskjellig utstyr osv. osv. fordi man ikke har råd blir noe helt annet. Flere med dårlig råd over tid har dessuten bakenforliggende grunner til den dårlige økonomien f.eks. kronisk sykdom, som gjør det vanskelig å kompensere for det man ikke har råd til. Vi gir barna andre typer og mer miljøvennlige opplevelser som f.eks. telturer/fjellturer som faktisk krever tid, overskudd og til en viss grad utstyr som koster penger (skikkelige klær, telt, sovepose, liggeunderlag, sekker osv), som en forelder med dårlig økonomi kanskje ikke kan få til. Våre barn er med på aktiviteter som ski, orientering og fotball som slettes ikke er gratis. Vi kan stikke på kino eller teater når vi har lyst.

At jeg hadde dårlig råd som student eller velger bort mye av miljøgrunner gir meg ingen følelse av hvordan det er å være forelder med dårlig råd over lengre tid. Det er en helt annen greie.

Når det er sagt, mener jeg alle bør føle et ansvar for å ikke være med på utstyrsjaget i forhold til barn og ungdom. Vi klarer det ikke alltid. Vi sendte f.eks. ungene på skidag på skolen med bra klær og utstyr (en del arvet, men det synes jo ikke). Det er mer enn type mobiltelefon som bidrar til dette.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg mener ikke at det nødvendigvis kjennes helt greit for ungene, men at det er slike ting som (i mine øyne) bør være greit å håndtere for foreldre og barn i samarbeid. Jeg synes i allefall at mine barn må lære seg at de ikke kan alt som andre kan, selv om mange / de fleste kan. Det kan være mange grunner til det, økonomi, verdivalg, interesser osv. Når 7 av 12 skal så er det 5 av 12 som ikke skal. Det er ikke akkurat slik at man er den eneste som ikke skal da, og da bør det være akseptabelt. Det vil aldri være slik at alle blir med på noe slikt.

Nei, men det finne flere enn vi aner som aldri, aldri kan bli med på noe som helst, for de har ikke råd til det. Hvor bursdagsgaven til en klassekamerat går ut over middagene. Mange tror disse ikke eksisterer i så stor grad noen skal ha det til, men det gjør de. Det er bare aldri disse foreldrene som tør å si noe på foreldremøtene.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg vet at det er veldig mye tøffere å være dem som stadig blir satt på valg. Det er de samme barna som gang på gang må lære seg at ikke de ikke kan selv om de fleste andre kan delta. Det er vanvittig stor forskjell for en unge å vite at han ikke kan være med fordi de skal noe annet/at det ikke passer enn at det er fordi familien ikke har økonomi til det.

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Nei, men det finne flere enn vi aner som aldri, aldri kan bli med på noe som helst, for de har ikke råd til det. Hvor bursdagsgaven til en klassekamerat går ut over middagene. Mange tror disse ikke eksisterer i så stor grad noen skal ha det til, men det gjør de. Det er bare aldri disse foreldrene som tør å si noe på foreldremøtene.

Men da har vi et ansvar med alle tingene vi omgir oss med også. iPader i fleng i huset, tv på hvert rom, nye klær hver eneste sesong selv om de gamle fint kan brukes enda osv. Jeg tror at dette gjør mye mer med de som har dårlig råd enn en enkelt godt ment og (i mine øyne) hyggelig og inkluderende invitasjon. Men vi har forskjellige meninger, og det er jo greit. Jeg ser den andre siden også, det er ikke det, men jeg vekter det annerledes enn dere gjør.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg mener ikke at det nødvendigvis kjennes helt greit for ungene, men at det er slike ting som (i mine øyne) bør være greit å håndtere for foreldre og barn i samarbeid. Jeg synes i allefall at mine barn må lære seg at de ikke kan alt som andre kan, selv om mange / de fleste kan. Det kan være mange grunner til det, økonomi, verdivalg, interesser osv. Når 7 av 12 skal så er det 5 av 12 som ikke skal. Det er ikke akkurat slik at man er den eneste som ikke skal da, og da bør det være akseptabelt. Det vil aldri være slik at alle blir med på noe slikt.

Det er himmelvid forskjell på å ikke være med på ting fordi det ikke passer eller fordi mora di ikke syntes det var en spesielt god ide og på ikke å være med fordi foreldrene dine ikke har råd.

[Drømmedama]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg mener ikke at det nødvendigvis kjennes helt greit for ungene, men at det er slike ting som (i mine øyne) bør være greit å håndtere for foreldre og barn i samarbeid. Jeg synes i allefall at mine barn må lære seg at de ikke kan alt som andre kan, selv om mange / de fleste kan. Det kan være mange grunner til det, økonomi, verdivalg, interesser osv. Når 7 av 12 skal så er det 5 av 12 som ikke skal. Det er ikke akkurat slik at man er den eneste som ikke skal da, og da bør det være akseptabelt. Det vil aldri være slik at alle blir med på noe slikt.

Det var 10 av 12 som gikk. Altså 2 av 12 som ikke var med. Uten at det egentlig er så viktig akkurat hvor mange som var med i Tjorvens klasse. Jeg mener rett og slett at 1000 kroner for å være med gjør at hele opplegget blir mer ekskluderende enn inkluderende.