Vårt lille land: Ønske om mer avansert matte

[Pebbles]

Jeg blir alltid irritert og vantro når man her på FP rister på hodet over at det oppleves traumatisk å bli grunnløst meldt inn til barnevernet. Selvfølgelig er dette en enorm belastning. Jeg blir kvalm og begynner å kaldsvette bare av tanken på at vi skulle får en telefon fra barnevernet med beskjed om at skolen/en nabo/ennellerannen hadde ringt dem med mistanke om at vi ikke klarer å ivareta barna våre.

Å innrømme/anerkjenne dette står på ingen måte i noe motsetningsforhold til å samtidig mene at folk ikke må la være å melde saker til BV i frykt for at de ta feil om det er sterke indikasjoner på at barn ikke har det bra, eller å være enig i at det eksisterer en underrapportering per i dag, og at det er et langt større problem enn enkeltmenneskers ubehag ved grunnlsøe rapporteringer.

Det er sjelden jeg er 100 % sikker i min sak om noe, men jeg hevder at det ikke finnes én eneste normalt god forelder som ikke hadde blitt vanvittig fortvilet over å få BV grunnløst på døra.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg blir alltid irritert og vantro når man her på FP rister på hodet over at det oppleves traumatisk å bli grunnløst meldt inn til Barnevernet. Selvfølgelig er dette en enorm belastning. Jeg blir kvalm og begynner å kaldsvette bare av tanken på at vi skulle får en telefon fra Barnevernet med beskjed om at skolen/en nabo/ennellerannen hadde ringt dem med mistanke om at vi ikke klarer å ivareta barna våre.

Er det noen som betviler at det oppleves traumatisk å bli meldt inn til barnevernet, eller at barnevernet starter en undersøking?

Det er jo ikke det det er snakk om i det hele tatt. Det er den negative mediedekningen rundt problemstillingen: "det er helt skrekkelig at skikkelige folk kan bli meldt til barnevernet! Og beviset for at det var helt unødvendig å melde dem, er at barnevernet ikke fant noe kritikkverdig. Så det så!".

Poenget er at slik mediedekning gjør det vanskeligere for folk å melde fra når man mistenker at ikke alt er helt som det skal. Og tanken på hvor fælt det er for skikkelige foreldre å få barnevernet på døra er jo akkurat det som holder folk flest igjen. "Tenk om det ikke er noe i det og jeg setter hyggelige folk i en så lei situasjon" er jo det som forhindrer sikkert 99 % av bekymringsmeldingene, ikke "Ja, det er jo opplagt at den ungen lider, men det gidder jeg ikke bry med med".

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Er det noen som betviler at det oppleves traumatisk å bli meldt inn til barnevernet, eller at barnevernet starter en undersøking?

Er det ikke? Da har jeg lest en hel haug med folk helt feil mange ganger.

Jeg skjønner godt poenget, Teofelia. Selvfølgelig er det problematisk at BV fremstilles på en veldig negativ måte, og det er veldig bekymringsfullt om det fører til at folk får høyere terskel for å ta kontakt med BV når det vi trenger er at folk får lavere terskel, spesielt ansatte i barnehage og skole. Jeg opplever at folk blir så ivrig etter å få fram dette (og det er jeg også) at man nærmest fnyser av den personlige belastningen det er for de som opplever å bli kontaktet av BV uten at det er noe galt. Dette blir noe som nærmest skal hysjes ned fordi man frykter at det å anerkjenne en slik belastning vil hindre folk å ta kontakt med BV når det trengs. Jeg synes sjelden alvorlige belastninger skal hysjes ned og bagatelliseres - selv når det i utganspunktet har en misjon.

Vi må tåle å bære muligheten for at vi ved å ringe inn en bekymringsmelding til BV kan påføre uskyldige mennesker smerte.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Er det ikke? Da har jeg lest en hel haug med folk helt feil mange ganger.

Jeg skjønner godt poenget, Teofelia. Selvfølgelig er det problematisk at BV fremstilles på en veldig negativ måte, og det er veldig bekymringsfullt om det fører til at folk får høyere terskel for å ta kontakt med BV når det vi trenger er at folk får lavere terskel, spesielt ansatte i barnehage og skole. Jeg opplever at folk blir så ivrig etter å få fram dette (og det er jeg også) at man nærmest fnyser av den personlige belastningen det er for de som opplever å bli kontaktet av BV uten at det er noe galt. Dette blir noe som nærmest skal hysjes ned fordi man frykter at det er anerkjenne en slik belastning vil hindre folk å ta kontakt med BV når det trengs. Jeg synes sjelden alvorlige belastninger skal hysjes ned og bagatelliseres - selv når det i utganspunktet har en misjon.

Jeg tenker at det er så opplagt at en barnevernsgransking er traumatisk at det ikke trenger noen videre utbrodering. Alle skjønner at det er vondt å bli gransket i kjernen av noe av det viktigste som definerer mange av oss: våre evner som foreldre. Og det siste man trenger er ytterligere fokus på hvor skrekkelig det er å bli gransket, nettopp for å ikke gjøre terskelen enda høyere for fremtidige bekymringsmeldinger.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg tenker at det er så opplagt at en barnevernsgransking er traumatisk at det ikke trenger noen videre utbrodering. Alle skjønner at det er vondt å bli gransket i kjernen av noe av det viktigste som definerer mange av oss: våre evner som foreldre. Og det siste man trenger er ytterligere fokus på hvor skrekkelig det er å bli gransket, nettopp for å ikke gjøre terskelen enda høyere for fremtidige bekymringsmeldinger.

I denne tråden ble det kritisert at foreldernes smerte ved dette i det hele tatt fikk fokus i innslaget. Det synes jeg er provoserende og uforståelig. Det er en viktig del av deres historie når den først skal fortelles.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

I denne tråden ble det kritisert at foreldernes smerte ved dette i det hele tatt fikk fokus i innslaget. Det synes jeg er provoserende og uforståelig. Det er en viktig del av deres historie når den først skal fortelles.

Jeg leste kritikken annerledes enn du gjorde, og har tydeligvis gjort det tidligere også. Jeg kan ikke tenke meg at noen synes det er vanskelig å forstå at det må være vondt og kjipt for foreldre å bli mistenkt for manglende omsorgsevne og undersøkt av barnevernet i den sammenheng. Men jeg synes likevel det er skadelig tabloidiserende å fokusere på akkurat det aspektet i denne sammenhengen, fordi "snille folk synes det er trist å bli undersøkt av barnevernet" er sant nok, men irrelevant når man diskuterer hvor profesjonelt, eller anstendig, eller moralsk skolen/kommunen har oppført seg i denne saken.

Dersom skolen hadde hatt grunn til å mistenke omsorgssvikt, ville det vært helt riktig av dem å koble inn barnevernet, samme hvor trist og kjipt foreldrene syntes det var (og også hvis nærmere undersøkelser viste at det ikke var noe galt i familien). Det at foreldrene synes det er ubehagelig er aldri en grunn til å ikke trekke inn barnevernet. Klart det går an å si at det er ubehagelig for foreldrene, og å vise forståelse for deres ubehag og smerte, men det betyr ikke at man kan/bør bruke dette ubehaget som grunnlag for kritikk. Og det var dette siste som ble gjort i mediedekningen, og det var det jeg oppfattet at ble kritisert i denne tråden. Og i tidligere diskusjoner om barnevernet, for den del.