Vårt lille land: Ønske om mer avansert matte

[Darth]

Det hender jeg syns synd på ungdommene i dag. De er utsatt for et helt annet press enn det vi var, og for mange blir det for mye. Det er bekymrende mange som sliter med psyken. Det er bekymrende mange som lever i tidsklemme. Samtidig så er de jo så utrolig greie. Det er nesten aldri noe fuzz med noen av de ungdommene jeg omgås. Det er fine ungdommer, som lever i en verden og et skolesystem som de føler seg utilstrekkelige i. Mange flere enn man tror har elendig tro på seg selv, kjenner sjelden på mestringsfølelser.

I alt snakket om tilrettelegging, så er det viktigste kanskje å se hver enkelt. Hver eneste dag. Som rine har jeg også økende andel gråtende ungdommer på elevsamtaler. De burde ikke føle seg så mislykkede. Det er vanskelig å være ung, det har det alltid vært, men jeg innbiller meg at det er røffere nå enn på lenge. Vi har så store forventninger til ungene våre, og vi bærer dem fremover, fremover, fremover. Jeg er betenkt. Vi vil dem så vel, men det er så utrolig mange ulykkelige. Det burde det ikke være. Ikke i verdens rikeste land. Ikke i et samfunn med velferdsgoder og en av verdens dyreste skoler. Det er noe vi gjør galt, og ungdommene er helt klart blant dem som virkelig betaler prisen.

*hjertesukk*