Vårt lille land: Ønske om mer avansert matte

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Jeg tror også dette, og er litt redd for at det er litt vanskeligere å plukke opp på de evnerike ungene innen kunst- og håndtverksfag (stimulerer man disse riktig kan man få noen vannittig gode kreative personer når de er voksne, innen mange områder) eller norsk (hva er forskjellen på en unge som leser mye og en som er ekstra evnerik i hele språkfaget, liksom?) eller andre fag. Sønnen min er ganske langt fremme i språkfag, er kreativ og logisk på samme tid, og jeg ser det at det er vanskeligere for en lærer å tilpasse undervisningen i disse fagene som det er å tilpasse i matte.

Ikke sant? Sønnen min er også god i språkfag, men får egentlig bare lese mer, ikke faglige utfordringer. Jeg spurte om bruk av ordbok i engelsk, for å finne ut av endel ting selv, men skolen har ikke klassesett nok slik at barn under 5. klasse kan få bruke dem. Jeg tror tilrettelegging i de andre fagene i stor grad går på tid til egenstudier, de får lese mer og bredere, men ikke nødvendigvis undervisning. I kunstfag ligger han langt foran i kunnskap fordi vi har undervist ham selv, og også latt han delta på fritidsaktiviteter som stimulerer dette. Han vet mest sannsynlig mer om kunst enn læreren.

[Teofelia]

Men det er da ikke like problematisk å være evnerik i historie og samfunnskunnskap, er det? Jeg mener at det må være mye lettere å finne ekstra utfordringer til et barn som sluker sin samfunnsfag enn sin matematikk, uten å måtte gi barnet alternativ undervisning, fordi matematikk er nivåbasert på en helt annen måte enn for eksempel historie og samfunnsfag, som i stor grad handler om å lære det samme, bare bredere og dypere. (Vi lærte om det samme på grunnfag historie som det datteren min lærer om vikingetiden nå, bare mer og med andre ord.)

Jeg har jo ikke peiling på pedagogikk, men i mitt hode virker det mye lettere å gi en elev ekstra utfordringer i samfunnsfag enn i matte. (I stedet for å svare på oppgave 1-13 på side 70, kan du skrive en fortelling der du forklarer hvorfor Harald Hårfagre ville samle Norge til ett rike. Bruk gjerne andre kilder enn bare boken, for eksempel Wikipedia og Snorres kongesagaer.) Jeg tenker at det er mye lettere å unngå at samfunnsfag blir kjedelig, selv om man må følge samme undervisning som de andre, enn matematikk.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

(I stedet for å svare på oppgave 1-13 på side 70, kan du skrive en fortelling der du forklarer hvorfor Harald Hårfagre ville samle Norge til ett rike. Bruk gjerne andre kilder enn bare boken, for eksempel Wikipedia og Snorres kongesagaer.)

Dette er for øvrig et eksempel på hva som pleier å stå på lekseplanen til Frøknas klasse, og det er omtrent akkurat slik skolen nivådeler i samfunnsfag.

[Toffskij]

I språkfag har du jo mange av de samme problemstillingene som i matematikk, men det er veldig forskjellig hvordan kunnskapen blir verdsatt. Min tiåring forstår veldig kompliserte grammatiske problemstillinger, men det er jo faktisk ikke snakk om at disse vil dukke opp i normal undervisning før på universitetsnivå. Det er bare ikke noe skoleverket driver med.

[Tallulah]

Både og. Jeg ser at det er lettere å la unger gå videre på egenhånd i fag som for det meste bare består av lesing. Samtidig får man en ganske anderledes prosess, og muligens da også forståelse, om man ikke har noen å dele den kunnskapen med. Mye klasseromsundervisning i disse fagene består av faglig diskusjon og meningsutveksling. Det er vanskelig å få til om du får servert en bok og beskjed om at du kan lese litt mer om dinosaurer eller andre verdenskrig siden du er så interessert.

I språkfag er det jo masse læring som det er vanskelig å tilegne seg selv. Gramatikk, gramatikalske forskjeller mellom språk, språkhistorie, kanskje til og med få lov til å begynne med et andre fremmedspråk. I kunstfag er det også veldig mye kunnskap som man bør ha en lærer som kan faget med på laget. Og det finnes jo knapt. Kunstfag er også i stor grad nivåbasert vil jeg påstå.

[Polyanna]

Matematikk og språk har jo sånt sett mye til felles, med logikken, mønster, etc.

[Teofelia]

Jeg er enig i at språkfag gir mange av de samme utfordringene som matematikk og at det ville vært logisk med tilsvarende muligheter for tilpassing der.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

I kunstfag er det også veldig mye kunnskap som man bør ha en lærer som kan faget med på laget. Og det finnes jo knapt. Kunstfag er også i stor grad nivåbasert vil jeg påstå.

På mange skoler får jo ingen av barna adekvat undervisning i kunstfag, vil jeg påstå, så der slipper man jo hele tilretteleggingsproblematikken.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

På mange skoler får jo ingen av barna adekvat undervisning i kunstfag, vil jeg påstå, så der slipper man jo hele tilretteleggingsproblematikken.

Jeg vet.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men det er da ikke like problematisk å være evnerik i historie og samfunnskunnskap, er det? Jeg mener at det må være mye lettere å finne ekstra utfordringer til et barn som sluker sin samfunnsfag enn sin matematikk, uten å måtte gi barnet alternativ undervisning, fordi matematikk er nivåbasert på en helt annen måte enn for eksempel historie og samfunnsfag, som i stor grad handler om å lære det samme, bare bredere og dypere. (Vi lærte om det samme på grunnfag historie som det datteren min lærer om vikingetiden nå, bare mer og med andre ord.)

Jeg har jo ikke peiling på pedagogikk, men i mitt hode virker det mye lettere å gi en elev ekstra utfordringer i samfunnsfag enn i matte. (I stedet for å svare på oppgave 1-13 på side 70, kan du skrive en fortelling der du forklarer hvorfor Harald Hårfagre ville samle Norge til ett rike. Bruk gjerne andre kilder enn bare boken, for eksempel Wikipedia og Snorres kongesagaer.) Jeg tenker at det er mye lettere å unngå at samfunnsfag blir kjedelig, selv om man må følge samme undervisning som de andre, enn matematikk.

Det kan det godt hende at du har helt rett i. Jeg underviser ikke i matematikk, så jeg er åpen for at det er vanskeligere å tilrettelegge der. I mitt hode er nemlig tilrettelegging for faglig sterke elever ganske lett, det er noe helt annet å tilrettelegge for svakere elever, rett og slett fordi de ofte ikke får gjort så mye uten at du sitter ved siden av dem og presser dem til å prestere. Det er helt klart mer tidkrevende enn å løfte nivået for en faglig sterk elev.

Jeg er kanskje naiv, men i alle fall fra ungdomsskolealder av, så syns jeg at elever som ligger langt over nivået i klassen (og dermed det nivået fellesundervisningen ligger på), ikke trenger å sitte som tente lys under absolutt all fellesundervisning i matematikk. "De som har skjønt dette, jobber med oppgaver (på sitt nivå), de som trenger flere eksempler følger med." Man vet jo hvem det gjelder, så det burde ikke være vanskelig å sørge for at kun de som har skjønt det, velger bort fellesgjennomgangen. Så kan man kjøre litt "minibaseopplæring" i smågrupper i klassen mens det jobbes. Jeg syns at alle elever skal jobbe med samme tema, har man algebra, så har man algebra. Men nivået på algebraen må man vel kunne tilpasse? Jeg bruker ofte å sette elevene i grupper på tre, da rekker jeg fint over hele klassen minst en gang i løpet av ei økt - ofte lurer mange på det samme, og da slipper jeg å forklare det samme på nytt og på nytt til en og en. Mulig at jeg bare har en ikke-realists naive innstilling til dette?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

rett og slett fordi de ofte ikke får gjort så mye uten at du sitter ved siden av dem og presser dem til å prestere.

Det er her mange misforstår forskjellen på skoleflink og evnerik. Et evnerikt barn sitter nødvendigvis ikke stille og jobber seg interessert gjennom oppgaver. De mister kanskje fort interessen og fokuset, og noen må også "nødes" gjennom oppgavene om de ikke er tilrettelagt på riktig måte.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Det kan det godt hende at du har helt rett i. Jeg underviser ikke i matematikk, så jeg er åpen for at det er vanskeligere å tilrettelegge der. I mitt hode er nemlig tilrettelegging for faglig sterke elever ganske lett, det er noe helt annet å tilrettelegge for svakere elever, rett og slett fordi de ofte ikke får gjort så mye uten at du sitter ved siden av dem og presser dem til å prestere. Det er helt klart mer tidkrevende enn å løfte nivået for en faglig sterk elev.

Jeg er kanskje naiv, men i alle fall fra ungdomsskolealder av, så syns jeg at elever som ligger langt over nivået i klassen (og dermed det nivået fellesundervisningen ligger på), ikke trenger å sitte som tente lys under absolutt all fellesundervisning i matematikk. "De som har skjønt dette, jobber med oppgaver (på sitt nivå), de som trenger flere eksempler følger med." Man vet jo hvem det gjelder, så det burde ikke være vanskelig å sørge for at kun de som har skjønt det, velger bort fellesgjennomgangen. Så kan man kjøre litt "minibaseopplæring" i smågrupper i klassen mens det jobbes. Jeg syns at alle elever skal jobbe med samme tema, har man algebra, så har man algebra. Men nivået på algebraen må man vel kunne tilpasse? Jeg bruker ofte å sette elevene i grupper på tre, da rekker jeg fint over hele klassen minst en gang i løpet av ei økt - ofte lurer mange på det samme, og da slipper jeg å forklare det samme på nytt og på nytt til en og en. Mulig at jeg bare har en ikke-realists naive innstilling til dette?

Problemet med denne metoden er jo at de flinke elevene aldri får undervisning. Hvis de alltid skal ligge foran de andre eleven og gjøre oppgaver på eget nivå, så er jo det ensbetydende med at de bare lærer det de allerede kan eller det de klarer å tilegne seg av kunnskap på egen hånd.

Det er jo litt synd at flinke elever aldri skal kunne sitte på skolen og oppleve gleden av å bli undervist noe de ikke visste fra før. Det og faren for å lære ting feil eller tungvindt, når man baserer seg utelukkende på egentilegnet kunnskap, så klart.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det er her mange misforstår forskjellen på skoleflink og evnerik. Et evnerikt barn sitter nødvendigvis ikke stille og jobber seg interessert gjennom oppgaver. De mister kanskje fort interessen og fokuset, og noen må også "nødes" gjennom oppgavene om de ikke er tilrettelagt på riktig måte.

Det er et godt poeng. I tillegg er det jo også slik at det ikke er noen likhetstegn mellom "smart" og "flittig". Det er ikke gitt at flinke elever har noe mer lyst til å jobbe med skolearbeid enn de middels flinke, så hvis arbeidsinstruksen er "jobb videre med dette stoffet så langt du kommer", så er det nok like mange smarte elever som ikke gidder strekke seg på egen hånd, som halvsmarte.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det er her mange misforstår forskjellen på skoleflink og evnerik. Et evnerikt barn sitter nødvendigvis ikke stille og jobber seg interessert gjennom oppgaver. De mister kanskje fort interessen og fokuset, og noen må også "nødes" gjennom oppgavene om de ikke er tilrettelagt på riktig måte.

Helt grei presisering fra din side, selv om jeg ikke mente at det var sånn at a) skoleflink=sterk indre motor, og b) sliter på skolen=ingen motor.

Det jeg mener, det er at når du sjelden og aldri får til noen av oppgavene du får - da gjør det noe med deg, naturlig nok. Og her skiller denne gruppen seg ganske betydelig fra evnerike barn. Jeg er klar over at evnerike barn presterer ulikt på skolen, og at det ofte har med manglende og utilstrekkelig tilrettelegging å gjøre.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Problemet med denne metoden er jo at de flinke elevene aldri får undervisning. Hvis de alltid skal ligge foran de andre eleven og gjøre oppgaver på eget nivå, så er jo det ensbetydende med at de bare lærer det de allerede kan eller det de klarer å tilegne seg av kunnskap på egen hånd.

Det er jo litt synd at flinke elever aldri skal kunne sitte på skolen og oppleve gleden av å bli undervist noe de ikke visste fra før. Det og faren for å lære ting feil eller tungvindt, når man baserer seg utelukkende på egentilegnet kunnskap, så klart.

Jeg trodde jeg skrev at de fikk "mini-baseundervisning"? Det er vel ikke sånn at med mindre læreren har stått foran en full klasse og forklart/gjennomgått noe, så er det ikke blitt gitt undervisning?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Det jeg mener, det er at når du sjelden og aldri får til noen av oppgavene du får - da gjør det noe med deg, naturlig nok. Og her skiller denne gruppen seg ganske betydelig fra evnerike barn.

Dette er jeg uenig i. Det er en grunn til at mange evnerike barn blir sett på som "dumme" og lite faglig sterke. Det kan hende de f.eks. har stor forståelse for kompliserte matteformler, men de har hoppet over en god del av mengdetreningen.

Og jeg vil også påstå at det også gjør noe med deg at du aldri får en oppgave du syns er interessant eller utfordrende.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg trodde jeg skrev at de fikk "mini-baseundervisning"? Det er vel ikke sånn at med mindre læreren har stått foran en full klasse og forklart/gjennomgått noe, så er det ikke blitt gitt undervisning?

Hvis det som læreren har undervist i er noe du lærte deg selv for tre år siden, og de mattestykkene du selv sitter med er ting som klassen ikke vil lære før om et par år, så synes jeg det er temmelig ensbetydende med at du ikke har blitt gitt undervisning.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Dette er jeg uenig i. Det er en grunn til at mange evnerike barn blir sett på som "dumme" og lite faglig sterke. Det kan hende de f.eks. har stor forståelse for kompliserte matteformler, men de har hoppet over en god del av mengdetreningen.

Og jeg vil også påstå at det også gjør noe med deg at du aldri får en oppgave du syns er interessant eller utfordrende.

Jeg skjønner ikke helt hva du er uenig med meg i?

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvis det som læreren har undervist i er noe du lærte deg selv for tre år siden, og de mattestykkene du selv sitter med er ting som klassen ikke vil lære før om et par år, så synes jeg det er temmelig ensbetydende med at du ikke har blitt gitt undervisning.

Hvorfor legger du det som premiss? Kanskje eleven fikk undervisning i noe han ikke kunne før?

[Teofelia]

Altså: det er vel ingen her som bestrider at det det gjør noe vondt med en å ikke mestre skolearbeidet på normalnivå. Det er jo helt opplagt.

Men jeg synes ikke man trenger å sette to svake grupper opp mot hverandre på den måten som skolen tradisjonelt har gjort i alle år. "Det er viktigere at Per lærer å lese enn at Kari får lære norsk og matte på et nivå tre år over de andre barna."