Jenter og rosa

[Skremmern]

De jeg møter og snakker med himler som regel bare med øynene hvis rollen snus. At gutten liker rosa prinsessegreier med glitter og stas. Litt sånn "hahaha, han er jo så liten og vet jo ikke bedre"-aktig.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

De jeg møter og snakker med himler som regel bare med øynene hvis rollen snus. At gutten liker rosa prinsessegreier med glitter og stas. Litt sånn "hahaha, han er jo så liten og vet jo ikke bedre"-aktig.

Ikke sant? Og jeg har aldri opplevd at folk har himlet og ledd litt beskjemmet av jenter som bare vil ha gutteting - mens jeg har opplevd at det liksom blir enda mindre akseptabelt når små gutter liker disse tingene enn når jenter gjør det. (Og, ja - jeg vet at jeg er n=1)

jeg tenker at det sier noe om hvor lite rom de ulike kjønnsrollene har - også når barna er helt små - og hva slags holdninger vi som samfunn har til (det vi definerer som) jentegreier.

Sitat:

And what’s wrong with girly, anyway? Rolling our eyes at pink feels like another way of treating female culture on the whole as a niche interest, somehow secondary to male culture — a.k.a. the mainstream. And when it comes to our toys there’s an implicit message that the pink doodads are only second best to the tough dude versions in black, camouflage, and blue.

Food for thought.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Ikke sant? Og jeg har aldri opplevd at folk har himlet og ledd litt beskjemmet av jenter som bare vil ha gutteting - mens jeg har opplevd at det liksom blir enda mindre akseptabelt når små gutter liker disse tingene enn når jenter gjør det. (Og, ja - jeg vet at jeg er n=1)

jeg tenker at det sier noe om hvor lite rom de ulike kjønnsrollene har - også når barna er helt små - og hva slags holdninger vi som samfunn har til (det vi definerer som) jentegreier.

Food for thought.

Jeg synes det er hjerteskjærende (sett utifra et i-landsperspektiv) at min lille fireåring har justert sine følelser etter omverden og ikke lenger føler seg komfortabel med å velge de fargene han synes er finest. Han elsker glitter og rosa paljetter, står med stjerner i øynene og ser på, men han vet at omverden ikke er klar for sånt, for mammaene og pappaene til andre små barnehagebarn har bestemt at rosa passer seg ikke for en gutt, og det har de sannelig latt sine små få vite, også. For hvor har de små det ellers fra?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes det er hjerteskjærende (sett utifra et i-landsperspektiv) at min lille fireåring har justert sine følelser etter omverden og ikke lenger føler seg komfortabel med å velge de fargene han synes er finest. Han elsker glitter og rosa paljetter, står med stjerner i øynene og ser på, men han vet at omverden ikke er klar for sånt, for mammaene og pappaene til andre små barnehagebarn har bestemt at rosa passer seg ikke for en gutt, og det har de sannelig latt sine små få vite, også. For hvor har de små det ellers fra?

Ikke sant? Da jeg var i Legoland i fjor høst, så jeg en pappa som bestemt ledet sønnen sin ut av Lego Friends-avdelingen og sa: Kom hit og se på guttelegoen, du!