Innvandrer og bunad

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Det er bare hyggelig hvis en som er adoptert og bor på Sunnmøre bruker bunaden derfra, akkurat som en førstegenerasjons innvandrer bruker Follo-drakten fordi de har bodd der hele sin tid i Norge.

Hva i alle dager er det da vi krangler om?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Hva i alle dager er det da vi krangler om?

Vi kan vel hisse på oss en stein hvis vi vil…

[him]

For min del må hvem som helst gå i bunad. Jeg synes derimot det er litt pussig at innvandrere ønsker å gå i bunad. Jeg for min del synes det er mange flotte folkedrakter rundt i verden, men jeg ville neppe ha betalt 20.000,- for dem uansett. Jeg er mao ikke rasist, bare gjerrig.

Men jeg er seriøst litt overrasket over at innvandrere ikke ønsker å gå i sitt lands høytidsdrakt, tenk feks på USA hvor det enda er folk som spiser lefse og brunost og snakker litt norsk. Samme med chinatown etc Jeg synes det er en tendens til at det å flytte til et annet land gjør at man faktisk blir mer bevisst sitt eget lands skikker og regler. Jeg er selv litt fornøyd med at det er både finn- og kvæn-blod i meg, det er rett og slett litt "stas", litt eksotisk. (And just for the record: Jeg snakker selvfølgelig ikke om adopterte eller barn av innvandrere. De er vel like norske som meg.)

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Nei, det er ikke riktig så enkelt. Min lillesøster har f. eks. bodd ganske mange år i et annet land før hun kom til Norge, så hvor går grensen? Om man har minner? Mange minner? Om man har gått på skole i et annet land? Om man har kontakt med familie i et annet land?
Hva med barn som har innvandret til Norge med foreldrene sine rett etter fødselen og har bodd her hele livet, men ikke har norsk statsborgerskap?

Jeg syns rett og slett det blir litt kunstig å sette grenser for tilknytning.

Det er vel ingen fornuftige debattanter som mener man skal sette noen absolutte grenser? Slik jeg leser diskusjonen, mener de fleste at disse grensene er personlige og at man selv må kjenne etter hvilken tilknytning man har til et sted. Om det er bunad, kofte, sari eller noe annet man vil gå i på 17. mai.

Personlig tror jeg at jeg ville fortsatt å bruke bunad dersom jeg flyttet til et annet land, siden jeg er ganske nasjonalistisk (i betydning av "elsker hjemplassen min").

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Jo, jeg kaller det vrangvilje når man absolutt skal vri det over til rasisme og generell fremmedfrykt.

Den følelsen sitter også jeg med. Rasisme er et ømt tema, og jeg veier mine ord med omhu før jeg skriver dem - skrekkslagen for at meninger om medium restrektiv bunadbruk skal bli til fordommer mot mørkhudede.

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

Med de holdninger jeg leser her, er jeg glad mine barn har norsk mor, sånn at de kan gå med bunad om de ønsker det.

Jeg leser ikke "sånne holdninger" her jeg. Med et par unntak, synes jeg folk uttrykker at alle som ønsker det kan gå med bunad.

[IOA]

Min kjære har bodd i Norge i 7 år, og ønsker ikke å bruke bunad. Han føler seg ikke "norsk nok" (hans ord). Han har prøvd morfars gamle bunad, og GUD så lekker han var! Men det får vel bare vente til den dagen han har lyst.

Som jeg skrev i en annen tråd, en bekjents utenlandske mann skal få seg bunad når han blir norsk statsborger. Da syns han det er riktig. Tror det varierer.

Min mulatt-datter er forresten nydelig i sin Vest-Telemarkbunad, og hun har fått masse skryt for den de gangene hun har brukt den. Ingen skjeve blikk, og ingen som har kommentert noe på det. (Dette skriver jeg fordi hun lett kan bli tatt for å være innvandrer av personer som ikke vet hvem hun/vi er.)

[Muad'Dib]

Jeg ville ikke føle meg tilpass i bunad, nettopp fordi jeg ikke føler meg norsk. Stortrives her, det er ikke det, men jeg vil alltid ha et "observatørsperspektiv" på Norge og nordmenn.

Men dette er meg. Om andre innvandrere føler seg norske og gjerne vil gå med bunad, har jeg ingen motforestillinger.

Jeg har forøvrigt et særligt forhold til 17. mai, siden det er både bursdagen og bryllupsdagen min. Kjempekoselig med fridag, flagger og folkefest, og mine egne rød-hvit-blå nasjonalfarger !