Sv: En råtten ungdomskultur (og dumme foreldre)
Jeg orker ikke gjøre dette til en tenåringsdiskusjon der alle småbarnsforeldrene har fasitsvaret fordi "da jeg var ung", men det er mye mer krevende å ha tenåringer enn det en skulle tro.
Du må være så forbaska på hele tiden, og få med deg alt de sier uten å si det. Da de var mindre hadde jeg konroll på hvem de var med (vi kjente alle vennene), hvor de var (gå-sykkelavstand, eller vi hadde kjørt de der) og hvem de snakket med (jeg hadde oversikt over PC og mobil). De fortalte ofte mye hjemme, både om skole, venner og hva de hadde gjort på ute den dagen. Vi hadde lekselesing på kjøkkenet, felles kveldsmat og dagene var fulle av skole, venner og fritidsaktiviteter. Var det trøbbel med venner kunne vi ringe foreldrene og vi voksne kunne hjelpe dem å ordne opp.
Så ble de ungdommer, og utvidet horisonten. Ny og større skole, masse nye venner, de tok buss eller satt på med moren til en eller annen, de sluttet å fortelle så mye hjemme, man mister oversikten over om de i det hele tatt har venner fordi mange av guttene spiller veldig mye om ettermiddagen, mobil- og PC-kontrollen forsvant, de sluttet å gjøre lekser på kjøkkenet (og dermed mister man kontrollen på hva de holder på med og om de i det hele tatt gjør lekser), de sluttet på mange fritidsaktiviteter og ingen er hjemme til kvelds lenger.
Så skal man da ha en oversikt uten å mase (for det gjør man selvsagt hele tiden, uansett hvor lite en spør). Huske alle de nye navnene, vite at de tar bussen dit de sier uten å beskylde dem før løgn, sjekke skolearbeid uten å mistro dem, få dem med seg når man skal bort, være tilgjengelig når de endelig føler for å dele noe (stort sett rundt den tiden man selv skal legge seg ) samtidig som man hele tiden skal forhandle med alt fra leggetider, lekser, innetider, mat (de liker plutselig ingenting lenger), penger og ikke minst: argumenterer mot at "alle andre" har/får/skal osv
Jeg er sjeleglad jeg jobber i et ungdomsmiljø og dermed har stor oversikt. Og jeg er skremt over hvor mange foreldre det er som ikke har det.
|