[spinoff] Hvorfor tror du på Gud?

[Harriet Vane]

Jeg er ikke et troende menneske, men jeg er et veldig takknemlig menneske som lett lar meg begeistre og føle ærefrykt av alt det vidunderlige i naturen, fra de minste blomster til menneskekroppen og ikke minst det finmaskede samspillet mellom alt som lever. Jeg kan godt forstå at folk har brukt naturen til å bekrefte at det finnes en Gud. Det er jo så utrolig flott alt sammen.

Jeg tror ikke på Gud, men jeg har behov for litt solide markeringer av ritualer og overganger, så jeg liker å bruke kirken til den slags. Jeg er oppvokst et sted der prester var rause og lite fordømmende og Gud er en grei kar, så denne mystiske pubertale trassen mot kirken som jeg særlig merker her på vestlandet blant innbitte HEF'ere er veldig fremmed for meg. Ingen er spesielt uttalt religiøse der jeg kommer fra og ingen er spesielt trassigsinte antireligiøse heller. Jeg tror egentlig ikke jeg har møtt noen som er mer religiøse enn HEF'ere fra bedehusbygder.

Jeg er gift med en som er troende. Han er allikevel dypt forankret i vitenskapelig tradisjon. Han bruker troen som et kompass for oppførsel (respekt for andre og for skaperverket), ikke som fordømmelse eller selvgodhet.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg er oppvokst et sted der prester var rause og lite fordømmende og Gud er en grei kar, så denne mystiske pubertale trassen mot kirken som jeg særlig merker her på vestlandet blant innbitte HEF'ere er veldig fremmed for meg. Ingen er spesielt uttalt religiøse der jeg kommer fra og ingen er spesielt trassigsinte antireligiøse heller. Jeg tror egentlig ikke jeg har møtt noen som er mer religiøse enn HEF'ere fra bedehusbygder.

Jeg tror (!) nøkkelen til en stor del av min tro ligger i akkurat det at jeg tilbrakte ungdomsårene i TenSing i en menighet som er en av de rauseste jeg vet om.
At troen min overlevde kristen privatskole på videregående var bare så vidt, mye fordi det var et så mye større fokus på djevelen og fandenskap og alt som var farlig og skjærsild og fordømmelse enn det å være snill og grei og WWJD.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg tror egentlig ikke jeg har møtt noen som er mer religiøse enn HEF'ere fra bedehusbygder.
.

Dette er jeg litt enig i. Jeg er nok til tider utøvende ateist om en kan si det sånn, og jeg er litt undrende til hvorfor ikke alle er det, da det sett med mine briller er et helt opplagt livssyn. Men jeg prøver å passe meg for å ikke falle i denne fella. Jeg er ikke medlem av HEF, nettopp derfor. Jeg tror ikke på noen religion, men har ikke spesielt mye annet til felles med andre i HEF enn at vi ikke tror, så jeg føler ingen trang til dette fellesskapet.

Jeg har gode venner som tror, og også noen som er veldig alternative. For disse er det en viktig del av livet, og vi omgås hverandre med respekt. Jeg ser for en god venn av oss så har det spirituelle blitt en nøkkel for mestring i hverdagen. Innimellom tenker jeg at det har klikka litt for han, men det er jo ingen tvil om at han har det bedre i livet sitt nå enn før - det står respekt av den jobben han har gjort med sitt eget liv, og da bør jeg vel også respektere middelet han har brukt for å komme dit.

(det jeg ikke synes er greit er all svindel og kvakksalveri som foregår i religioners og alternativbehandleres navn. Men det er veldig på siden av denne tråden)