Sukkerfri uke/måned/år for barn - hva synes du?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men da er det jo hvor hardt regelen håndheves du har problemer med og ikke at man har en regel. Hvis dere har "bare" godteri i helgene, så har dere faktisk sukkerfri uker.

Nei, vi har jo ikke det. Det settes ikke skåler med sjokolade på bordet på en vanlig dag, men om de spiser en kjeks eller får en is hos noen gjør ingenting. Og det er akkurat her det ligger for meg - avslappet ordning og det aller viktigste; ikke flinkhvis man klarer og skamme seghvis man ikke klarer. I all hovedsak noe helt annet enn sukkerfrie perioder. Våre barn går aldri berserk i godteriskåler og det tror jeg har sammenheng med at vi ikke har er anstrengt forhold og strenge regler til mat. Vi kunne sikkert vært strengere enn vi er, samtidig tar jeg som er godt tegn at barna er temmelig selvregulerte og godt kan la uspist godteri ligge i fred lenge.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Nei, vi har jo ikke det. Det settes ikke skåler med sjokolade på bordet på en vanlig dag, men om de spiser en kjeks eller får en is hos noen gjør ingenting.

Er det ikke sånn hos de fleste? Vi har også en slags godtestopp i uka, men jeg har aldri kalt det det. De får bare ikke godteri i uka med mindre det er noe spesielt.

[zinatara]

Men altså, hva menes med sukkerfrie uker. Mener man da kun snop, kaker og sukkerholdig drikke, eller alle matvarer med tilsatt sukker? For da blir det straks mer komplisert dersom man bruker hel/halvfabrikat. Er det krise om man balanserer tomatsausen med en liten skje sukker?

Jeg leste nylig om en familie som kuttet ut alt tilsatt sukker i mat. Dette gjaldt da også barna. Da måtte barna ha med alternativ mat når de skulle spise borte, noe som for meg er alt for ekstremt. Jeg serverer sjelden søtsaker på hverdagene, men det er ikke en stor greie dersom barna mine får en kjeks eller is når de er hos noen andre. Men det kommer vel an på hvilke mengder det er snakk om. Jeg vet om noen som har måttet ta en prat med foreldrene til vennene til barnet, fordi dette barnet må ha litt restriksjoner på mengde og da heller går til andre og maser om mat. Jeg ser at man i en sånn situasjon kanskje ikke synes det er ideelt at barnet får masse søtsaker hos andre eller spiser to middager i løpet av en dag.

Jeg prater mye med ungene om hva som er sunt og hva vi bare kan spise litt av. Ikke fokusert på vekt eller at noe ikke er lov, men fordi de faktisk skal vite hva mat inneholder og er når de en gang skal velge kosthold selv. Jeg har mang en gang blitt overrasket over hvilke feilforestillinger folk har i forhold til mat og hva det inneholder. Som når man spiser 100 grams ostepølser med hvitt brød og sukkerfri ketchup og tror den ketchupen bortimot gjør maten sunn.

Jeg har tro på et balansert kosthold som man kan opprettholde over tid. For meg har det ikke vært aktuelt å gå på dietter som ikke kan kombineres med et vanlig familieliv eller som kun kan fungere over kortere tidsperioder. Jeg er for moderasjon, men vil aldri kreve at barna mine skal takke nei til mat i bursdager, på SFO eller på besøk så lenge de ikke har en allergi eller andre medisinske grunner til det. Jeg har et barn som nok ville takket nei dersom jeg oppfordret til det, men de to andre tror jeg faktisk hadde spist og så løyet til meg om det etterpå. Da ser jeg ikke helt vitsen med det.

Det sagt, så ser jeg at endel spiser veldig mye godteri. Skolen til ungene ligger ved siden av en butikk og jeg parker utenfor den når jeg henter dem. Og da ser jeg en del unger som stadig vekk kommer ut av butikken med nokså store poser godteri. Jeg vet ikke om foreldrene vet noe om dette, for mange av ungene tar bussen etter skolen. Men for meg er det unaturlig at 2-3 klassinger skal ha tilgang til så mye penger at de kan kjøpe godteri flere ganger i uka.

I forhold til det med selvbegrensing, så tror jeg det også er basert på personlighet. Jeg har tre barn som er veldig ulike der. Mi eldste blir fort kvalm av søtt, så hun vil sjelden ha noe søtt utenom lørdagsgodter og begrenser seg ang. mengde. Han i midten elsker alt søtt og maser gjerne om sjokoladefrokostblanding, nugatti og kjeks på butikken, selv om han vet at jeg sjelden kjøper sånt. Han sluker lørdagsgodtet sitt. Minstemor er mest glad i søtt i teorien og leker mer med godteriet enn hun spiser det. Ofte kan jeg finne halvspist/uspist godteri på lekekjøkkenet hennes og kaster det når hun ikke ser det.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Er det ikke sånn hos de fleste? Vi har også en slags godtestopp i uka, men jeg har aldri kalt det det. De får bare ikke godteri i uka med mindre det er noe spesielt.

Nettopp. Sånne sukkerfri-avtaler med belønning ser jeg på som noe annet - derfor tråden.