Å være vegetarianer er vanskelig …

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Jeg kan forklare deg hvorfor jeg ikke orker feks at noen skjærer i grilla kylling og så en agurk feks:
Jeg er vegeterianer pga jeg synes kjøtt er ekkelt. For meg er det intet annet enn et partert lik. Jeg kan spise melk og egg pga det ikke har vært i kontakt med et lik.

For meg er heller ikke kjøtt noe annet enn partert dyrelik. Mer konkret muskler fra dyrelik. Som nevnt tidligere i tråden fatter jeg ikke at man kan tenke annerledes om kjøtt. Selvsagt er det deler av et dyrelik.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

For meg er heller ikke kjøtt noe annet enn partert lik. Som nevnt tidligere i tråden fatter jeg ikke at man kan tenke annerledes om kjøtt. Selvsagt er det deler av et dyrelik.

Teknisk sett er det selvsagt et dødt dyr, men jeg tenker ikke på karbonadedeig eller skinkepålegg som lik uansett. Jeg tenker på det som mat.

Jeg tenker ikke på fisken jeg akkurat har sløyet som lik heller. Det er fortsatt bare mat i mine øyne.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Teknisk sett er det selvsagt et dødt dyr, men jeg tenker ikke på karbonadedeig eller skinkepålegg som lik uansett. Jeg tenker på det som mat.

Jeg tenker ikke på fisken jeg akkurat har sløyet som lik heller. Det er fortsatt bare mat i mine øyne.

Nei jeg tenker på mat som mat, men om noen sier at maten min er et dyrelik nikker jeg selvsagt bekreftende til det. Jeg synes ikke maten min blir eklere av den grunn.

Det jeg ser er at man ved å bruke ord kan få helt vanlige ting til å virke ekkelt fordi ord skaper assosiasjoner.

[isola]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Nei jeg tenker på mat som mat, men om noen sier at maten min er et dyrelik nikker jeg selvsagt bekreftende til det. Jeg synes ikke maten min blir eklere av den grunn.

Her er jeg også.
Og når vi begynner å blande inn mennesker, så er vel f.eks et drapsoffer, i verste Criminal Minds-stil, da gjerne uten blod eller organer, også et lik. Om vi nå skal flisespikke.

[Trulte]

Denne tråden begynner å bli lang. Jeg har forklart meg flere ganger underveis. Mitt syn og mitt kosthold er kun mitt. Jeg har hatt det i 14 år. Jeg er diskre. Mine venner oppdaget det ikke før etter 10 år. Min familie er kjøttetere og vi har kjøttmiddager som jeg tilbereder. Jeg synes ikke det er ekkelt.
Jeg understreker. Det er kun meg selv. Og følelsen rundt kjøtt gjelder kun meg. Jeg synes jo det er rart at andre kan hogge inn biff så blodet renner. Men jeg klarer fint å sitte ved siden av. Så sant ikke min mat er i kontakt.

og dere fikk forklaring rett fra levra. Men jeg smiler offentlig og sier at siden jeg er veggis så er det bare slik at maten min ikke skal være i kontakt med kjøtt.

At lik er mat for dere aksepterer jeg. Jeg aksepterer også muslimer, avholdsfolk og andre med leveregler jeg ikke kjenner meg igjen i og ikke helt forstår. Det handler om å være raus med hverandre. Man kan spør høflig og ut fra nysgjerrighet. Men at det skal være et tema med skeptisk fokus igjen og igjen...? Det er utmattende. Jeg ønsker ikke å spise kjøtt og for meg er det naturlig at det er et lik. Det er det jo. Jeg har null behov for å bearbeide det. For meg er drt en følelse som er like sann og like bærekraftig som feks homofili.

Jeg føler igjen og igjen at dette er noe som er galt???
Det går ikke ut over andre. Jeg snakker ikke åpenlyst om grunnen og disser ikke kjøttetere.

Det eneste jeg spør om er å håndtere min egen mat. Der det faktisk går an og ikke burde falle utenfor sosiale normer.

Jeg trodde ærlig og oppriktig at dette kunne bli akseptert.
Jeg forventer å bli behandlet slik jeg behandler andrr. Gir aldri opp den.

[Kanina]

Trulte: jeg har aldri tenkt på det på den måten før. Nå har jeg i alle fall fått en ny forståelse. Det er klart jeg ville aldri servert noe vegetarisk som jeg hadde stekt i animalsk fett eller i samme panne som en biff, da er det jo ikke vegetarisk lengre. Men det med at bestikket kan ha vært borti ville jeg ikke tenkt på som å kontaminere det vegetariske, så lenge det ikke er klissete. Jeg har tenkt at det hadde med holdninger til dyre-etikk, ikke at kjøtt er ekkelt, men da forstår jeg det jo på en annen måte. Det er nok som du sier, at det er en del tabu rundt dette. For når du prøve rå forklare det, vekker det tydeligvis en del følelser hos oss som spiser kjøtt, og som ikke liker å bli assosiert med kannibaler, hvis du skjønner. Og vennene dine føler i sin tur kanskje at du ikke stoler på dem hvis du ikke lar dem lage mat til deg. Vet ikke om det finnes noen løsning på dette, annet enn å akseptere at det er sånn. Noe vil folk aldri forstå.

[Trulte]

Takk Kanina. Setter pris på innlegget.

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Denne tråden begynner å bli lang. Jeg har forklart meg flere ganger underveis. Mitt syn og mitt kosthold er kun mitt. Jeg har hatt det i 14 år. Jeg er diskre. Mine venner oppdaget det ikke før etter 10 år. Min familie er kjøttetere og vi har kjøttmiddager som jeg tilbereder. Jeg synes ikke det er ekkelt.
Jeg understreker. Det er kun meg selv. Og følelsen rundt kjøtt gjelder kun meg. Jeg synes jo det er rart at andre kan hogge inn biff så blodet renner. Men jeg klarer fint å sitte ved siden av. Så sant ikke min mat er i kontakt.

og dere fikk forklaring rett fra levra. Men jeg smiler offentlig og sier at siden jeg er veggis så er det bare slik at maten min ikke skal være i kontakt med kjøtt.

At lik er mat for dere aksepterer jeg. Jeg aksepterer også muslimer, avholdsfolk og andre med leveregler jeg ikke kjenner meg igjen i og ikke helt forstår. Det handler om å være raus med hverandre. Man kan spør høflig og ut fra nysgjerrighet. Men at det skal være et tema med skeptisk fokus igjen og igjen...? Det er utmattende. Jeg ønsker ikke å spise kjøtt og for meg er det naturlig at det er et lik. Det er det jo. Jeg har null behov for å bearbeide det. For meg er drt en følelse som er like sann og like bærekraftig som feks homofili.

Jeg føler igjen og igjen at dette er noe som er galt???
Det går ikke ut over andre. Jeg snakker ikke åpenlyst om grunnen og disser ikke kjøttetere.

Det eneste jeg spør om er å håndtere min egen mat. Der det faktisk går an og ikke burde falle utenfor sosiale normer.

Jeg trodde ærlig og oppriktig at dette kunne bli akseptert.
Jeg forventer å bli behandlet slik jeg behandler andrr. Gir aldri opp den.

Du er opptatt av å bli behandlet med den samme respekten du gir andre. Det synes jeg er veldig forståelig og IRL hadde jeg nok passet mine saker og latt deg passe dine.

Men her på nett: flere har uttrykt det unødvendig at du karakteriserer maten vi kjøttspisere er glad i som lik. Det er et veldig rått ord og bruke på mat. Jeg blir kanskje like kvalm av det som du blir av å se en biff. Når flere her sier at de reagerer på dette så kan det jo være lurt å moderere seg, og ikke gjenta det. Jeg forstår at du ikke bruker ordet IRL. Men likevel.

[Appelsin]

Jeg synes det er vanskelig å ikke spise kjøtt - ikke i hverdagen når jeg har styringen selv, men dersom jeg skal andre steder og være sammen med andre enn nærmeste familie.
Jeg har ikke noe ønske om å fortelle andre hvorfor jeg ikke spiser kjøtt, nettopp fordi jeg vet det er normen å spise kjøtt og av respekt for andre menneskers matvaner. Jeg ønsker heller ikke å spise mat som smaker kjøtt/har blitt tilberedt sammen med kjøtt, av samme årsak som at jeg ikke spiser kjøtt i seg selv.

Min egen tante lagde for eksempel vanlig kremet pasta med grønnsaker, og puttet oppi en haug med skinke til slutt, deretter serverte hun det til meg med en kommentar om at jeg kunne vel bare ta skinkebitene utav igjen. Sånne ting kan jeg bli ganske såret av.
Samtidig setter det meg i en vanskelig posisjon, for om jeg spiser det, kommer folk garantert til å legge merke til det og huske det, og om jeg lar være, så er jeg uhøflig, sær og utakknemlig (og sulten).