Å være vegetarianer er vanskelig …

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Problemstillingen i HI er at hun vil vite hva hun kan si eller gjøre på en enkel måte som får folk til å forstå at hun helst ordner maten sin selv i frykt for at det ikke skal bli som hun vil ha den.
Sånn føler jeg også det med min allergi, kan jeg bare i fred og ro få ordne maten min selv uten at mitt kosthold skal bli et tema for masse andre folk, og med en masse spørsmål og argumenter og mer eller mindre gode forslag (som er vurdert og forkastet for år siden).
Er det så vanskelig å akseptere at man har begrensninger i kosten og at man ikke vil at dette skal være et tema i enhver sosial sammenheng?

Det trenger ikke å være tema i enhver sammenheng, men i den grad ens kosthold, enten det er selvvalgt eller av helsemessige årsaker har implikasjoner på andre så tenker jeg at det bør være ok å snakke om.

Kosthold som tabu tror jeg ikke tjener noen.

Jeg blir veldig glad for at folk spør om allergiene til sønnen min også når de er kritiske. Det gjør det lettere å oppklare misforståelser og gjøre måltidet trygt.

Bor man på en øde øy kan man holde kostholdet sitt så skjult og hemmelig som bare det, men skal man lage mat sammen med andre og ikke ha tillit til de andres håndtering av mat så bør det være noe man kan snakke om.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det trenger ikke å være tema i enhver sammenheng, men i den grad ens kosthold, enten det er selvvalgt eller av helsemessige årsaker har implikasjoner på andre så tenker jeg at det bør være ok å snakke om.

Kosthold som tabu tror jeg ikke tjener noen.

Jeg blir veldig glad for at folk spør om allergiene til sønnen min også når de er kritiske. Det gjør det lettere å oppklare misforståelser og gjøre måltidet trygt.

Bor man på en øde øy kan man holde kostholdet sitt så skjult og hemmelig som bare det, men skal man lage mat sammen med andre og ikke ha tillit til de andres håndtering av mat så bør det være noe man kan snakke om.

Ja, man er altså forskjellig, og all den tid jeg sørger for egen mat så vil jeg helst bare være i fred.
Som tidligere sagt så er denne allergien så utrolig tilstedeværende i mitt liv i utgangspunktet at jeg trenger ikke at den er samtaleemne i enhver sosial sammenheng.

[Dixie Diner]

Jeg synes det er helt greit at folk spør meg, da har jeg jo en gylden mulighet til å rette opp eventuelle misoppfatninger om veganisme, for trust me - folk har helt ekstreme misoppfatninger om veganisme. Men når hver lunsj skal utvikle seg til en ekstremdiskusjon om naturens gang, "løver dreper jo også dyr", og "mmmm bacon", blir man litt lei. Jeg opplever det sjelden selv, men kjenner mange som sliter skikkelig med dette og som aldri får spise i fred, omtrent. Hvis folk begynner å diskutere med meg, og jeg sier "dette kan vi ta en annen gang" eller lignende, så forventer jeg at folk respekterer det. Alle kan google om de oppriktig er interessert i veganisme, det ligger masse info der ute. Hvis jeg er i humør til å diskutere og folk holder seg saklige og ikke bare er ute etter å "ta meg", er det selvsagt bare hyggelig å diskutere.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Ja, man er altså forskjellig, og all den tid jeg sørger for egen mat så vil jeg helst bare være i fred.
Som tidligere sagt så er denne allergien så utrolig tilstedeværende i mitt liv i utgangspunktet at jeg trenger ikke at den er samtaleemne i enhver sosial sammenheng.

Jeg nevnte at det ikke var naturlig i alle sammenhenger.
I HI var der snakk om felles tur og sosialt fellesskap og tillit rundt måltidsforberedelse og det blir for meg noe helt annet enn å snakke om kostholdet til tilfeldige på bussen, på joggetur Osv.

Om måltidsgreia er en del av den sosiale settingen tar man et sosialt valg ved å ikke involvere de andre og man kan si kort at dette er noe man ikke vil snakke om (og skal da bli respektert), men jeg synes ikke det er rart at folk spør.

[Katta]

Jeg skjønner det kan bli slitsomt, men jeg vil tro at grad av trøkk vil avhenge litt av hvordan man håndterer ulike situasjoner selv også. Hvis man flagger veldig høyt må man regne med mer spørsmål og diskusjon enn om man bare fikser i det stille. Sånn er det jo med det meste.

Noe som forundrer meg med veganisme er denne enorme respekten for dyrelivet hvor mennesker og dyr sidestilles, men hvor planteriket stiller i en helt annen kategori. For meg er ikke denne veldige forskjellen på planter og dyr helt logisk. Og hvis man definerer mennsket som et dyr, hvorfor er det ikke greit at vi er delvis kjøttetere? Det er noe av filosofien der jeg ikke får helt taket på.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg nevnte at det ikke var naturlig i alle sammenhenger.
I HI var der snakk om felles tur og sosialt fellesskap og tillit rundt måltidsforberedelse og det blir for meg noe helt annet enn å snakke om kostholdet til tilfeldige på bussen, på joggetur Osv.

Om måltidsgreia er en del av den sosiale settingen tar man et sosialt valg ved å ikke involvere de andre og man kan si kort at dette er noe man ikke vil snakke om (og skal da bli respektert), men jeg synes ikke det er rart at folk spør.

Poenget i HI,- og også i mine innlegg er at når man sier at det er slik man vil ha det så fortsetter gjerne diskusjonen og spørsmålene, og det er ikke ønskelig.
Man vil bare bli respektert for dette og ikke dras med i utmattende og argumenterende samtaler om det.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Noe som forundrer meg med veganisme er denne enorme respekten for dyrelivet hvor mennesker og dyr sidestilles, men hvor planteriket stiller i en helt annen kategori. For meg er ikke denne veldige forskjellen på planter og dyr helt logisk. Og hvis man definerer mennsket som et dyr, hvorfor er det ikke greit at vi er delvis kjøttetere? Det er noe av filosofien der jeg ikke får helt taket på.

Jeg undrer meg også over dette, som realist og naturfaglærer.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg skjønner det kan bli slitsomt, men jeg vil tro at grad av trøkk vil avhenge litt av hvordan man håndterer ulike situasjoner selv også. Hvis man flagger veldig høyt må man regne med mer spørsmål og diskusjon enn om man bare fikser i det stille. Sånn er det jo med det meste.

Noe som forundrer meg med veganisme er denne enorme respekten for dyrelivet hvor mennesker og dyr sidestilles, men hvor planteriket stiller i en helt annen kategori. For meg er ikke denne veldige forskjellen på planter og dyr helt logisk. Og hvis man definerer mennsket som et dyr, hvorfor er det ikke greit at vi er delvis kjøttetere? Det er noe av filosofien der jeg ikke får helt taket på.

Nå er ikke jeg veganer, men jeg kunne vært det om det ikke hadde vært for at det ikke er mulig per se. For meg er litt av poenget at vi opprinnelig er laget for å være kjøttetere, men nå har vi utviklet oss og verden slik at vi ikke lenger behøver det. Jeg har ingen problemer med konseptet drepe dyr for å spise dem (men det tror jeg mange veganere har da), men jeg har problemer med konseptet la dyr leve et liv i lidelse først. Hva vi gjør med dem etter at de er døde er i bunn og grunn irrelevant for meg.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Noe som forundrer meg med veganisme er denne enorme respekten for dyrelivet hvor mennesker og dyr sidestilles, men hvor planteriket stiller i en helt annen kategori. For meg er ikke denne veldige forskjellen på planter og dyr helt logisk. Og hvis man definerer mennsket som et dyr, hvorfor er det ikke greit at vi er delvis kjøttetere? Det er noe av filosofien der jeg ikke får helt taket på.

Og hvis det samtidig er greit å kjøpe kjøttbasert for til huskatter... Nei, jeg klarer ikke få tak i det jeg heller.

[Teofelia]

Jeg har en venn som ikke liker fisk. Virkelig ikke. Han får problemer med å spise biffen sin hvis han mistenker at kniven som kjøttet er skjært med også har hatt kontakt med fisk.

Er dette også noe man bør ta tilsvarende hensyn til, eller er det greit å slappe mer av i forhold til dette, siden det ikke ligger noen ideologier, livssyn eller allergier bak. Det er kun et spørsmål om "liker ikke". (Eller kanskje mer presist: virkelig misliker.)

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Noe som forundrer meg med veganisme er denne enorme respekten for dyrelivet hvor mennesker og dyr sidestilles, men hvor planteriket stiller i en helt annen kategori. For meg er ikke denne veldige forskjellen på planter og dyr helt logisk. Og hvis man definerer mennsket som et dyr, hvorfor er det ikke greit at vi er delvis kjøttetere? Det er noe av filosofien der jeg ikke får helt taket på.

Med tanke på hvor mye plantebasert mat som går med på å fore opp dyr i kjøtt- og melkeindustrien, inntar kjøttetere mer planter enn veggiser, for å si det sånn. En ting som forundrer MEG er når kjøttetere sidestiller dyr og planter, som om det var like ille å skjære en gulrot i biter som å skjære halsen over på ei ku. Virkelig? Og om man er så redd for planters følelser bør man vel i hvert fall kutte ned på kjøttet.

Og katter ER kjøttetere. Hva mener dere jeg skal gjøre, la kattene leve vegansk? Da hadde DET også vært gale og jeg hadde fått massiv kritikk for dette og. Mener dere at siden jeg tar hensyn til at katter er kjøttetere, så kan jeg like godt bli kjøtteter selv?

Hva dere spiser får være deres sak, men for meg handler det om å ikke la dyr lide og dø bare for at jeg skal kose meg med noe jeg har lyst på. Hadde jeg trengt kjøtt, fisk, egg og melk for å ikke dø, hadde jeg spist det. Men det må jeg altså ikke. Jeg har masse annen god mat jeg kan spise uten at dyr trenger å fungere som forbruksvarer for meg.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg har en venn som ikke liker fisk. Virkelig ikke. Han får problemer med å spise biffen sin hvis han mistenker at kniven som kjøttet er skjært med også har hatt kontakt med fisk.

Er dette også noe man bør ta tilsvarende hensyn til, eller er det greit å slappe mer av i forhold til dette, siden det ikke ligger noen ideologier, livssyn eller allergier bak. Det er kun et spørsmål om "liker ikke". (Eller kanskje mer presist: virkelig misliker.)

Som vert hadde jeg selvsagt tatt hensyn til dette. Hvorfor skulle jeg ikke det? (Om jeg hadde spist fisk da).

[Hondacrv]

Litt på sida, men kva er skilnaden på vegetarianar og veganar?

[Dixie Diner]

Vegetarisme er et kosthold uten kjøtt og fisk.
Veganisme er en etisk filosofi som ikke bare baserer seg på kostholdet (kjøtt, fisk, egg, melkeprodukrer) men også feks. ull, silke og lignende. Alt fra dyr, så langt det lar seg gjøre. Ingen klarer å leve 100 % vegansk uansett.

[Hondacrv]

Åh, at ein (helst) ikkje skal nytte ull f eks? Eg visste ikkje at det var så stor forskjell på dei to tingene.

[Albertine]

For å svare på HI, så har jeg full forståelse for at du ønsker å sikre at maten du skal spise ikke kommer i kontakt med kjøtt. Jeg har selv gått i fella når det gjelder religiøse forholdsregler og har null problem med at det krever spesiell tilrettelegging ved både religiøse, allergiske og etiske kostholdsrestriksjoner.
Du kan godt komme hit og lage mat sammen med meg, det hadde egentlig vært ganske kult å lære mer om dette.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Åh, at ein (helst) ikkje skal nytte ull f eks? Eg visste ikkje at det var så stor forskjell på dei to tingene.

Rent matmessig er den største forskjellen at veganer heller ikke spiser produkter fra dyr, men det gjør gjerne vegetarianere: melk, egg, honning. Det er adskillig lettere å tilrettelegg for de som bare ikke skal ha kjøtt, enn dem som heller ikke kanskje spise noe som er smørstekt eller noe som inneholder melk.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Rent matmessig er den største forskjellen at veganer heller ikke spiser produkter fra dyr, men det gjør gjerne vegetarianere: melk, egg, honning. Det er adskillig lettere å tilrettelegg for de som bare ikke skal ha kjøtt, enn dem som heller ikke kanskje spise noe som er smørstekt eller noe som inneholder melk.

Ja veldig mye lettere å tilrettelegge for vegetarianere enn veganere.

Etter at jeg skjønte at jeg ikke kunne kjøpe juice og vin uten videre og regne med at det er vegansk og at jeg heller ikke kan regne med at frukt kjøpt på nærbutikken er vegansk så tror jeg at jeg hadde foretrukket at en veldig bevisst veganer i en senere anledning sørget for egen mat. Evt måtte jeg ha bedt om liste med helt klar bestilling på hva som faktisk kan spises.

[Dixie Diner]

Frukt kan være sprøytet med bivoks, men jeg tror svært få veganere bryr seg om akkurat det. Vi velger jo også ofte øko, og det er jo gjødslet med dyrebæsj. Tror ikke man trenger å tenke så mye over at veganere ikke kan spise frukt altså. Har aldri hørt noen veganere tenke så mye over akkurat dét. Men, som med muslimer, er det som regel bare å sjekke med den gjeldende veganeren hvor grensa går.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Frukt kan være sprøytet med bivoks, men jeg tror svært få veganere bryr seg om akkurat det. Vi velger jo også ofte øko, og det er jo gjødslet med dyrebæsj. Tror ikke man trenger å tenke så mye over at veganere ikke kan spise frukt altså. Har aldri hørt noen veganere tenke så mye over akkurat dét.

Det var en veganer som bevisstgjorde meg på det, amerikansk riktignok. Er det regnet som ekstremt å unngå shellack og juice bearbeidet med animalske produkter?

Jeg kjenner jo ikke så mange så det kan godt hende at hun ikke er så mainstream veganer.