Å være vegetarianer er vanskelig …

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Da er man inne på samme diskusjon som en viss feminismetråd som gikk på forumet for en stund siden.

Hva kan man tillate seg og likevel defineres som veganer eller vegetarianer?
Vegetarianer er et vidt begrep, men selv der går det nok en grense.

Jeg synes det er rart å si at man boikotter et selskap og samtidig med viten og vilje velger å bruke produkter derfra fordi det er beleilig. Jeg synes også det er rart om man kaller seg veganer og begrunner det etisk, men med viten og vilje anskaffer seg kjæledyr som man handler inn animalsk dyrefór til,samtidig som man er pinlig nøye på at ikke juicen man drikker har blitt filtrert ved hjelp av et animalsk stoff.

(Nå snakker jeg ikke om dixie siden hun allerede har gitt en ganske annen begrunnelse).

Men sånn er det jo med veldig mange retninger at man ender med å bli pragmatisk hvis noe blir enten for upraktisk eller for attraktivt selv om ideologien ligger der i bunnen. Og det er på sett og vis sunt også tenker jeg, det er menneskelig. Å greie å holde et fullstendig rigid opplegg på alle fronter er egentlig ganske skremmende, selv om det isolert sett er litt snålt å ta valg på tvers av det man tror veldig sterkt på.

De jeg kjenner som er vegetarianere har en helsemessig begrunnelse for det. Da spiller det veldig liten rolle om maten er kontaminert på noe vis, man kan til og med smake på kjøtt hvis man finner det for godt, for det ødelegger ikke for det man vanligvis gjør. Men jeg ser jo at man kan ha en helt annen og dypere begrunnelse.

Hvis vi skal bekjenne matsærheter er min særhet seleri. Jeg greier ikke mat med seleri i. Det spiller nesten ingen rolle hvor lite det er, jeg kjenner det umiddelbart. Som voksen greier jeg å spise det uten at det synes så veldig på meg, men det krever ganske mye selvkontroll. Hvis det hadde eksistert en akseptert retning som gjorde at jeg kunne komme fra det uten at det ble for rart hadde jeg helt sikkert kastet meg på den.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men sånn er det jo med veldig mange retninger at man ender med å bli pragmatisk hvis noe blir enten for upraktisk eller for attraktivt selv om ideologien ligger der i bunnen. Og det er på sett og vis sunt også tenker jeg, det er menneskelig. Å greie å holde et fullstendig rigid opplegg på alle fronter er egentlig ganske skremmende, selv om det isolert sett er litt snålt å ta valg på tvers av det man tror veldig sterkt på.

Veldig enig, det tenker jeg også. En evne til å være pragmatisk og trekke litt på skuldrene når det gjelder egen ideologi og leveregler fungerer som en vaksine mot å bli nevrotisk.