Surrogati - Dokument 2 nå

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

Per definisjon er jo dette surrogati samme hvordan vi måtte se på det.

Det jeg synes er betenkelig ved å avtale selv på denne måten er mangelen av kontroll. Dersom man bruker klinikk vil man jo bli vurdert for egnethet i forhold til å kunne få (hjelp til å få) barn, men per i dag krever dette at de som skal ha hjelp må være to og i et ekteskapslignende forhold. I klippet det lenkes til lenger bak i tråden kommer det frem at surrogatmor har blitt "godt kjent" med barnets far, men jeg er skeptisk til at folk (surrogatmødrene) tør å ta på seg det hele og fulle ansvaret for å gjøre en god nok vurdering. For i dette tilfellet er jo faren alene om ansvaret for barnet, og hva vet egentlig surrogaten om nettverket hans? Kan man stole på at det han sier stemmer?

Nå er det jo slik at man som enslig kan dra til Danmark og bli inseminert av donorsæd, men hvilke vurderinger gjøres i forkant? Må man oppnevne eventuelle verger som kan ta seg av barnet, ved skriftlig kontrakt, dersom noe skulle skje? Jeg kan vel egentlig ikke se den helt store forskjellen på det vedkommende i dokumentaren gjør og dette, men kan for lite om praksisen rundt dette til å uttale meg for bastant.

Og ja, det blir jo en helt annen ting å planlegge å sette et barn til verden med et skjørt nettverk kontra å havne i en slik situasjon ufrivillig - selv om begge deler potensielt kan bli like skadelig for barnet om det verst tenkelige skulle skje.

Jeg synes surrogati i kontrollerte former bør bli lovlig i Norge, og da mener jeg behandling via klinikk slik at man er sikret at barnets beste blir ivaretatt uten at det er opp til hvor oppegående surrogatmor og far er. Hvorvidt surrogatmor også er biologisk opphav synes jeg ikke skiller så mye annet enn at barnet bør ha rett til å få vite identiteten til det biologiske opphavet sitt. (At adopterte ikke nødvendigvis har den samme rettigheten skyldes jo i stor grad at hele situasjonen er uplanlagt, og at man gjerne må ofre dette for å kunne sikre at barna blir fanget opp og ivaretatt på best mulig måte.) Jeg tenker at viten om at man var såpass høyt ønsket i mange tilfeller kan rettferdiggjøre og lindre viten om at dette var en ordning som fordret at surrogatmor og/eller eggdonor ga fra seg foreldreretten for å i det hele tatt kunne komme i stand.

Odelia tar opp det som er min bekymring, også. Surrogati framstilles ofte som svaret for de som har et sterkt barneønske, og som om det utelukkende er til barnets beste. Problemet er at det gjør det mye enklere å skaffe seg barn for de som ikke har godt i sinne, og som på ulike måter ønsker å utnytte og misbruke barn. Det må jo være et eldorado for alle jævlene i verden, som kan bestille spesialdesignete barn som ingen savner.