Sv: Instagram og passive følgere - er jeg sær?
Opprinnelig lagt inn av rine, her.
selv om jeg har blitt overrasket over at noen jeg hadde "glemt" var på FB, pga,. av 0 aktivitet whatsoever, tydeligvis vet mye om meg og mitt når vi en sjelden gangmøtes
Selv synes jeg det er hyggelig at folk nevner at de har lagt merke til hva jeg har postet og jeg kommenterer selv det jeg ser andre har postet utenom FB.
Vet ikke helt hva jeg ville ha følt om folk ikke likte at jeg så hva de hadde postet. For meg er det litt slik at hvis jeg sier noe til en person helt privat (feks PM her, messinger funksjonen på FB, eller face-to-face alene), så hadde jeg tatt meg veldig nær av at det ble kommentert offentlig, feks dratt frem i diskusjoner her på FP. Men hvis jeg hadde sagt noe i en diskusjon her inne så er det ikke slik at jeg blir snurt hvis en bruker med 10 innlegg svarer. For meg er det helt, tja, vet ikke helt hvilken ordbruk jeg skal benytte, forvirrende, er kanskje det som oppsummerer det best, at folk skal gjøre seg "synlige" (ved bilder, ved å være tilstede, ved å rope, ved å snakke i lunchen, ved å delta i diskusjoner her på FP) og så ikke ønske å bli sett?
Jeg kan skjønne sjenerte folk som blir tvunget til eksponering (feks når man er oss legen å må kle av seg) eller folk som blir pålagt å holde et foredrag av sjefen sin, føler et ubehag ved "publikum", men ikke folk som frivillig eksponerer seg? (Med mindre folk er ufine, selvfølgelig, feks man går på stranda i bikini og får nedsettende eller svinske kommentarer)
__________________
"The further a society drifts from the truth, the more it will hate those that speak it." - George Orwell
|