"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[bina]

Opprinnelig lagt inn av AnnKi, her.

Jeg tror endel barn lider fordi de føler seg nedprioritert. Fordi de ikke føler de får nok omsorg og kjærlighet av sine foreldre, men jeg syns det er viktig å ikke dra alle over en kam her. Mange foreldre får til å få det til å fungere selv om de har krevende jobber med til tider mye overtid.
Min erfaring er at foreldre med krevende jobber ofte er svært bevisste og gjennomtenkte i forhold til sin hverdag. De har store nettverk og er opptatt av at barna skal ha det bra. Jeg sier ikke at det ikke finnes flere saker som denne, det tror jeg nok at det er. Jeg syns det er bra at det gripes fatt! Men mange foreldre, spes. mødre føler seg litt uglesett fordi de prøver å få en karriere samtidig som de er foreldre.

Men i denne konkrete saken var det mange "varsellamper" som blinket. Mor er alene om omsorgen, hun nedprioriterer både barnet og foreldremøter, dette til tross for at hun har et barn med litt spesielle behov. Og barnet selv føler utrygghet i situasjonen.

Nei, det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom om foreldrene gjør karriere og om de er i stand til å ta seg av barna. Men til en viss grad mener jeg det er en sammenheng mellom foreldrenes karrierer - og deres VILJE til å ta seg av barna.

Jeg mener at det skal VELDIG mye til for at det skal være "akseptabelt" å utebli fra foreldremøter som omhandler ens eget barn, eller ikke henter sykt barn, eller ikke følger barnet til tannlegen. Da bør man helst ligge hjemme med brukket rygg - ikke sitte i et "viktig møte" eller lunsje med en "viktig kunde".

Viktighet er prioritering, og verken mer eller mindre. Syns man at jobben er viktigere enn barna? Eller er barna viktigere enn jobben? Når man kommer i skvis - hva prioriteres? Jeg mener det finnes en del karriereforeldre som prioriterer feil, fordi de prioriterer jobben foran barna.

Er man ikke villig til å gi barna førsteprioritet i livet sitt, så burde man ikke få barn. Jeg mener ikke med det at man ikke skal ha jobb, eller at man skal tilbringe 24 timer i døgnet sammen med barna. Men når skvisen er der - når du må velge mellom stille på møte med PPT om ditt barns problemer, og et møte med en viktig og inntektsbringende kunde - hvis man da velger jobben foran barnet... Da burde man ikke hatt barn.

I de fleste (?) familier er det to foreldre som kan dele på oppgavene, og selvsagt kan man vurdere der og da hvem som skal ta foreldremøtet med PPT, og hvem som skal følge til legen, og så videre. Man er ikke en "dårlig mor" om far tar slike oppgaver. Men hvis alternativet er at INGEN stiller på møtet, da syns jeg det er omsorgssvikt.