Playdate

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Enmamma, her.

Takk, godt å høre! Jeg er verken vanskelig å prate med og legger stort sett godviljen til jeg altså, men dette blir snålt.
Mannen min og jeg satt å diskuterte i går og er enige om at hvis det blir en playdate hvor jeg får et øyeblikk med mor så tar jeg opp at barna ikke leker sammen. Sønnen hennes vil jo ikke i bhg! Samme for meg om det blir kleint, føler ikke jeg skylder henne å tråkke forsiktig. -Så fort gjort at det blir med den ene playdaten��

Hun har ikke Asperger eller noe da? De kan, trist nok, ofte bli misforstått fordi de sier ting nokså kjølig.

Jeg hadde bare sagt det jeg, at det kom overraskende at sønnen hennes ville ha med jenta hjem, siden hverken hun hadde snakket om han eller barnehagen sier at de leker sammen.
Jeg tenker at det er greit jeg er med slik at jeg kan ta med henne hjem dersom det skjærer seg, hadde jeg sagt.

Og jeg tar ikke så mye for å si sånne ting som "Når du sier det på denne måten så synes jeg du virker fiendtlig innstilt til hele greien. Er du sikker på at du har lyst til dette? Dette er ikke viktig hverken for datteren min eller oss, så jeg stusser på hele greia. Er det sønnen din som har veldig lyst? Du må forklare meg litt mer her."

Jeg absolutt hater dobbeltkommunikasjon og hadde nok blitt temmelig irritert og spurt om hva hun mente med "det er greit første gangen". Lett å tolke det som at datteren din skal være på tilkallingslista for sønnen hennes uten at dere har noe med det liksom.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hun har ikke Asperger eller noe da? De kan, trist nok, ofte bli misforstått fordi de sier ting nokså kjølig.

Jeg hadde bare sagt det jeg, at det kom overraskende at sønnen hennes ville ha med jenta hjem, siden hverken hun hadde snakket om han eller barnehagen sier at de leker sammen.
Jeg tenker at det er greit jeg er med slik at jeg kan ta med henne hjem dersom det skjærer seg, hadde jeg sagt.

Og jeg tar ikke så mye for å si sånne ting som "Når du sier det på denne måten så synes jeg du virker fiendtlig innstilt til hele greien. Er du sikker på at du har lyst til dette? Dette er ikke viktig hverken for datteren min eller oss, så jeg stusser på hele greia. Er det sønnen din som har veldig lyst? Du må forklare meg litt mer her."

Jeg absolutt hater dobbeltkommunikasjon og hadde nok blitt temmelig irritert og spurt om hva hun mente med "det er greit første gangen". Lett å tolke det som at datteren din skal være på tilkallingslista for sønnen hennes uten at dere har noe med det liksom.

Nok en gang, jeg ser ikke vitsen med å gjette på om hun kanskje har Asperger eller hva som kan være grunnen til at hun oppfører seg slik, eller tolke ting som blir sagt i hytt og vær. Man har en dårlig magefølelse, på grunnlag av pussig oppførsel (som det sikkert nok er en eller annen grunn for, men som jeg ikke skjønner poenget med å prøve å gjette seg fram til, siden sjansen for å gjette riktig er så mikroskopisk), og det er greit nok. Dermed blir man med første gangen, så ungen skal føle seg trygg, og for å se hvordan tonen er hjemme der. Så får man vurdere etterpå om det var suksess eller ikke, og om det er noe poeng i å gjenta besøket.

Hvorfor så mye hokus-pokus og spekulasjoner om ting man ikke har noen som helst forutsetning for å vite noe om?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Nok en gang, jeg ser ikke vitsen med å gjette på om hun kanskje har Asperger eller hva som kan være grunnen til at hun oppfører seg slik, eller tolke ting som blir sagt i hytt og vær. Man har en dårlig magefølelse, på grunnlag av pussig oppførsel (som det sikkert nok er en eller annen grunn for, men som jeg ikke skjønner poenget med å prøve å gjette seg fram til, siden sjansen for å gjette riktig er så mikroskopisk), og det er greit nok. Dermed blir man med første gangen, så ungen skal føle seg trygg, og for å se hvordan tonen er hjemme der. Så får man vurdere etterpå om det var suksess eller ikke, og om det er noe poeng i å gjenta besøket.

Hvorfor så mye hokus-pokus og spekulasjoner om ting man ikke har noen som helst forutsetning for å vite noe om?

Vi har jo ikke noen som helst grunnlag for å vite noe om det, men når noen nevner pussig oppførsel på et forum i en diskusjonstråd, så er det aldeles betimelig å nevne ikkefarlige grunner som kan gi pussig oppførsel, slik at den som forteller om det kan tenke over det. Om de vil.

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Nok en gang, jeg ser ikke vitsen med å gjette på om hun kanskje har Asperger eller hva som kan være grunnen til at hun oppfører seg slik, eller tolke ting som blir sagt i hytt og vær. Man har en dårlig magefølelse, på grunnlag av pussig oppførsel (som det sikkert nok er en eller annen grunn for, men som jeg ikke skjønner poenget med å prøve å gjette seg fram til, siden sjansen for å gjette riktig er så mikroskopisk), og det er greit nok. Dermed blir man med første gangen, så ungen skal føle seg trygg, og for å se hvordan tonen er hjemme der. Så får man vurdere etterpå om det var suksess eller ikke, og om det er noe poeng i å gjenta besøket.

Hvorfor så mye hokus-pokus og spekulasjoner om ting man ikke har noen som helst forutsetning for å vite noe om?

Ja det er nettopp det.Jeg føler at hun er utrivelig og har ikke giddet spekulere så mye i hvorfor da jeg ikke kjenner henne.
Om hun har en sykdom, er sjenert, mener det snilt eller noe annet som har blitt diskutert her inne -det aner jeg ikke.
Eneste jeg må ta hensyn til er datteren min og hva jeg mener er best for henne. Man må jo gjerne diskutere om mine opplevelse er reelle, men nå er det jo flere enn jeg som reagerer på moren. Mannen min har fått samme følelsen av henne og vi er derfor synkrone i avgjørelsen.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Helt ærlig så synes jeg at du virker veldig negativ overfor denne moren. På hvilken måte er hun dominerende overfor deg? Du har jo dannet deg et utrolig lite hyggelig bilde av henne for dere har hatt mulighet til å bli kjent så jeg synes du bare skal droppe besøket der når du har så tydelige negative forventninger til besøket. Jeg ville ikke ønsket å få besøk av noen som hadde en så negativ oppfatning om meg, så jeg synes du skal avlyse hele greia. Og kanskje prøve å være litt mindre forutinntatt mot foreldrene til ditt barns potensielle venner ved neste korsvei.

Pøbelsara, det er fint å prøve å nyansere, men det er lov å reagere negativt på uvennlig adferd, er det ikke? Jeg ville definitivt reagert veldig negativt på adferd som beskrevet, og det tenker jeg er en helt riktig og sunn reaksjon. Hvem liker å bli oversett for så å bli kommandert for så å bli himlet med øynene over? Om vi har som premiss at beskrivelsen av morens adferd er korrekt, så er det altså en sunn reaksjon å ikke bare la det fare uten å vurdere hele situasjonen. For min del ville jeg ikke tenkt at hun var farlig, men at hun var uhøflig og at det ikke ble aktuelt å diktere en treårings fritid på den måten.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hun har ikke Asperger eller noe da? De kan, trist nok, ofte bli misforstått fordi de sier ting nokså kjølig.

Jeg hadde bare sagt det jeg, at det kom overraskende at sønnen hennes ville ha med jenta hjem, siden hverken hun hadde snakket om han eller barnehagen sier at de leker sammen.
Jeg tenker at det er greit jeg er med slik at jeg kan ta med henne hjem dersom det skjærer seg, hadde jeg sagt.

Og jeg tar ikke så mye for å si sånne ting som "Når du sier det på denne måten så synes jeg du virker fiendtlig innstilt til hele greien. Er du sikker på at du har lyst til dette? Dette er ikke viktig hverken for datteren min eller oss, så jeg stusser på hele greia. Er det sønnen din som har veldig lyst? Du må forklare meg litt mer her."

Jeg absolutt hater dobbeltkommunikasjon og hadde nok blitt temmelig irritert og spurt om hva hun mente med "det er greit første gangen". Lett å tolke det som at datteren din skal være på tilkallingslista for sønnen hennes uten at dere har noe med det liksom.

Veldig enig i dette. Jeg adresserer ganske ofte usagte greier, og i dette tilfellet hadde jeg definitivt satt ord på morens adferd og invitert til en mer direkte dialog.

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Pøbelsara, det er fint å prøve å nyansere, men det er lov å reagere negativt på uvennlig adferd, er det ikke? Jeg ville definitivt reagert veldig negativt på adferd som beskrevet, og det tenker jeg er en helt riktig og sunn reaksjon. Hvem liker å bli oversett for så å bli kommandert for så å bli himlet med øynene over? Om vi har som premiss at beskrivelsen av morens adferd er korrekt, så er det altså en sunn reaksjon å ikke bare la det fare uten å vurdere hele situasjonen. For min del ville jeg ikke tenkt at hun var farlig, men at hun var uhøflig og at det ikke ble aktuelt å diktere en treårings fritid på den måten.



Veldig enig i dette. Jeg adresserer ganske ofte usagte greier, og i dette tilfellet hadde jeg definitivt satt ord på morens adferd og invitert til en mer direkte dialog.

Ja jeg vil definitivt ta opp en ting eller to med moren, på tomannshånd vel og merke, og bare om det blir en playdate.
Det var ikke mulig å konfrontere henne i gangen da barna var der, men er det kanskje bedre å ringe henne i forkant om hun nå skulle finne på å sende en sms?