Er det mulig å bli a-menneske, og er det verdt å prøve?

[My]

Opprinnelig lagt inn av gullet, her.

Jeg tenker at faste rutiner er det som må til.
Å stå opp til samme tid og å legge seg til samme tid.

Bare der har man mistet meg. Tanken på å måtte gjøre alt til samme tid hver dag gir meg klaustrofobi. Jeg kan aldri ha fast leggetid. Stå opp til samme tid må jeg jo, i hverdagen, for å komme meg på jobb, men ut over det vil jeg kunne variere etter behov. Nei, jeg kommer nok aldri til å bli noe A-menneske.

[GinaK]

Vi skal møte i Horten innen 9.50 på lørdag. Minsten skal spille cup.
Må nok sparke gubben ut av senga for han skal også være med. Det er alltid mitt ansvar å få alle opp i tide på morgenene.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Bare der har man mistet meg. Tanken på å måtte gjøre alt til samme tid hver dag gir meg klaustrofobi. Jeg kan aldri ha fast leggetid. Stå opp til samme tid må jeg jo, i hverdagen, for å komme meg på jobb, men ut over det vil jeg kunne variere etter behov. Nei, jeg kommer nok aldri til å bli noe A-menneske.

Men altså; det går selvsagt fint å forskyve noe i helger og ferier. Jeg står ikke opp like tidlig da som til hverdags. Greia er å ha faste rutiner til vanlig og ikke snu helt om i helger/ferier. Det er ihvertfall det som funker for meg.

[My]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Men altså; det går selvsagt fint å forskyve noe i helger og ferier. Jeg står ikke opp like tidlig da som til hverdags. Greia er å ha faste rutiner til vanlig og ikke snu helt om i helger/ferier. Det er ihvertfall det som funker for meg.

Det funker ikke for meg.

Enkelte ukedager har jeg behov for å legge meg kl 22:30. Andre dager kan jeg kose meg med å pusle rundt i huset, planlegge diverse (er på mitt mest kreative sent på kvelden), eller bare slappe av med ei bok og nyte stillheten i huset når de andre sover, og være oppe til kl 01, og lenger enn det også. Jeg kan ikke gjøre det hver kveld selvsagt, men jeg fungerer likevel som jeg skal neste dag, når det bare er en gang i blant. Og jeg vil ha muligheten til å snu helt om i helger og ferier. Sitte oppe og skravle til soloppgang med gode venner ei natt, sove ute sammen med ungene og våkne i grålysningen ei anna natt. Det er det som er ferie for meg.

Det som er mest naturlig for meg når kroppen får styre døgnrytmen helt selv er vel å sove fra ca 01-02 til ca 09-10. Men som sagt, jeg er fleksibel (i alle fall så lenge det ikke gjelder å legge meg veldig tidlig), fungerer helt greit på lite søvn en gang i mellom, så lenge det ikke er snakk om lange perioder, og liker å kunne variere ettersom det passer seg. Og for meg går det faktisk helt fint å stå tidlig opp en helgedag i ny og ne også, når aktivitetene krever det. Jeg er ikke avhengig av å sove lenge, og selv om jeg også elsker lange søndagsfrokoster så er ikke det avgjørende for at jeg skal få "helgefølelse". Da er det viktigere hva vi bruker helgedagen til, at den for eksempel ikke kun går med til handling og husarbeid, men at man også tar helt fri og gjør noe annet, kun for rekreasjon. Men kveldene altså, de vil jeg ha. Det skjer nesten aldri at jeg legger meg før midnatt i helgene (ikke så ofte i ukene heller, når sant skal sies).

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg fikk i går beskjed om at jentenes første kamper i helgas cup starter hhv. 09.20 og 08.00. Det er ved sånne anledninger jeg virkelig kjenner på hvor ihuga B-menneske jeg faktisk er. Utsikten til en slik helg formørker ikke bare helga, men hele resten av uka. Jeg ser det høres sutrete ut, men det er dessverre helt reelt. Jeg ble helt handlingslamma da jeg fant ut dette i går kveld, og er fortsatt i dårlig humør.

Jeg er egentlig A-menneske, men det der hadde ødelagt for meg også. For oss er late helgemorgener ekstremt viktige, vi blir aldri en sånn familie som kommer oss ut av huset før 10 (og sikkert ikke før 12 heller).

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av frukt, her.

Jeg må finne meg en mann for å komme meg i seng tidligere altså.

Funker ikke nødvendigvis det heller, altså. *har bodd med A-mann i 15 år*

Om noe er jeg blitt mer B-menneske etter å ha fått unger, siden sen kveld (og gjerne natt... ) er omtrent den eneste tiden jeg får helt alene, noe som er mer nødvendig for meg enn søvn. Sikkert ikke lurt å pådra seg søvnunderskudd på lang sikt, men jeg fungerer så ekstremt dårlig uten en god del alenetid at jeg tar nå sjansen.

(Og så står jo snille A-mannen opp med ungene sikkert 9 av 10 helgemorgener, så jeg får vel sovet meg litt opp da.)

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Novla, her.

Om noe er jeg blitt mer B-menneske etter å ha fått unger, siden sen kveld (og gjerne natt... ) er omtrent den eneste tiden jeg får helt alene, noe som er mer nødvendig for meg enn søvn. Sikkert ikke lurt å pådra seg søvnunderskudd på lang sikt, men jeg fungerer så ekstremt dårlig uten en god del alenetid at jeg tar nå sjansen.

Ja, her har du meg også. I et nøtteskall.

Mannen min legger seg inntil 3 timer tidligere enn meg - iblant tidligere enn barna, til og med.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg fikk i går beskjed om at jentenes første kamper i helgas cup starter hhv. 09.20 og 08.00. Det er ved sånne anledninger jeg virkelig kjenner på hvor ihuga B-menneske jeg faktisk er. Utsikten til en slik helg formørker ikke bare helga, men hele resten av uka. Jeg ser det høres sutrete ut, men det er dessverre helt reelt. Jeg ble helt handlingslamma da jeg fant ut dette i går kveld, og er fortsatt i dårlig humør.

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Enig. Jeg ville ikke hatt det bra om jeg måtte stå opp like tidlig både på hverdager og fridager. Det høres rett og slett forferdelig ut.






Jeg skjønner deg godt. Det ville ødelagt veldig mye av helgefølelsen for meg også. For meg er sene kvelder med dertilhørende sene/late morgener uten vekkerklokke nettopp noe av det som gjør helger (og ferier) avslappende og gjør det lettere å takle de tidlige hverdagsmorgenene.

Der har du meg også. Når eg får slike helger er ikkje berre helga ødelagt men veka før. Eg grur meg, blir kvalm, sur og gretten. Når eg først er oppe og avgårde så er det heilt fint og eg har det bra, men eg har ikkje hatt helg om eg må ha vekkerklokke.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Ja, her har du meg også. I et nøtteskall.

Mannen min legger seg inntil 3 timer tidligere enn meg - iblant tidligere enn barna, til og med.

Jepp. Sånn er det. Kan fint sitte oppe til 01.30 på en tirsdag.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Ja, her har du meg også. I et nøtteskall.

Mannen min legger seg inntil 3 timer tidligere enn meg - iblant tidligere enn barna, til og med.

AKKURAT som hos oss.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Det funker ikke for meg.

Enkelte ukedager har jeg behov for å legge meg kl 22:30. Andre dager kan jeg kose meg med å pusle rundt i huset, planlegge diverse (er på mitt mest kreative sent på kvelden), eller bare slappe av med ei bok og nyte stillheten i huset når de andre sover, og være oppe til kl 01, og lenger enn det også. Jeg kan ikke gjøre det hver kveld selvsagt, men jeg fungerer likevel som jeg skal neste dag, når det bare er en gang i blant. Og jeg vil ha muligheten til å snu helt om i helger og ferier. Sitte oppe og skravle til soloppgang med gode venner ei natt, sove ute sammen med ungene og våkne i grålysningen ei anna natt. Det er det som er ferie for meg.

Det som er mest naturlig for meg når kroppen får styre døgnrytmen helt selv er vel å sove fra ca 01-02 til ca 09-10. Men som sagt, jeg er fleksibel (i alle fall så lenge det ikke gjelder å legge meg veldig tidlig), fungerer helt greit på lite søvn en gang i mellom, så lenge det ikke er snakk om lange perioder, og liker å kunne variere ettersom det passer seg. Og for meg går det faktisk helt fint å stå tidlig opp en helgedag i ny og ne også, når aktivitetene krever det. Jeg er ikke avhengig av å sove lenge, og selv om jeg også elsker lange søndagsfrokoster så er ikke det avgjørende for at jeg skal få "helgefølelse". Da er det viktigere hva vi bruker helgedagen til, at den for eksempel ikke kun går med til handling og husarbeid, men at man også tar helt fri og gjør noe annet, kun for rekreasjon. Men kveldene altså, de vil jeg ha. Det skjer nesten aldri at jeg legger meg før midnatt i helgene (ikke så ofte i ukene heller, når sant skal sies).

Det er alltid interessant å se hvor forskjellig vi fungerer med tanke på søvn og søvnmønster. Jeg fikk det så mye bedre da jeg innså at jeg hadde et stort søvnbehov og at regelmessighet var viktig. Tidligere var jeg ofte mye lengre oppe på kveldene og var da konstant trøtt og uopplagt om morgenen. Selvsagt hender det at jeg er sen i seng, men jeg prøver å unngå det i hverdagene. På fest er jeg gjerne den som går sist hjem (men jeg klarer ikke sove lenge neste dag for det).

I ferier ender jeg typisk med å sove fra ca 24-08, og det er nok den døgnrytmen kroppen min foretrekker om den hadde kunnet velge.

[My]

Ja, jeg har ofte undret meg over dette, hvor forskjellig skrudd sammen folk er på dette området. Jeg har nok egentlig mindre søvnbehov enn gjennomsnittet, og er generelt lite sårbar for forstyrrelser i døgnrytmen. Men sene kvelder er liksom en del av meg, og jeg føler jeg mister noe viktig hvis jeg må legge meg tidlig en dag. Jeg har venner som er stikk motsatt, som føler at de går glipp av halve dagen hvis de sover lenge. Fascinerende.

Men det er nok denne iboende motviljen mot å gå tidlig til sengs som gjør at jeg nok aldri vil greie å bli et A-menneske.