Rosesermoni for de flinkeste elevene

[Inagh]

Jeg tror jeg heller mer mot hva Sitron nevner - at man belønner de som virkelig viser innsatsvilje...

Har man hode nok til det, kan et vitnemål av 5'ere og 6'ere komme nærmest av seg selv. Noen er skarpe nok i hodet, og jobber hardt nok også til å oppnå et slikt vitnemål med hardt arbeid og innsats.

Men hva med alle de med dysleksi, dyskalkuli eller andre generelle lærevansker - de som virkelig sliter for karakterene, og som ser på det som en seier å oppnå en C? Skal ikke de være verdt en belønningsseremoni.

Jeg har selv dyskalkuli - det vil si at jeg har null tallforståelse, snur tall på hodet, skriver feil tall etc. Matematikk har bestandig vært et mareritt, og jeg må fremdeles ta fingrene i bruk selv for å regne sammen 5+8...

Jeg husker ennå lærerens ord til meg, da jeg satt i IQ-klassen og forsøkte å skrape sammen nok kunnskap til å stå til en evt. eksamen på videregående. "Jeg skulle så inderlig gjerne ha gitt deg 4 i matte, for du sliter så iherdig... men du er dessverre ikke god nok for mer enn 3."

(IQ-klassen var matteklassen for oss med 3 eller mindre i matte.)

Det er vanskelig den likhetstanken vi har i Norge. Det skal jo også være lov å være flink. Det skal være lov å være forbaska stolt av et vitnemål som oser av A og B. Norge trenger i stadig større grad folk som er skoleflinke.

Men Norge trenger sliterne også...

[Muad'Dib]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg husker ennå lærerens ord til meg, da jeg satt i IQ-klassen og forsøkte å skrape sammen nok kunnskap til å stå til en evt. eksamen på videregående. "Jeg skulle så inderlig gjerne ha gitt deg 4 i matte, for du sliter så iherdig... men du er dessverre ikke god nok for mer enn 3."

Men Norge trenger sliterne også...

Eller, som min mattelærer sa til meg: "du kan fint få vitnemål... hvis du går til husholdningsskole !"

Jeg jobber selv på en nerdeskole, og karakter-ambisjonerne mangler ikke noe. Viktigheten av karakterer er veldig underbetonet i Norge, men de færreste er i tvivl om, hvor viktige karakterene er for senere opptak på studier. Problemet er bare, at ikke alle er helt klare over, at det er den enkelte elevs ansvar å JOBBE for disse karakterene. Det gir mye sutring, mange klager, og mange ambisiøse foreldre som blander seg. Det gjør også, at noen elever ikke gidder å jobbe for ting som de vet de ikke vil få "tellende" karakter for.

Så egentlig ville jeg heller holde en "innsats-seremoni" for elever som har utmerket seg på forskjellige måter, enn en karakter-seremoni.

[Muad'Dib]

Nå har jeg også lest artiklen og jeg kan bare si at jeg er glad for at jeg ikke jobber på denne skolen. Sikke avslutning på ens skolegang, å bli minnet om at man altså ikke var helt bra nok ! Dette er bare teit og upedagogisk. Skulle rektor absolutt ha ønsket en separat honnør til de flinke, kunne han ha holdt det på et annet tidspunkt, evt ha plukket ut enkeltelever som virkelig hadde brillert i forskjellige fag, eller hadde gjort det godt på forskjellige nasjonale fagkonkurranser og prosjekter.

Som motvekt til min mattelærer-anekdote kan jeg fortelle, at jeg fikk bøker i præmie fordi jeg oppnåede toppkarakterer i fransk og engelsk. Etterpå gratulerte masse folk jeg ikke kjente meg med de fremragende resultater (som faktisk var middels, bortsett fra fremmedspråkene). Klassens stræber sydede: hun hadde fått toppkarakterer i matte og fysikk, men det var ikke præmier i disse fagene, så hennes topprestasjon gikk sånn litt upåaktet hen.