Høyre og fokus på kristendomsarv

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det vil være problematisk for en kristen å frasi seg troen på Gud. Det er ut fra premisset om at en kristen har en relasjon til Gud.

Å være tilstede der hvor andre frasier seg troen på Gud eller har som grunnleggende premiss at Gud ikke finnes er ikke problematisk.
Seremonier hvor man frasier seg tro på Gud høres litt absurd ut egentlig. Finnes ikke Gud kan jeg ikke helt se poenget med en slags bekjennelse hvor fenomenet Gud involveres.

Det vil jo være akkurat det samme som for en ateist å være med i settinger der man bekjenner sin tro på Gud. Her kan jeg ikke se forskjellen.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Det vil jo være akkurat det samme som for en ateist å være med i settinger der man bekjenner sin tro på Gud. Her kan jeg ikke se forskjellen.

Ser du ikke?

For en kristen er Gud noe man har et tillitsforhold til, noe som eksisterer.
Frasier man seg troen på Gud avviser man noe som eksisterrr.

At en ateist ikke vil bekjenne tro på en Gud er forståelig, men det er likevel annerledes. Gud finnes ikke, liksom julenissen ikke finnes. Å synge en sang som forutsetter eksistens av Gud eller at man tror på julenissen blir vel bare ord når grunnforutsetningen er at dette kun er fantasi og tull?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Ser du ikke?

For en kristen er Gud noe man har et tillitsforhold til, noe som eksisterer.
Frasier man seg troen på Gud avviser man noe som eksisterrr.

At en ateist ikke vil bekjenne tro på en Gud er forståelig, men det er likevel annerledes. Gud finnes ikke, liksom julenissen ikke finnes. Å synge en sang som forutsetter eksistens av Gud eller at man tror på julenissen blir vel bare ord når grunnforutsetningen er at dette kun er fantasi og tull?

"Bare ord"?

Jeg synes det er veldig spesielt at du som kristen mener at du kan definere hvordan det er for en ikke-troende å delta i en gudstjeneste.

Kristendom er mer enn troen på gud. Det er ganske mye annet man også er en del av i en gudstjeneste som kan stride mot ens samvittighet, selv om man ikke er HEF, tilhører en annen religion eller har en traumatisk religionsbakgrunn.

Og den der "er det så farlig, da?"-innstillingen synes jeg er fullstendig usmakelig, og vitner om manglende respekt for andres livssyn.

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

At en ateist ikke vil bekjenne tro på en Gud er forståelig, men det er likevel annerledes. Gud finnes ikke, liksom julenissen ikke finnes. Å synge en sang som forutsetter eksistens av Gud eller at man tror på julenissen blir vel bare ord når grunnforutsetningen er at dette kun er fantasi og tull?

At man er ateist betyr ikke at man ikke har et livssyn. Og mitt livssyn legger stor vekt på ærlighet, respekt for andre mennesker og frihet. Og for meg har ord og tanker stor makt, både det jeg sier til andre og det jeg sier til meg selv. Derfor vil ikke jeg stå og lyve ved å bekjenne meg en gud jeg ikke tror på, for meg vil det være løgn og respektløst overfor de menneskene som faktisk tror på denne religionen.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

At man er ateist betyr ikke at man ikke har et livssyn. Og mitt livssyn legger stor vekt på ærlighet, respekt for andre mennesker og frihet. Og for meg har ord og tanker stor makt, både det jeg sier til andre og det jeg sier til meg selv. Derfor vil ikke jeg stå og lyve ved å bekjenne meg en gud jeg ikke tror på, for meg vil det være løgn og respektløst overfor de menneskene som faktisk tror på denne religionen.

Men hva er bekjennelse?

Er en julesang en bekjennelse eller mener du å uttale trosbekjennelse?

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Men hva er bekjennelse?

Er en julesang en bekjennelse eller mener du å uttale trosbekjennelse?

En julesang er ikke noe krise for meg iallefall, uten at jeg er noen talsperson for alle ateister i verden. Jeg kan også sette stor pris på Händels Messias uten å være kristen. Men å en trosbekjennelse eller en bønn er noe annet for meg. Jeg synger heller ikke kristne bordvers, fordi jeg regner det som en bønn.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

En julesang er ikke noe krise for meg iallefall, uten at jeg er noen talsperson for alle ateister i verden. Jeg kan også sette stor pris på Händels Messias uten å være kristen. Men å en trosbekjennelse eller en bønn er noe annet for meg. Jeg synger heller ikke kristne bordvers, fordi jeg regner det som en bønn.

Takk for svar.
Jeg synes det er interessant og tenker nok litt som deg bare med annet utgangspunkt.

Jeg kan fint overvære det meste, delta i noe, men ikke i alt.

[My]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

At man er ateist betyr ikke at man ikke har et livssyn. Og mitt livssyn legger stor vekt på ærlighet, respekt for andre mennesker og frihet. Og for meg har ord og tanker stor makt, både det jeg sier til andre og det jeg sier til meg selv. Derfor vil ikke jeg stå og lyve ved å bekjenne meg en gud jeg ikke tror på, for meg vil det være løgn og respektløst overfor de menneskene som faktisk tror på denne religionen.

Dette. Andre tar religionen og Guds ord svært alvorlig. Da oppleves det som feil for meg å leke at jeg gjør det samme. Ikke fordi jeg tror jeg får straff fra min ikke-eksisterende gud, men av respekt for de som tar det alvorlig.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor du absolutt må forstå hva som er vanskelig for å kunne godta det. Kan du ikke bare innse at det er vanskelig for noen, når de sier det, fordi folk er forskjellige? Som sagt, jeg går ikke inn for å forstå hvordan religiøse tenker, og krever ikke at det forklares for meg, på en måte som gir mening, for at jeg skal godta hva de opplever som ok og ikke. Jeg begynner i alle fall ikke å argumentere for hvorfor de burde føle det motsatte. Opplever de det ikke som ok så er det nok for meg.

[Galathea]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Dette. Andre tar religionen og Guds ord svært alvorlig. Da oppleves det som feil for meg å leke at jeg gjør det samme. Ikke fordi jeg tror jeg får straff fra min ikke-eksisterende gud, men av respekt for de som tar det alvorlig.

Enig, og at det i tillegg føles fullstendig meningsløst, og enkelte ganger provoserende (når temaene av og til toucher inn på moral, eller at det er guds vilje at et ungt menneske skal dø etc) å delta.

Litt på samme måte som jeg som sosialist ikke deltar på møter i Frp

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Dette. Andre tar religionen og Guds ord svært alvorlig. Da oppleves det som feil for meg å leke at jeg gjør det samme. Ikke fordi jeg tror jeg får straff fra min ikke-eksisterende gud, men av respekt for de som tar det alvorlig.

Som en med en tidvis nær og fortrolig gudsrelasjon, så vil jeg bare si at det aldri plager meg at folk er tilstede og/eller deltar med en mindre, evt. ikke-eksisterende, gudsrelasjon. Det oppleves overhodet ikke respektløst, ikke minst fordi jeg virkelig ikke aner noe om hva slags bakgrunn de er til stede med uansett. Troende kommer jo i alle slags former (uttrykksformer), så med mindre folk kom togende inn med korset opp-ned og en tent fakkel, så hadde jeg antagelig aldri løftet et øyebryn.

Men jeg hører ofte folk si det samme som deg, at det er respektløst overfor de troende. Jeg tror ikke de troende opplever det sånn.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Men jeg hører ofte folk si det samme som deg, at det er respektløst overfor de troende. Jeg tror ikke de troende opplever det sånn.

Nei, jeg tenker heller ikke sånn. Våre naboer er meget kristne, og jeg ble litt overrasket da de sang bordvers den dagen vi var invitert på lørdagsmiddag med barna (og mine barn alt hadde munnen full av mat....). For meg ville det vært mer respektløst å ikke synge, enn å synge uten å mene det. Men man må jo også akseptere at fiolk ikke vil synge bordvers, om det byr dem imot. Klart det.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Som en med en tidvis nær og fortrolig gudsrelasjon, så vil jeg bare si at det aldri plager meg at folk er tilstede og/eller deltar med en mindre, evt. ikke-eksisterende, gudsrelasjon. Det oppleves overhodet ikke respektløst, ikke minst fordi jeg virkelig ikke aner noe om hva slags bakgrunn de er til stede med uansett. Troende kommer jo i alle slags former (uttrykksformer), så med mindre folk kom togende inn med korset opp-ned og en tent fakkel, så hadde jeg antagelig aldri løftet et øyebryn.

Men jeg hører ofte folk si det samme som deg, at det er respektløst overfor de troende. Jeg tror ikke de troende opplever det sånn.

Jeg opplever det som ubehagelig og respektløst, fordi jeg ikke liker å lyve, eller gjøre noe som på grensa til latterliggjør andres tro. Selv om andre synes det er helt ok at jeg lyver så liker jeg ikke å gjøre det likevel. Det har med mitt livssyn og min moral å gjøre. Og jeg skjønner ikke hvorfor det er vanskeligere å respektere det enn å respektere at en kristen ikke vil gjøre noe som går ut over sin moral og overbevisning.

Er det fordi min vegring for falskhet kommer av personlig opplevelse av rett og galt, og ikke på grunn av pålegg fra en religiøs leder eller redsel for guddommelig straff? Hadde det vært lettere å akseptere dersom jeg hadde en religion der en guddom forbød falskhet?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg opplever det som ubehagelig og respektløst, fordi jeg ikke liker å lyve, eller gjøre noe som på grensa til latterliggjør andres tro. Selv om andre synes det er helt ok at jeg lyver så liker jeg ikke å gjøre det likevel. Det har med mitt livssyn og min moral å gjøre. Og jeg synes ikke det er greit at det forventes at jeg bør gå ut over min moral og mitt livssyn, selv om det ikke plager andre.

Det er vel ingen som forventer at du skal gå ut over ditt livssyn og moral?

Det håper jeg heller ikke forventes av meg.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Ser du ikke?

For en kristen er Gud noe man har et tillitsforhold til, noe som eksisterer.
Frasier man seg troen på Gud avviser man noe som eksisterrr.

At en ateist ikke vil bekjenne tro på en Gud er forståelig, men det er likevel annerledes. Gud finnes ikke, liksom julenissen ikke finnes. Å synge en sang som forutsetter eksistens av Gud eller at man tror på julenissen blir vel bare ord når grunnforutsetningen er at dette kun er fantasi og tull?

Nei, jeg klarer ikke å se forskjellen. For meg bli begge deler å tilsi/frasi seg noe som er stikk motsatt av sin egen tro. For meg, som ateist, blir det helt feil å eksempelvis si trosbekjennelsen i kirka. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke stiller i kirka ved gitte anledninger, men jeg deltar da ikke i ritualene.