I lys av vogntråden - forbruk

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Dette innlegget liker jeg! I grunnen er det vel dette jeg vil frem til, og Skilpadda trekker heller ikke frem teite argumenter som at de som har høyt/høyere forbruk ofte blir gjeldsslaver, må selge gård og grunn, mens de tvinner de blonde lokkene og tygger tyggis, og at den eneste måte man kan sette pris på at man anskaffer seg noe (som da selvsagt er et produkt som er politisk korrekt - f.eks. bøker) er ved sparing eller ved bruktkjøp.

Som du tolker. Er det virkelig så viktig for deg å tviholde på din egen tolkning fremfor å lese det folk skriver, altså?

Verden må virkelig være et fælt sted for deg å være når du insisterer på å tolke så til de grader feil og negativt.

Jeg snakker om at overforbruk også kan være et problem i forkant av økonomiske problemer. Er det virkelig en bombe?

Jeg snakket om at jeg fikk "tvinne blond lokk og blåse tyggisboble"-vibber av det lettvinte argumentet med at "alle som ikke berømmer meg er bare misunnelige". Jeg svarte på hvorfor jeg ikke like lett kobler overfladiskhet med å kjøpe (og lese, selvsagt) bøker, som jeg ville ha gjort det med et sinnsykt høyt forbruk i forhold til "stæsj". Jeg snakker om at JEG setter mer pris på ting når de ikke kjøpes ved første innfall, men når man faktisk kan glede seg litt til det. En verdi jeg viderefører til barna mine. De får også lov til å glede seg til ting.

Bruktkjøp har jeg vært inne på her som en ting jeg setter pris på ved at andre bruker mer penger enn meg. At jeg synes det er flott at folk som har et høyere forbruk enn meg ikke bare lar tingene ligge og bli ødelagt, men faktisk selger eller gir bort.

Du tviholder på en slags offerrolle, virker det som. Og kommer med diverse idiotiske påstander om hva andre her mener. Klipper og limer til den store gullmedalje, nekter å se sammenhengen eller noe som helst annet enn det du kan presse inn i din egen forutinntatte tolkning. Kaller det foredrag og gud vet hva.

Det hadde vært langt mer interessant å diskutere om du kunne trekke til deg tærne og drite i martyropplegget ditt.

Og ja. Nå skriver jeg til deg. Det virker kanskje personfokusert som bare det, men jeg mener at det er hakket mer ærlig enn de småstikkene og halvkvedete "sannhetene" du serverer jevnt over her.

Dette ligner virkelig ikke deg slik jeg har lært deg å kjenne. Jeg vet at du kan bedre enn dette, så det hadde vært fint å se det på et mer anstendig nivå når du diskuterer. Dette er deg ikke verdig. Skjerp deg.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Som du tolker. Er det virkelig så viktig for deg å tviholde på din egen tolkning fremfor å lese det folk skriver, altså?

Verden må virkelig være et fælt sted for deg å være når du insisterer på å tolke så til de grader feil og negativt.

Jeg snakker om at overforbruk også kan være et problem i forkant av økonomiske problemer. Er det virkelig en bombe?

Jeg snakket om at jeg fikk "tvinne blond lokk og blåse tyggisboble"-vibber av det lettvinte argumentet med at "alle som ikke berømmer meg er bare misunnelige". Jeg svarte på hvorfor jeg ikke like lett kobler overfladiskhet med å kjøpe (og lese, selvsagt) bøker, som jeg ville ha gjort det med et sinnsykt høyt forbruk i forhold til "stæsj". Jeg snakker om at JEG setter mer pris på ting når de ikke kjøpes ved første innfall, men når man faktisk kan glede seg litt til det. En verdi jeg viderefører til barna mine. De får også lov til å glede seg til ting.

Bruktkjøp har jeg vært inne på her som en ting jeg setter pris på ved at andre bruker mer penger enn meg. At jeg synes det er flott at folk som har et høyere forbruk enn meg ikke bare lar tingene ligge og bli ødelagt, men faktisk selger eller gir bort.

Du tviholder på en slags offerrolle, virker det som. Og kommer med diverse idiotiske påstander om hva andre her mener. Klipper og limer til den store gullmedalje, nekter å se sammenhengen eller noe som helst annet enn det du kan presse inn i din egen forutinntatte tolkning. Kaller det foredrag og gud vet hva.

Det hadde vært langt mer interessant å diskutere om du kunne trekke til deg tærne og drite i martyropplegget ditt.

Og ja. Nå skriver jeg til deg. Det virker kanskje personfokusert som bare det, men jeg mener at det er hakket mer ærlig enn de småstikkene og halvkvedete "sannhetene" du serverer jevnt over her.

Dette ligner virkelig ikke deg slik jeg har lært deg å kjenne. Jeg vet at du kan bedre enn dette, så det hadde vært fint å se det på et mer anstendig nivå når du diskuterer. Dette er deg ikke verdig. Skjerp deg.

...og dette orker jeg virkelig ikke kommentere en gang. Jeg har forklart ganske inngående hva jeg mener, og dersom det fortsatt er uklarheter eller uenigheter, så tror jeg faktisk vi må slå oss til ro med at du ikke forstår meg, og jeg ikke forstår deg.