Sv: Var redd for pappa
Jeg kan forstå trangen til å fortelle sin historie. Det er jo nettopp det denne boken er Trond Kirkvågs historie. Broren kan ha opplevd det anderledes. Sånn er det bare to mennesker i liknende situasjon opplever det forskjellig.
Det må være spesielt vanskelig når alle minsunte ham å vokse opp med snille sjonkel Rolf som pappa.
Jeg reagerer ikke så mye på at de fikk ris, selv om jeg synes det er galt, men mere det med frykten for far, og at han avviste sin sønns forsøk på forsoning mot slutten.
Det kan være mange sannheter, og en selvbiografi vil alltid være en subjektiv sannhet.
|