Moralsk spørsmål: Er det greit å ikke snakke sant hvis det gavner noe/noen?

[Carrera]

Jeg tenker at det er ok, i noen tilfeller. Den brutale sannheten kan være veldig vond for begge parter, og er dette noe som er uungåelig, så kan en mildere "sannhet" være løsningen, så lenge det ikke er en ond hensikt bak løynen, og at løynen involverer flere, eller kan skade mer, om det blir avslørt.

Ditt første eksempel, for eksempel... Å gå fra en partner pga sykelig sjalusi, det kan i seg selv være en risiko. Jeg går fra deg fordi du er så sjalu... Vedkommende vil trolig ikke godta den, fordi syeklig sjalu ikke er noe h*n selv innser at h*n er. Og i noen tilfeller kan det slå feil ut... Vedkommende føler seg uthengt på fei grunnlag, eller er så sjalu at det faktisk ikke er et tema at partneren går. HELT innafor å gjøre bruddet til noe som går på den som stikker da, i mitt hode.

Eksempel to: Helt ok om man er i en posisjon hvor man kan delegere oppgaver. Mye mer motivasjon for den som får oppgaven om det fremlegges fordi du er flink, enn om det fremmlegges som at nei, dette gidder ikke jeg, ta det du. OM det er sånn at vedkommende uansett ville måtte ta det...

Jeg har selv dumpet kjærester pga egenskaper jeg ikke har likt, men hvor jeg har valgt å begrunne det med ting som går på meg. Enkelst det, enten det dreier seg om redsel for konsekvenser, eller redsel for å såre. Løyn? Tja...jo...er jo det, men så lenge det gagner begge parter, så greit nok.

Det er forskjell på å lyve og lyve, tenker jeg.