Moralsk spørsmål: Er det greit å ikke snakke sant hvis det gavner noe/noen?

[Appelsin]

Jeg er redd jeg er en sånn skumling som avslører tulleløgner og som synes den type opplegg er feigt og lite konstruktivt. Når jeg gjennomskuer hvite løgner blir jeg såret - jeg føler at vedkommende da kjenner meg for dårlig og ikke respekterer meg nok til å ta en ordentlig samtale.
Jeg tror at vi i mange situasjoner kan bli bedre kjent med hverandre og vokse som mennesker hvis vi tør å møte hverandre uten lettvinte løsninger. Jeg sier ikke at jeg aldri benytter meg av feige/lettvinte halvsannheter selv. Men jeg liker aldri å gjøre det.