Naturlig at kvinnen er hjemme (dn.no)

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Majsa, her.

Er det nå virkelig slik i dag? Enten er medlemmene her inne veldig spesielle alle sammen, eller så har det der snudd veldig. Jeg føler av og til nesten at jeg må unnskylde meg for å være hjemmeværende og ha råd til det. Jeg siterer Mathiassen:
"Men det er naivt å tro at yrkesaktive vil se med beundring på dem som er hjemme."

Nei, ingen beundring. Men sikkert misunnelse fra opptil flere. Og det at det er misunnelse i Norge er da intet nytt, og trenger ikke en artikkelserie i DN ihvertfall... Agurktid - ja det er nok riktig ja!

Det artikkelserien til DN altså bygger på er en undersøkelse fra Sverige som viser at det nå er en økende trend der kvinner med høy kompetanse eller utdannelse evt egne karrierer velger dette bort hvis ektefellen har tilstrekkelig høy inntekt og posisjon. Det å være rik hemmafru er altså blitt mer poppis der enn tidligere.

Artikkelen refererer også at flere i denne "gruppen" i Norge/Oslo ikke ønsket å uttale seg; de oppfatter seg som en priviligert gruppe utsatt for misunnelse og ønsker ikke å påkalle seg mer oppmerksomhet enn nødvendig. Eller noe sånt; leste den ikke SÅ nøye.

Nei, luxusfruene er sikkert ikke mer lykkelige enn andre (eldgammel diskusjon). Men at mange norske mer eller mindre dobbeltarbeidende kvinner i tidsklemmen en eller annen gang har dagdrømt og funnet at en tilværelse med ferie hele året hadde vært forlokkende.... tror dere ikke det er tilfelle? Kvinnene artikkelserien refererer har oftest store hjem, opptil flere feriesteder, de reiser svært mye på fritiden, har barn som driver med all slags mulig tidkrevendedill, og har nok ofte har et ganske... aktivt... egenpleieprogram. Så kjede seg gjør de nok egentlig ikke. Men om det er så meningsfylt det de driver dagen med er noe annet.

Men tilbake til det jeg egentlig lurer på: Er det virkelig ingen her som hadde vurdert å bli hemmafru dersom man ektefellen begynte å tjene bøttevis, eller man vant 20 mill i lotto, eller arvet det dobbelte av en ukjent onkel i Amerika? Eller ville det blitt business as usual? Eller det standard norske svaret "Ny bil, pusset litt opp på huset og kanskje en sydentur så resten rett i banken?

[Harriet Vane]

Jeg håper virkelig ingen tror jeg er misunnelig. Det kan jeg love at jeg ikke er. Jeg kunne overhodet ikke tenke meg å ikke få jobbe. Å være arbeidsledig må være helt redselsfullt.

Jeg synes også det er veldig synd at samfunnet går glipp av mye verdifull kompetanse ved at disse damene velger å være hjemme.

[vimjer]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg håper virkelig ingen tror jeg er misunnelig. Det kan jeg love at jeg ikke er. Jeg kunne overhodet ikke tenke meg å ikke få jobbe. Å være arbeidsledig må være helt redselsfullt.

Jeg synes også det er veldig synd at samfunnet går glipp av mye verdifull kompetanse ved at disse damene velger å være hjemme.

Selvom ikke du er misunnelig, er det nok noen som er det.
Jeg kunne heller overodet ikke tenke meg å ikke få jobbe.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av vimjer, her.

Selvom ikke du er misunnelig, er det nok noen som er det.
Jeg kunne heller overodet ikke tenke meg å ikke få jobbe.

Jo, absolutt. Jeg er bare drittlei av at så fort det kommer en kritisk røst eller to, så skal noen si: Stakkars fattiglus, du er bare misunnelig!

Ellers er jeg enig med Teo (som jeg har vært i ca 5 år nå) om at det er ffint med penger, men fint å jobbe. Og det er veldig hyggelig å ha en mann som ikke jobber seg i hjel og kommer hjem og er sammen med meg og ungen. Som ser familie og hjem som en del av sitt ansvar også.

[Harriet Vane]

Dersom det plutselig ramlet inn en fet millionarv på konto, hadde vi kjøpt oss et hus i strøket, fortsatt nogenlunde som før. 80% ville kanskje vært å vurdere for oss begge.

Hvis jeg skulle slutte å jobbe, ettersom tante Augusta i Amerika hadde testamentert 150 millioner til meg hadde jeg vel jobbet frivillig (slik jeg har gjort i mange år) for en eller annen organisasjon, drevet med politikk, fundraising eller noe. Mannen hadde vel tatt det medisinstudiet han angrer på at han ikke begynte på, kanskje hadde vi reist litt, jeg hadde muligens begynt å ta timer i piano og sang, jobbet gratis på Bagatelle i lære hos Hellstrøm en gang i uka, kjøpt meg verdens beste stereoanlegg og fine instrumenter, fått meg en jentetur-leilighet i New York og en hytte på fjellet, tatt jegerprøven, tatt med kjæresten min på samtlige U2 konserter, uansett hvor de var på kloden (og kjøpt klimakvote hver gang) skrevet en bok, gjort noe fint for hjembygda mi, hvem vet? Mange gøyale ting jeg kunne gjort.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Men tilbake til det jeg egentlig lurer på: Er det virkelig ingen her som hadde vurdert å bli hemmafru dersom man ektefellen begynte å tjene bøttevis, eller man vant 20 mill i lotto, eller arvet det dobbelte av en ukjent onkel i Amerika? Eller ville det blitt business as usual? Eller det standard norske svaret "Ny bil, pusset litt opp på huset og kanskje en sydentur så resten rett i banken?

Jeg ønsker ikke en ektefelle som tjener godt nok til at jeg ville vurdere å si opp jobben min. Jeg vil heller ha en mann som jobber normal arbeidsdag det meste av tiden og som har en jobb der det er akseptabelt at også menn tar 6 måneder fødselspermisjon.

Noe helt annet ville det selvsagt være å arve en formue fra en rik tante i Australia. Det er alltid velkomment. ( ) Hvis noe slikt skulle skje, kunne jeg nok ha funnet på å si opp min nåværende jobb – men ikke for å være "hemmafru", grøss og gru.

Jeg har alltid hatt frivillige verv på si, og hadde jeg ikke trengt inntekt, kan jeg godt se for meg at jeg tok på meg en eller to ubetalte jobber og gjorde disse på heltid, hvis jeg fant noe meningsfullt å bruke tiden min på. Å være hjemme for å vaske huset og passe barna, hadde jeg ikke klart lenge. Det hadde blitt for kjedelig i lengden. (Og hva er vitsen med å være i besittelse av en formue, hvis man fortsatt må gjøre husarbeidet selv?!)

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Og hva er vitsen med å være i besittelse av en formue, hvis man fortsatt må gjøre husarbeidet selv?!

Det er jo selvsagt satt bort forlengst. Det er jo steg 1. Du skal ha MYE tid til å bedrive egne interesser i dette scenariet.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg håper virkelig ingen tror jeg er misunnelig. Det kan jeg love at jeg ikke er. Jeg kunne overhodet ikke tenke meg å ikke få jobbe. Å være arbeidsledig må være helt redselsfullt.

Jeg synes også det er veldig synd at samfunnet går glipp av mye verdifull kompetanse ved at disse damene velger å være hjemme.

Jeg tror ikke du skal kalle dem arbeidsledige, det tror jeg ikke de er. De bare fyller dagen sin med annet enn vanlig jobb. Og jeg kan godt innrømme at jeg ikke hadde hatt min vanlige jobb hvis mannen tjente millioner. Men jeg hadde fylt opp dagene mine med noe annet, bedre tid til barna, studier, deres fritidssysler, hobbyer og egenpleie, evnt sannsynligvis finansiert min egen business der jeg var mer min egen herre.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Jeg tror ikke du skal kalle dem arbeidsledige, det tror jeg ikke de er. De bare fyller dagen sin med annet enn vanlig jobb. Og jeg kan godt innrømme at jeg ikke hadde hatt min vanlige jobb hvis mannen tjente millioner. Men jeg hadde fylt opp dagene mine med noe annet, bedre tid til barna, studier, deres fritidssysler, hobbyer og egenpleie, evnt sannsynligvis finansiert min egen business der jeg var mer min egen herre.

Nei, jeg kalte ikke dem arbeidsledig, jeg refererte til meg selv og at jeg aldri i livet ville klart å digge meg sjæl mer enn et par uker i slengen uten å føle meg syndig og skitten. :weberiansk moralistisk selvstraffende protestant:

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nei, jeg kalte ikke dem arbeidsledig, jeg refererte til meg selv og at jeg aldri i livet ville klart å digge meg sjæl mer enn et par uker i slengen uten å føle meg syndig og skitten. :weberiansk moralistisk selvstraffende protestant:

Samme her, jeg var arbeidsledig en måned da jeg var 20 år, for en forferdelig følelse av unyttiggjørelse. Jeg kunne ikke vært på evig ferie, men jeg ser helt klart at disse svært priviligerte damene har nok å fylle hverdagen sin med slik at det er meningsfylt for dem.

[Obelix]

Sitat:

Men tilbake til det jeg egentlig lurer på: Er det virkelig ingen her som hadde vurdert å bli hemmafru dersom man ektefellen begynte å tjene bøttevis, eller man vant 20 mill i lotto, eller arvet det dobbelte av en ukjent onkel i Amerika? Eller ville det blitt business as usual? Eller det standard norske svaret "Ny bil, pusset litt opp på huset og kanskje en sydentur så resten rett i banken?

Her kommer garantert ikke noen millionarv på konto, men hadde det så hadde jeg ikke vurdert å bli hjemmeværende.
Jeg jobber pt 50 % natt og har mer enn nok fri. Nok fri til at jeg faktisk synes det blir kjedelig innimellom. Jeg jobber derfor oftest et par dagvakter i uka itillegg.

Sitat:

Det artikkelserien til DN altså bygger på er en undersøkelse fra Sverige som viser at det nå er en økende trend der kvinner med høy kompetanse eller utdannelse evt egne karrierer velger dette bort hvis ektefellen har tilstrekkelig høy inntekt og posisjon. Det å være rik hemmafru er altså blitt mer poppis der enn tidligere.

Tror nok kasnkje de rike hemmafruene tenker på det som et slags statussymbol :tenker høyt: "Mannen min tjener så mye at jeg ikke trenger jobbe. Vi har hushjelp og jeg kjøper Gucci til full pris allikevel". :missforstå meg rett her:
Og nei, jeg er ikke missunnelig

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Men tilbake til det jeg egentlig lurer på: Er det virkelig ingen her som hadde vurdert å bli hemmafru dersom man ektefellen begynte å tjene bøttevis, eller man vant 20 mill i lotto, eller arvet det dobbelte av en ukjent onkel i Amerika? Eller ville det blitt business as usual? Eller det standard norske svaret "Ny bil, pusset litt opp på huset og kanskje en sydentur så resten rett i banken?

Eg ville nok ha hoppa rett på det medisinstudiet eg alltid har angra på at eg ikkje tok

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Men tilbake til det jeg egentlig lurer på: Er det virkelig ingen her som hadde vurdert å bli hemmafru dersom man ektefellen begynte å tjene bøttevis, eller man vant 20 mill i lotto, eller arvet det dobbelte av en ukjent onkel i Amerika? Eller ville det blitt business as usual? Eller det standard norske svaret "Ny bil, pusset litt opp på huset og kanskje en sydentur så resten rett i banken?

Jeg hadde nok ikke sluttet å jobbe om ektefellen hadde tjent bøttevis, da jeg liker å ha penger selv, hadde ikke klart å leve på ham.

Men om jeg hadde fått sinnsykt mye penger så hadde jeg sagt opp jobben ca 2.5 minutter etter for den er så kjip at den gjør jeg kun for penger.

Da hadde jeg f.eks. gått på kokkekurs på Le Cordon Bleu, bodd i Oxford eller Cambridge og fått en engelskprofessor til å være privatlæreren min inntil jeg snakket perfekt Queen´s English, tatt privat jetfly til alle solformørkelser, kjøpt et hus i London, et i New York og et i Tokyo, bygd ny kai på hytta, bygd meg en rørforsterker og ansatt en Nanny som skulle hatt arbeidstid fra kl 0500 til 0900.

[Pepper Lemon]

:slettet: