Sv: Naturlig at kvinnen er hjemme (dn.no)
Ok - la oss snu det på hodet. *tankeeksperiment*
La oss si at en her inne får en kjempe jobbsjanse innen sitt felt. Helt til topps lissom. Mye anerkjennelse/makt/muligheter til å skape reelle forandringer - whatever makes your heart beat faster. Gjerne statsminsister eller noe sånt.
Jobben medfører et enormt arbeidspress og lite fritid; kompensasjonen er en skikkelig raus årsinntekt). Du tenker på ungene og synes det blir for tøft. Men mannen din sier "Dette klarer vi søtnos, jeg trapper ned. Jeg er lei av nattevaktene mine og den elendige lønna og da kan jeg jo dessuten følge opp lille sneipen litt ekstra... og så har jeg jo lekt med tanken på å skrive den romanen vet du."
Så blir det sånn. Du jobber og glitrer, og mannen styrer hjemmefrånten med glans. I friweekender drar han til hytta flere dager i forveien med barna og gjør alt klart, og du lander der og bare nyter før du reiser tilbake (han tar ungene etterpå så klart). Du ser dem lite, men ungene er happy de og far følger flott opp. Er dette bildet provoserende?
*nåmådetsnartslutteåregneher* 
__________________
I'm on a seafood diet. Everytime I see food, I eat.
|