Tenåringssjokket - overvåkning

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det er den jeg svaner litt. Altså at egne følelser ikke kan eller bør være styrende for andre. Jeg synes ikke det er rart eller sært å ikke kunne la partner åpne posten. Jeg _forstår_ det ikke fordi det for meg er helt easypeasy. Men jeg tenker ikke at andre er rare eller har feil reaksjonsmønster fordi det er annet en mitt.

Jeg kan selvsagt la mannen åpne posten min, men mest fordi årene da jeg hadde brevvenner for lengst er forbi og jeg mottar for det meste reginger og et julekort i ny og ned. Nå for tiden har kanskje "snap", messenger eller andre chatteplatformer overtatt for det personlige brevet, og selv om jeg til nå har til gode å sende lange, personlige beretninger til noen på messenger, foretrekker jeg langt på vei at meldingen min bare blir lest av den som eier telefonen. Jeg synes sånne "Tone og Frode" -kontoer på FB, er ryddige, da vet man liksom at man ikke kan sende noe privat til den ene av partene i ekteskapet, men jeg må innrømme at jeg håper og tror at ingen av mine venner lar hele familien lese meldinger jeg sender til dem. Sånt synes jeg er litt creepy, rett og slett.