Når ens utdanning går en til hodet ...

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Nåja, det var kanskje litt spissformulert av meg, men særlig i Jessicas innlegg synes jeg å lese en holdning til utdanning som går på at utdanning neppe kan forandre noe vesentlig på et menneske, og at det ikke er særlig legitimt å se på utdanningen sin som en viktig del av seg selv.

Synes du det? Jeg har utdannelse, men jeg oppfatter ikke utdannelsen min som en vesentlig del av meg. For meg har heller ikke utdannelsen min endret på måten jeg tenker på - det var snarere tvert i mot. Jeg drev på med andre ting først, men da jeg kom bort i data passet faget til meg. Samme med fysikk første gangen jeg var borti fysikk var jeg fasinert. Jeg tror og håper at de fleste folk utdanner seg til ting de trives med og da tror jeg jo heller at faget passer til den du er heller en at man forandrer seg på grunn av fagkretsen. Håper jeg, da. Ellers er jeg vel en fortapt nerd, uten sosiale antenner.

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff

Det må jo være lov å vite best når det dreier seg om noe man faktisk har gått i dybden på?

Idoter finnes i alle leire. Jeg har også vært på fest med en 17 åring som visste mye mer enn meg (jeg var 25) - idioten irriterer meg enda! Det er lite som er så plagsomt enn idioter som ikke greier å innse at andre vet bedre enn dem selv. Men det er også plagsomt med idioter som tror de er mye bedre enn andre folk bare fordi de har vagget lengre rundt i korridorene på blinderen.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg for min del ble et annet menneske av å studere enn jeg ville blitt av å begynne å jobbe i stedet. Eller i alle fall fikk jeg utviklet en annen side ved meg selv.

Alle folk utvikler seg jo ved å leve. Søsteren min påstår at hun lærte utrolig mye av å backpacke et år i Australia og plukke frukt. Og jeg tror henne. Jeg tror man lærer så lenge man prøver nye ting, så lenge man er nysgjerrig, så lenge man spør seg selv: "Hvorfor skjer dette? Hva gjør han nå? Hvordan skal jeg løste dette problemet" etc Jeg har lært masse om isolering av hus i sommerferien. Man trenger ikke å studere for å lære. Slik jeg kjenner deg hadde du lært noe uansett hva du hadde gjort i de årene.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Alle folk utvikler seg jo ved å leve. Søsteren min påstår at hun lærte utrolig mye av å backpacke et år i Australia og plukke frukt. Og jeg tror henne. Jeg tror man lærer så lenge man prøver nye ting, så lenge man er nysgjerrig, så lenge man spør seg selv: "Hvorfor skjer dette? Hva gjør han nå? Hvordan skal jeg løste dette problemet" etc Jeg har lært masse om isolering av hus i sommerferien. Man trenger ikke å studere for å lære. Slik jeg kjenner deg hadde du lært noe uansett hva du hadde gjort i de årene.

Takk for det.

Jeg tror heller ikke man må studere for å lære, men jeg lærte veldig mye om meg selv mens jeg var student, og derfor er studietiden en veldig viktig del av hvem jeg er. Mye mer enn at jeg har gode kunnskaper innenfor musikk, historie og litteratur. Og definitivt mye mer enn det pene papiret jeg har der det står cand.philol, og derfor klarer jeg ikke helt å tie når noen antyder at utdannelse først og fremst er et avgangsvitnemål.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

(Ellers må jeg bare fortelle hva jeg har lært i dag. Jeg har prøvd falske øyenvipper for første gang i dag og kan nå opplyse alle som har lyst til å prøve at man trenger ikke å smøre lim over hele øyelokket - det blir litt problematisk å blunke. Slik ser jeg ut nå: )

: skratter ved tanken på sjokk-him:

Også har jeg litt problemer med å se deg for meg med falske øyenvipper. :innrømmer:

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Også utdypet jeg litt etter at du siterte. Kjapp på labben, du!

Kjapp, ja. Men kan jeg kongerekka?