Er idealismen borte og bare egoismen igjen?

[Maverick]

Jeg leste også hovedinnlegget på samme måte som Teofelia.

Alle prioriterer ut i fra deres situasjon, og nå, med en fireåring og en ettåring er det ikke f. eks. Natteravnene som ligger meg nærmest. Nå er det de lokale lekeplassene, barnehagen og ting som berører mine barns (og min) hverdag som engasjerer mest.

Vi har faste trekk til hjelpeorganisasjoner, men jeg setter ikke det på visittkortet.

Idealismen er fortsatt til stede i samfunnet, men kanskje den nå kommer til syne på andre måter enn de tradisjonelle? Jeg tenker på en økende bevissthet om klimaspørsmål, at man forandrer på ting i sin egen hverdag, at man er klarere på standpunkt i fht. rasisme osv. generelt uten å nødvendigvis melde seg inn i organisasjoner?

Kanskje jeg er helt på bærtur. *peker på tittelen*