Selvbestemt abort fram til uke 22

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Jeg får vondt i magen av hele diskusjonen, for jeg husker at jeg hadde et helt klart forhold til begge barna ved den alderen, og stor mage.

Jeg må også skru av følelsene når jeg diskuterer dette, for i det sekundet jeg visste at jeg var gravid, var fosteret ungen min og bare tanken på å skulle avslutte det gjør meg reellt kvalm. Begge mine svangerskap var så etterlengtede og ønskede, men det er ikke sånn for alle, og det forstår jeg. Derfor forstår jeg også at jeg ikke kan la følelser styre i denne diskusjonen. Jeg er derfor også veldig enig i resten av det du sier.

Vi tillater i dag abort på fostre som kan leve, men som pga. sykdom vil bety en økt belastning for foreldrene og reduksjon av livskvalitet etter vår standard. Det er viktig å være klar over at for noen kvinner kan også det å få et helt friskt barn innebære en ufattelig belastning. Det blir for meg rart å skulle tvinge det gjennom bare fordi jeg ikke opplever det slik selv.