Filosofi (transperson som eksempel)

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

For å ta eksempelet med mennesker som ikke ser etnisk norske ut: De blir spurt veldig ofte om hvor de kommer fra, eller hvor de "egentlig" kommer fra, hvis de svarer Lillestrøm. Og jeg vet at det er lett å bli sliten av å skulle forklare at bestefar er fra Pakistan, men jeg er født her, eller jeg er adoptert fra Iran og kan ingenting om kulturen der, for jeg har hatt norsk oppvekst. Jeg mener at det beste er å la være å grave i halvkjente menneskers utseende/bakgrunn/seksualitet/funksjonshemming. Blir du ordentlig venn med noen som ikke er A4, så kommer opplysningene av seg selv.

Men det kan fort bli så berøringsangst at man spør alle andre om hvor de er fra og ikke tør å spørre den som er brun, selv om man er mest opptatt av hvilket t-banestopp hen bor i nærheten av. Slik at resultatet blir at man behandler mennesker ulikt når man tror de tilhører en minoritet fordi snubletrådene er for mange. Bedre å la være å snakke med dem enn å bli tatt for uvitende/rasist/ en som burde ha lest seg opp osv. Sånn sett synes jeg Bloppy har et poeng. Gi litt slækk og ta ting litt i beste mening til det motsatte er bevist. Så er det stress å være minoritet. Vi er mange som er eller har vært det i ulike sammenhenger. Det er stress. Det er sånn å være en de ikke har vært borte i før/ så mye.