Lesesirkeltjuvstart? The Kite Runner/Drageløperen

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men når man ser på hvor ekstremt lojale Hassan og faren var, virker det som et enormt svik mot Hassan å ikke anerkjenne ham som sønn. Og avsløringen sparker skikkelig beina under faren som idealskikkelse, i tillegg til at måten hovedpersonen (kan vi kalle ham HP?) behandlet Hassan på, fordi han følte at han selv var mer verdt, blir enda grellere når vi får vite at de var brødre.

Men tatt i betraktning at Hassan var Hazara, og en "bastard", så ville det vel ikke vært direkte uproblematisk for Baba å anerkjenne ham som sin sønn i Afghanistan på den tiden? Og også med tanke på at Hassan var født utenfor ekteskap.
Det er et svik likefullt, men dog en formildende omstendighet.

Jeg oppfatter heller ikke at HP egentlig behandler Hassan så stygt (tidvis)fordi han føler at han selv er mer verdt, men fordi han føler at faren setter større pris på Hassan enn ham selv.
Og fordi han forstår at Hassan er verdigere, modigere og "renere" enn ham selv.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Men tatt i betraktning at Hassan var Hazara, og en "bastard", så ville det vel ikke vært direkte uproblematisk for Baba å anerkjenne ham som sin sønn i Afghanistan på den tiden? Og også med tanke på at Hassan var født utenfor ekteskap.
Det er et svik likefullt, men dog en formildende omstendighet.

Absolutt en formildende omstendighet. Og dette var vel såvidt jeg husker ment å skildre 70-80 tallet. Det er ikke så mye tidligere det var stor skam forbundet med å ha løsunger i Norge. Det blir vel omtrent som om sønnen til Løwenskiold på Bygdøy skulle få barn med en taterjente.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg oppfatter heller ikke at HP egentlig behandler Hassan så stygt (tidvis)fordi han føler at han selv er mer verdt, men fordi han føler at faren setter større pris på Hassan enn ham selv.
Og fordi han forstår at Hassan er verdigere, modigere og "renere" enn ham selv.

Det er jeg veldig enig i. Han bruker sin, skal vi kalle det "nominelle verdi" (han er pashtu, han er sønn av en ansett mann, han har fine ting, han kan lese), til å være slem mot Hassan nettopp fordi han ser at Hassan har så mange verdier han selv ikke har, at han er minst like intelligent (Amirs sterke kort), og fordi han tror at faren setter større pris på Hassan enn på ham på grunn av egenskapene hans. Han vet jo ikke om at faren setter Hassan så høyt også fordi han er sønnen hans, og at han også kompenserer for svart samvittighet.

Skilpadda, jeg er enig med deg i soningsreise-symbolikken, og at Amir ikke får barn "fordi" han må sone og slite for å få det skadeskutte barnet i stedet. Men jeg synes ikke det er så vellykket. Det aller beste i den sekvensen er (som sagt) møtet med Assef, synes jeg.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Skilpadda, jeg er enig med deg i soningsreise-symbolikken, og at Amir ikke får barn "fordi" han må sone og slite for å få det skadeskutte barnet i stedet. Men jeg synes ikke det er så vellykket. Det aller beste i den sekvensen er (som sagt) møtet med Assef, synes jeg.

Ja, jeg er i grunnen enig i at det ikke er så vellykket gjennomført. Jeg ble bare litt begeistret for tolkningen min av hensikten bak.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, jeg er i grunnen enig i at det ikke er så vellykket gjennomført. Jeg ble bare litt begeistret for tolkningen min av hensikten bak.

Du er så flink atte!

[Claire]

Et forsonende trekk ved Amir er jo hans samvittighet. Til tross for at han er feig, og av og til direkte ondskapsfull, mot Hassan har han jo enorm skyldfølelse og plages av dette i alle år - helt til han blir slått helseløs av Assef. Da føler han at han har gjort opp for sviket mot Hassan.
Men et paradoks i den scenen er jo at selv ikke her klarer han å ordne opp selv, det blir Hassan, via sin sønn Sohrab, som må redde situasjonen. Sånn sett synes jeg ikke den scenen er så god, fordi den blir litt sånn to-skritt- frem-og-ett-tilbake for Amir. Og ikke så forløsende som det kanskje var ment at den skulle være?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Men tatt i betraktning at Hassan var Hazara, og en "bastard", så ville det vel ikke vært direkte uproblematisk for Baba å anerkjenne ham som sin sønn i Afghanistan på den tiden? Og også med tanke på at Hassan var født utenfor ekteskap.
Det er et svik likefullt, men dog en formildende omstendighet.

Det ville på ingen måte vært uproblematisk å anerkjenne Hassan som sin sønn, nei. Men sviket er like stort likevel, og det begynner jo allerede med forholdet til Hassans mor. Dersom han selv mener hazaraer er "mindreverdige", skulle han aldri laget barn med en av dem. Og dersom han ikke mener dette (og respekten og kjærligheten han viser Hassan og faren hans tyder på det), så er det ingen unnskyldning for å lyve for sønnen sin For begge sønnene sine, faktisk.

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg oppfatter heller ikke at HP egentlig behandler Hassan så stygt (tidvis)fordi han føler at han selv er mer verdt, men fordi han føler at faren setter større pris på Hassan enn ham selv.
Og fordi han forstår at Hassan er verdigere, modigere og "renere" enn ham selv.

Det tror jeg også. Absolutt. Mindreverdighetskomplekser og sjalusi, kombinert med at samfunnet rundt ham forteller ham at han er mer verdt enn en hazara, slik at han kan slippe unna med måten han behandler Hassan. Men hadde han visst at Hassan var broren hans, ville han forstått farens behandling bedre, og kanskje følt seg mindre "truet" av ham. I så fall er jo dette også til dels farens skyld - han forteller ikke at Hassan er sønnen hans, men han behandler ham som en sønn, og skaper dermed sjalusi og nesten fiendskap.