Opprinnelig lagt inn av Claire, her.
Jeg oppfatter heller ikke at HP egentlig behandler Hassan så stygt (tidvis)fordi han føler at han selv er mer verdt, men fordi han føler at faren setter større pris på Hassan enn ham selv.
Og fordi han forstår at Hassan er verdigere, modigere og "renere" enn ham selv.
Det er jeg veldig enig i. Han bruker sin, skal vi kalle det "nominelle verdi" (han er pashtu, han er sønn av en ansett mann, han har fine ting, han kan lese), til å være slem mot Hassan nettopp fordi han ser at Hassan har så mange verdier han selv ikke har, at han er minst like intelligent (Amirs sterke kort), og fordi han tror at faren setter større pris på Hassan enn på ham på grunn av egenskapene hans. Han vet jo ikke om at faren setter Hassan så høyt også fordi han er sønnen hans, og at han også kompenserer for svart samvittighet.
Skilpadda, jeg er enig med deg i soningsreise-symbolikken, og at Amir ikke får barn "fordi" han må sone og slite for å få det skadeskutte barnet i stedet. Men jeg synes ikke det er så vellykket. Det aller beste i den sekvensen er (som sagt) møtet med Assef, synes jeg.
__________________
Prima (0503) et Secunda (0505)
“Do you find it easy to get drunk on words?"
"So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.” (Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)
|