Generell diskusjon om stortingsvalget 2025

[Polyanna]

Noen tanker om valgomatene, og en del tanker om hva jeg tror partiene vil gjøre og prioritere i praksis:

Valgomatene lages med grunnlag i langt mer enn bare programmet, men også med en gjennomgang av hva partiene både har stemt for, foreslått, kjempet for og fått gjennomslag for. Pensjonistpartiet har jo ikke en sånn track record, så om de har et bredt formulert program som treffer mange, så vil de få mange treff på valgomaten, uten at man vet hva de faktisk ville gjort i praksis.

(Det følgende skrives med mine briller på, det preger eksemplene, bare så det er sagt, men prinsippene kan man bruke til å vurdere partier med sine egne briller)

De fleste har programmer med mange gode formål, men med mange små og mellomstore partier (selv de "store"), så må man tenke på hva det er sannsynlig at de vil kjempe for og hva de vil gi opp, i forhandlinger, om de nå er støtteparti eller regjeringsparti, eller i opposisjon.

Man kan ikke forvente at et parti med 5% eller 10% skal få gjennomslag for ALT, ikke engang spesielt mye. De vil måtte prioritere. Og de store partiene som skal ta ledelsen inn i et regjeringsprosjekt, vil måtte gi opp ganske mye, for å få de andre med seg. Det er sånn AP i 3,5 år har gått baklengs i natur og klima, for eksempel, og har ført en så katastrofal storbypolitikk at for oss som sitter på mottakersiden i lokalpolitikken, er det vanskelig å ikke stå og skrike på gulvet når Støre med et straight face står og snakker frem byene i debatt med Vedum. Fordi det måtte de gi - og var villige til å gi - for å få med SP i regjering.

Vi vet også for eksempel at SV vil kjempe hardt for sin sosialpolitikk og skattepolitikk. Det har de prioritert i forrige periode, de har hatt gjennomslag, og det er det det er realistisk å få til som støtteparti utenfor regjering. De har ikke valgt/fått til noe særlig av sin grønne politikk, men totalt sett fikk man mye igjen for stemmen sin hvis man stemte SV, særlig hvis man er mer opptatt av det røde enn det grønne.

JEG tror at FrP ikke kommer til å ville ha statsministeren, fordi det får de lite igjen for. Jeg tror at alt snakket om "største parti skal ha statsminister", er noe de sier for å kunne få MASSE igjen av sine kampsaker, for å bytte bort statsministeren. Ærlig talt vet jeg ikke hva jeg syns er verst. Jeg antar de kommer til å fokusere på noen klare, lett kommuniserbare seiere, som symbolsaker i innvandringspolitikken, økte straffer, mer politi og, ikke minst, store samferdselsprosjekter (vei). Det siste er spesielt viktig for dem på vestlandet.

Fanden vet hva KrF kommer til å bruke posisjonen sin til, om de bikker over sperregrensen.

SP vil vel gjøre mer av hva de fikk til forrige gang: Bremse det grønne skiftet, ødelegge energipolitikken ytterligere, holde Norge utenfor europeisk samarbeid, ødelegge storbyene (for eksempel ved å underfinansiere Oslos barnevern dramatisk).

For Høyre og AP må man se mer på hva man tror de er villige til å gi opp for å få lov til å styre. Høyre har tradisjon for å svelge kameler av alle slag, så hvem vet.

Med AP så har vi jo fasiten fra de siste 3,5 årene før de slo om til alenegang og sjarmøretappe.


Ut fra denne logikken, så har jeg en bønn til dere som vet at dere vil stemme "noe på venstresiden", men ikke vet hvem. Vurder MDG. De har mye rart i politikken sin, men med 4-5-6% oppslutning, så har de nesten ingen kort å spille med, og de kommer til å spille alle sammen på klima og natur, og der er de ikke så verst. De kommer til å være en pain in the arse for SP, men også AP, og det kan hende de kan hjelpe SV til også å få til noe grønt. Resten av politikken kommer de til å la andre styre, så de delene av programmet er det ikke noen stor grunn til å bekymre seg for.