Storopprydding: Hvordan forholde seg til ting med affeksjonsverdi?

[Tallulah]

Jeg er litt både på Marie Kondo og på svensk dødsrydding.

Faren min døde i fjor, og jeg har arvet et par ting jeg ikke helt vet hva vi skal gjøre med. Det er ting som var viktige for ham, som det sitter mye minner i for meg, men som varierer i hvor brukbart det er. Noe er helt kårne pynteting, og noe er ganske store møbler jeg ikke har bruk for. Jeg sa til mannen min: Jeg vet ikke om vi noensinne får plass til dette, men jeg er ikke klar for å gi slipp ennå. Og han har gitt meg tid. Han bruker mye det å ta bilde av ting, for meg så skaper det nesten større savn og er ikke noe som funker for meg.

Det jeg har begynt med, er å ta i bruk ting. Ikke spare til en finere anledning. Jeg har sølvskje i sukkerskåla, jeg har masse arveservise på hytta og jeg prøver som Pelen er inne på og tenke alternativ bruk. Så vi har for eksempel en gammel isbøtte i glass til oppvaskkost på kjøkkenet. En Art Noveau-ostebrikke til stearinlys.

Og til slutt må man bare ta noen valg. Jeg syns det hjelper å åpne de kassene på loftet innimellom, for plutselig ser jeg ny funksjon i noe av det gamle, og gjør jeg ikke det typ tredje gangen; da går det til loppis eller finn. Eller jeg gir det bort til venner jeg vet vil sette pris på det. Det syns jeg er ganske fint å gjøre, da vet jeg at det blir elsket.

[Elise]

Jeg så et eller annet program hvor noen nevnte "bæsjestesten". Se for deg at denne tingen har blitt klinet inn i bæsj. Hadde du brukt energi på å redde den?

[Blå]

Jeg forstår ikke hvordan bilder av ting skal være verd å ta vare på. Enten vil jeg faktisk ha tingen, eller så vil jeg bare glemme den. Å ha ett bilde og risikere at jeg senere angrer på at jeg ga det bort er helt kontraintuitivt for meg.

Jeg liker den svenske tanken, som jo egentlig er å gi bort ting mens du fremdeles er i live og kunne ha glede av å gi dem bort. Både min mor og min svigermor er nå flink til å gi vekk smykker til meg og til mine døtre. Og det er supert. Vi har glede av dem og de har glede av å se at vi bruker dem. Og de ha begge to så mange smykker at de har mer enn nok igjen som de kan bruke.

[Luftslottet]

For min del har det hjulpet at det er lite plass til oppbevaring. Da blir tankegangen litt sånn at jeg må veie nye ting med affeksjonsverdi som kommer inn opp mot det som allerede ligger lagret. Da blir det lettere å gi slipp på det som har minst affeksjonsverdi eller som jeg er ferdig med å bearbeide.

(Men så hender det at jeg legger ut ting som jeg skal kvitte meg med i familiechatten, også havner de på låven til pappa i stedet, så det er vel en slags bumerangeffekt her.)

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

(Men så hender det at jeg legger ut ting som jeg skal kvitte meg med i familiechatten, også havner de på låven til pappa i stedet, så det er vel en slags bumerangeffekt her.)

[frukt]

Jeg er litt todelt, kan ha problemer med å kvitte meg med ting med affeksjonsverdi, men samtidig så kan jeg og tenke at det er bare en ting og minnene er viktigere. Og så slår jeg et slag for å bruke ting som man synes er for fine til å brukes. For ingenting varer evig, og skulle det bli ødelagt eller utslitt etterhvert, så har man jo faktisk hatt glede av tingen. Mer glede enn det man får av å ha den stående på en bod i årevis.

[Dragen]

Litt hver dag. Rydding er en gjentagende prosess.

Der jeg bor er det viktig å få ting ut - ellers må de vurderes på nytt. Og på nytt.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

(Men så hender det at jeg legger ut ting som jeg skal kvitte meg med i familiechatten, også havner de på låven til pappa i stedet, så det er vel en slags bumerangeffekt her.)

Hehe, jeg tilbyr ikke lengre ting i familiechatten, for det ble jo stående her i ukesvis før noen hentet eller jeg tok det med til dem. Men risikerer ikke å få det tilbake da.

[Anda]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

LilleT, tenk litt større, kanskje tingene kan brukes til noe annet så at de blir brukt? Jeg spurte Chat GPT hva en kopp kunne brukes til foruten å drikke:

Mini-vase for små blomster
Potter til sukkulenter eller kaktus
Spire frø eller urter i
Mini-terrarium med mose og små planter
Oppbevaring for tørkede blomster
Fuglemat-kopp hengende ute
Vannskål til små insekter i hagen
Telysholder
Støpt lys i koppen
Potpourri-skål med duftende blader
Mini-lykt med små LED-lys
Juledekorasjon med granbar og pynt
Halloween-dekor med små figurer
Snø-kopp med bomull som "snø"
Penneholder
Oppbevaring for binders
Holder til saks og små kontorverktøy
Mynter og småpenger
Smykker eller ringer
Hårstrikker og hårnåler
USB-minner og små gadgets
Nøkkelholder ved døra
Vannkopp til maling
Penselholder
Oppbevaring av perler
Garnrester
Nåler og syutstyr
Fargeblyanter
Modell-leire eller små verktøy
Mini-verktøykopp
Godteriskål
Nøtter
Dipskål
Dessertservering (mousse, pudding osv.)
Popcorn-kopp
Bærskål
Mini-snacks på fest
Mobilholder når du ser video
Lade-stasjon for små kabler
Oppbevaring for fjernkontroller (små)
Skrue- og spikerholder
Oppbevaring av batterier
Tannbørsteholder
Sminkekost-holder
Fyll koppen med sjokolade som gave
Lag en liten “self-care-kopp” med små produkter
Mini gavekurv i en kopp
Adventskopp med små overraskelser
Kasteterning-kopp til brettspill
Mini-tromme (bank på den)
Lydforsterker for mobilen
Hemmelig gjemmested for små ting
Mini-høyttalerresonator for telefon
Borddekor med små figurer
Mini sandkasse for zen-dekor
Vekt for å holde papirer på plass
Pynt til en fehage
Oppbevaring for Lego-biter
Mini-laboratorium for små eksperimenter
Fargeblanding når du maler
Lage små krystall-eksperimenter
Smelte voks eller såpe (forsiktig)

Veldig nysgjerrig på hvordan språkmodellen koplet «garnrester» og «kopp».

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Anda, her.

Veldig nysgjerrig på hvordan språkmodellen koplet «garnrester» og «kopp».

Jeg stusset litt på den også. Kanskje til korte ubrukelige tråder på 5 cm.

[LilleT]

Takk for alle gode råd! I rekken av ting med affeksjonsverdi har jeg nå kommet til det som viser seg å være mye vanskeligere å forholde seg til enn arvet nips, nemlig bilder! De som kjenner meg, vet at jeg tar mye bilder. Dette er visst noe både mannen og jeg alltid har gjort. Fram til digitalkameranes tid, og også en god stund etter, ble det fremkalt maaaange papirbilder hos oss. I mange år var det jo også vanlig å bestille doble sett ... Kombinasjonen av det og at vi, bortsett fra tre album fra de to eldste barna var baby, aldri har orket å forsøke å systematisere eller gjøre noe med dem, har resultatet i noe sånt som fem stappfulle kasser med bilder der det er så nær det komplette kaos det kan bli! Jeg kjenner at slikt gjør meg både overveldet og frustrert, for jeg skjønner ikke hvordan jeg skal orke å gå løs på dem. Jeg har sett gjennom en del og kastet noen, men det er fortsatt slike mengder at jeg har mest lyst til å gi opp. Det dreier seg altså nesten utelukkende om bilder av folk, mange av bildene har elendig kvalitet, men vekker likevel minner om mennesker som ikke lenge lever, fra en tid som ikke er mer, spesielle hendelser og så videre.

Jeg tenker vel at vi ideelt sett klarer å velge ut et mindre antall papirbilder og tar vare på et smart vis og scanner resten av dem vi ikke klarer å kvitte oss med på et eller annet tidspunkt, men trenger tips til lure måter å systematisere og lagre dem på, slik at det blir enklere til å ha oversikt i framtida. Noen som har gode tips?

[Lille meg]

Å holde orden i bilder tror jeg kommer til å bli et problem for mange framover, men da på den digitale siden. De aller fleste av oss tar jo nå en kaskade med bilder. Som ligger lagret litt her og litt der. Litt på forskjellige familiemedlemmers telefoner eller andre enheter (og i apper man ikke tenker på før det er for seint!). Litt på minnekort som enten er i diverse kamera eller verre - slengt ned i en skuff. Litt på familiens forskjellige PC-er eller andre mer langvarige lagringsenheter. Litt i diverse sky-tjenester. Og store deler av bildene er lagret dobbelt eller trippelt eller mer.



Papirbilder har i alle fall den fordelen at man kan ta og kjenne på dem, og deretter eventuelt kaste eller ikke kaste. De risikerer ikke å bli borte av seg selv når en person dør.