Storopprydding: Hvordan forholde seg til ting med affeksjonsverdi?

[LilleT]

Takk for alle gode råd! I rekken av ting med affeksjonsverdi har jeg nå kommet til det som viser seg å være mye vanskeligere å forholde seg til enn arvet nips, nemlig bilder! De som kjenner meg, vet at jeg tar mye bilder. Dette er visst noe både mannen og jeg alltid har gjort. Fram til digitalkameranes tid, og også en god stund etter, ble det fremkalt maaaange papirbilder hos oss. I mange år var det jo også vanlig å bestille doble sett ... Kombinasjonen av det og at vi, bortsett fra tre album fra de to eldste barna var baby, aldri har orket å forsøke å systematisere eller gjøre noe med dem, har resultatet i noe sånt som fem stappfulle kasser med bilder der det er så nær det komplette kaos det kan bli! Jeg kjenner at slikt gjør meg både overveldet og frustrert, for jeg skjønner ikke hvordan jeg skal orke å gå løs på dem. Jeg har sett gjennom en del og kastet noen, men det er fortsatt slike mengder at jeg har mest lyst til å gi opp. Det dreier seg altså nesten utelukkende om bilder av folk, mange av bildene har elendig kvalitet, men vekker likevel minner om mennesker som ikke lenge lever, fra en tid som ikke er mer, spesielle hendelser og så videre.

Jeg tenker vel at vi ideelt sett klarer å velge ut et mindre antall papirbilder og tar vare på et smart vis og scanner resten av dem vi ikke klarer å kvitte oss med på et eller annet tidspunkt, men trenger tips til lure måter å systematisere og lagre dem på, slik at det blir enklere til å ha oversikt i framtida. Noen som har gode tips?