En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Har hun et poeng her, synes dere?

Nei.

Jeg tror det lett kan se slik ut, men det skyldes nok mest historieløshet.

Den idealiserte familien hun maner frem er et fantasifoster. Det 50-tallet disse reaksjonære ønsker seg tilbake til har aldri eksistert.

Endringene i familien som institusjon, og på tilgrensende områder, har stort sett vært til det bedre de siste 150-årene. Men det er jo klart det fins folk som drømmer om å komme tilbake til en tid der homofile ikke kunne få økonomisk trygge rammer for samlivet sitt, der man ikke lovlig kunne velge abort, der det var forbudt å være homoseksuell, der det var forbudt å være samboer, der kvinner var forventet å ofre utdanning og karriere for mann og familie, der trygg prevensjon ikke var lett tilgjengelig, der man ikke kunne skille seg samme hvor fælt ekteskapet var, der mannen overtok kvinnenes eiendom når de giftet seg.

Hun har naturligivs krydret denne reaksjonære skrekkvisjonen sin med påstander om mer penger til barnefamiler, bedre tid til barna, mer trygghet i hverdagen og andre goder som de fleste kan være enige i. Ellers ville det vel neppe kommet på trykk i det hele tatt.

Ben "umoralens vokter" Murphy

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Ben "umoralens vokter" Murphy

Henger meg på Benmurphy her, og er så enig!

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

... der kvinner var forventet å ofre utdanning og karriere for mann og familie,

Jeg syns denne påstanden beviser at artikkelen er inne på en del vesentlige poenger. Det er tydelig at Benmurphy mener at utdannelse og karriere er viktig i dagens samfunn, og kanskje til og med viktigere enn familie. Fordi når begrepet å ofre brukes, indikerer det hva som settes høyest. Og artikkelen handlet jo nettopp om at man ikke setter familien høyt nok i dagens samfunn.

Benmurphy: Hva mener du egentlig? At dersom man velger å prioritere familien, har man da ofret utdanning og karriere? Hvordan kan det være et offer dersom man har tatt et frivillig valg ut fra hva man ønsker for seg og sine?

Jeg syns ditt svar tydelig viser at det å ønske å være hjemmeværende, bruke tid på barna og ta vare på familien sin er nedprioritert og ikke fullt ut akseptert i dagens samfunn. Og dersom man skreller bort det religiøse, noe ekstreme vissvasset i artikkelen, er dette nettopp kjernen i det hun skriver. At artikkelen er dårlig skrevet, er vel alle enige i.

[Strå]

Sitat:

Situasjonen for en stor andel familier kan best beskrives som en spagat mellom hjem og arbeid, der arbeidslivets krav får prioritet, mens hjemmefronten får smulene.

Når hun tar utgangspunkt i bildet over og som hun åpenbart tror er felles for flertallet lurer jeg på om hun har vært og snakket med familier flest? Hvor har hun det fra at de fleste av oss prioriterer arbeid før familie? Hvilke undersøkelser bygger hun på? Eller er det bare det at hun oppfatter alle som ikke får 10 barn og som velger 100 % familie slik? Uavhengig av alle de av oss som fint klarer å ha to tanker i hodet på en gang.

Selvfølgelig blir jeg skeptisk til meningene hennes når hun bygger hele artikkelen på ovennevnte avsnitt og ikke en gang underbygger påstanden.

Forøvrig slutter jeg meg til Ben Murphy.

[Lisa]

Hun har fått et par fine tilsvar som har parkert argumentasjonen sin denne damen. En var fra en katolsk far ... desverre finner jeg ikke disse på nett....

[bina]

Opprinnelig lagt inn av SiwH, her.

Når hun tar utgangspunkt i bildet over og som hun åpenbart tror er felles for flertallet lurer jeg på om hun har vært og snakket med familier flest? Hvor har hun det fra at de fleste av oss prioriterer arbeid før familie? Hvilke undersøkelser bygger hun på? Eller er det bare det at hun oppfatter alle som ikke får 10 barn og som velger 100 % familie slik? Uavhengig av alle de av oss som fint klarer å ha to tanker i hodet på en gang.

Nja. De fleste av oss strekker oss langt for jobben. Vi kvier oss for å være hjemme med syke barn. Vi bruker mesteparten av barnas våkentid på jobben fremfor sammen med barna. Tidsmessig er det åpenbart, mener jeg, at mange av oss prioriterer jobb fremfor familie.

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Det er her jeg mener artikkelen er dårlig. For jeg forstår at man tolker det sånn, men hun mener ikke dette.

I så fall bør hun be om å få igjen skolepengene, siden hun åpenbart ikke har lært å skrive norsk. Jeg har lest artikkelen en gang til nå – grundig – og jeg er overhodet ikke i stand til å tolke den som noe annet en et reaksjonært, samfunns-, kvinne- og menneskefiendtlig manifest.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Og hun har definitivt ikke ofret egen utdannelse heller.

Og det taler ikke på noen måte til hennes fordel så lenge hun argumenterer for at andre bør gjøre det. Kanksje hun innerst inne angrer på ikke å ha vært en gammeldags katolsk mønsterhustru? Kanskje dette angrepet på samfunnet er en, bevisst eller ubevisst, botsøvelse?

Ben "Do you want Freud with your burger?" Murphy