Jeg innrømmer det - jeg får litt hetta av en del mammaer

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Sånn "vi må snakke om det sm skjedde tidligere" setter meg ut, gjør ting større og verre enn det det egentlig var og så husker jeg ikke nøyaktig hva som ble sagt og blir usikker. Jeg føler meg mye lettere krenket av sånne "vi må snakke om det som skjedde i forrige uke" enn at noen smeller der og da.

Jeg kan godt komme og ville snakke om noe som skjedde i forrige uke. Jeg er kjempedårlig på konflikter, i alle fall når jeg er opprørt, og hvis jeg skal ta opp noe jeg er sint eller såret for der og da, vil det bare bli til at jeg begynner å grine, og da mister jeg den mentale balansen jeg trenger for å greie å si ordentlig hva jeg mener (i tillegg til at det neppe gjør det spesielt lettere for den jeg snakker med). Jeg trenger gjerne å ha roet meg og tenkt over hva jeg reagerer på og hvorfor for å kunne snakke på en ordentlig måte om det. (Det er ikke fordi jeg er langsint eller vil "gni" på ting om og om igjen, altså.)

Mener du virkelig at du blir krenket av at noen kommer og vil snakke om noe de ble lei seg eller sint for i forrige uke? Dette er ikke ment som kritikk, altså, bare nysgjerirghet - jeg skjønner at du foretrekker å gjøre opp der og da, men er det krenkende om det blir tatt opp senere? Hvorfor det?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Mener du virkelig at du blir krenket av at noen kommer og vil snakke om noe de ble lei seg eller sint for i forrige uke? Dette er ikke ment som kritikk, altså, bare nysgjerirghet - jeg skjønner at du foretrekker å gjøre opp der og da, men er det krenkende om det blir tatt opp senere? Hvorfor det?

Jeg føler meg tatt i bakhold på en måte. Jeg møter på en måte uforberedt til et oppgjør, der andre kommer gjennomtenkt og forberedt, litt pil og bue mot gevær-aktig. Det er det jeg opplever som krenkende. Da blir jeg satt ut og mer lei meg, sint og såret enn jeg hadde blitt om folk bare smalt til der og da og sa at NÅ! Nå ble jeg sint/lei meg/såret...Hvis ingen reagerer der og da, så tenker jeg at ting er greit, og får ikke anledning til å fikse opp i evt. dumme ting der og da, men har liksom virkelig bæsjet på leggen, og det gjør meg ekstra usikker og sårbar. Det blir så innmari BIG DEAL.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg føler meg tatt i bakhold på en måte. Jeg møter på en måte uforberedt til et oppgjør, der andre kommer gjennomtenkt og forberedt, litt pil og bue mot gevær-aktig. Det er det jeg opplever som krenkende. Da blir jeg satt ut og mer lei meg, sint og såret enn jeg hadde blitt om folk bare smalt til der og da og sa at NÅ! Nå ble jeg sint/lei meg/såret...Hvis ingen reagerer der og da, så tenker jeg at ting er greit, og får ikke anledning til å fikse opp i evt. dumme ting der og da, men har liksom virkelig bæsjet på leggen, og det gjør meg ekstra usikker og sårbar. Det blir så innmari BIG DEAL.

Jeg skjønner. For meg blir det omvendt - at det føles urettferdig og urimelig om en hissig person (som er flink til å ta konflikten der og da) ikke kan la meg få tid til å roe meg slik at jeg er i stand til å få frem hva jeg mener på en noenlunde saklig måte. Hvis jeg blir presset til å "bli ferdig" med saken/krangelen på stedet, vil det for det første ikke gå så veldig bra der og da, og for det andre vil jeg nesten garantert føle meg dårlig og i ubalanse lenge etterpå, når jeg ser situasjonen tydeligere og greier å analysere/formulere hva jeg opplevde at skjedde, men ikke lenger har noen mulighet til å få frem min side av saken. (For den er vi jo ferdig med for lenge siden, og jeg hadde mulighet til å si hva jeg mente da - bortsett fra at jeg antagelig var for opptatt med å føle meg angrepet og med å ikke begynne å grine til at jeg egentlig klarte å si noe som helst.)

[Harriet Vane]

Ergo: godt vi ikke har noen konflikter gående.

Evt: er det rart det er krig i verden...?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Ergo: godt vi ikke har noen konflikter gående.

Åpenbart. Men det var veldig oppklarende, det du skrev - takk skal du ha. (Det er ikke så lett å finne ut hvordan folk tenker annerledes hvis man ikke spør, og vanligvis vet man jo ikke hva man skal spørre om en gang, fordi man ikke kommer på at det finnes andre måter å tenke på enn den måten man tenker selv.)

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Åpenbart. Men det var veldig oppklarende, det du skrev - takk skal du ha. (Det er ikke så lett å finne ut hvordan folk tenker annerledes hvis man ikke spør, og vanligvis vet man jo ikke hva man skal spørre om en gang, fordi man ikke kommer på at det finnes andre måter å tenke på enn den måten man tenker selv.)

Definitivt. Jeg skjønner også mye mer etter å ha blitt bedre kjent med deg og Toffen. Feks en klassiker tidligere har vært:
*noe skjer eller blir sagt*
Mim: PANG!
Introvert motpart: Hæ?
Mim:
Introvert motpart:
Mim: ferdig med saken.

To uker senere

Introvert motpart: Du, det der for to uker siden...?
Mim:
Introvert motpart: Altså. Det der som skjedde for to uker siden?
Mim: Hæ? Hva da? :ferdig med saken: Er det noe galt? Kommer du trekkende med den saken igjen? Jeg trodde vi var ferdig med det?
Introvert motpart: Jo, du skjønner, og så ble jeg veldig lei meg, og så fikk jeg ikke sagt det jeg ville si...
Mim:

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Definitivt. Jeg skjønner også mye mer etter å ha blitt bedre kjent med deg og Toffen. Feks en klassiker tidligere har vært:
*noe skjer eller blir sagt*
Mim: PANG!
Introvert motpart: Hæ?
Mim:
Introvert motpart:
Mim: ferdig med saken.

To uker senere

Introvert motpart: Du, det der for to uker siden...?
Mim:
Introvert motpart: Altså. Det der som skjedde for to uker siden?
Mim: Hæ? Hva da? :ferdig med saken: Er det noe galt? Kommer du trekkende med den saken igjen? Jeg trodde vi var ferdig med det?
Introvert motpart: Jo, du skjønner, og så ble jeg veldig lei meg, og så fikk jeg ikke sagt det jeg ville si...
Mim:

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Introvert motpart: Du, det der for to uker siden...?
Mim:
Introvert motpart: Altså. Det der som skjedde for to uker siden?
Mim: Hæ? Hva da? :ferdig med saken: Er det noe galt? Kommer du trekkende med den saken igjen? Jeg trodde vi var ferdig med det?
Introvert motpart: Jo, du skjønner, og så ble jeg veldig lei meg, og så fikk jeg ikke sagt det jeg ville si...
Mim:

Er det nå jeg skal fortelle at jeg ganske nylig satt og grein over noe Mim skrev på et annet forum i 2004?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skjønner. For meg blir det omvendt - at det føles urettferdig og urimelig om en hissig person (som er flink til å ta konflikten der og da) ikke kan la meg få tid til å roe meg slik at jeg er i stand til å få frem hva jeg mener på en noenlunde saklig måte. Hvis jeg blir presset til å "bli ferdig" med saken/krangelen på stedet, vil det for det første ikke gå så veldig bra der og da, og for det andre vil jeg nesten garantert føle meg dårlig og i ubalanse lenge etterpå, når jeg ser situasjonen tydeligere og greier å analysere/formulere hva jeg opplevde at skjedde, men ikke lenger har noen mulighet til å få frem min side av saken. (For den er vi jo ferdig med for lenge siden, og jeg hadde mulighet til å si hva jeg mente da - bortsett fra at jeg antagelig var for opptatt med å føle meg angrepet og med å ikke begynne å grine til at jeg egentlig klarte å si noe som helst.)

Helt sånn som meg. Jeg kan bli så satt ut og tatt på senga, at jeg reagerer både annerledes enn jeg burde, at jeg ikke reagerer, eller at jeg blir sintere enn jeg burde (og kan lett begynne å grine). Når jeg får roet meg litt, så ser jeg gjerne bedre hva jeg selv bør gjøre i alle fall. Tilbakemeldingene fra meg blir gjerne mer saklige da, bedre formulert og gjerne ikke angrep.

Når det er sagt... en uke etter er jo litt lenge. Men gjerne en dag etter eller noe. I det minste fått formulert noe vettugt.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Er det nå jeg skal fortelle at jeg ganske nylig satt og grein over noe Mim skrev på et annet forum i 2004?

Hæ? :svart samvittighet på generelt grunnlag: Hva? Hvorfor? Jeg er blitt MYE snillere siden 2004, altså.

[daffy]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skjønner. For meg blir det omvendt - at det føles urettferdig og urimelig om en hissig person (som er flink til å ta konflikten der og da) ikke kan la meg få tid til å roe meg slik at jeg er i stand til å få frem hva jeg mener på en noenlunde saklig måte. Hvis jeg blir presset til å "bli ferdig" med saken/krangelen på stedet, vil det for det første ikke gå så veldig bra der og da, og for det andre vil jeg nesten garantert føle meg dårlig og i ubalanse lenge etterpå, når jeg ser situasjonen tydeligere og greier å analysere/formulere hva jeg opplevde at skjedde, men ikke lenger har noen mulighet til å få frem min side av saken. (For den er vi jo ferdig med for lenge siden, og jeg hadde mulighet til å si hva jeg mente da - bortsett fra at jeg antagelig var for opptatt med å føle meg angrepet og med å ikke begynne å grine til at jeg egentlig klarte å si noe som helst.)

Slik er jeg også. Jeg syns det er utrolig ufint å irettesette andre foran tredje person. Jeg blir helt satt ut av det selv og gjør det aldri mot andre. Men interessant å høre hvordan Mim og "den andre" typen folk føler.

Ikke rart det er krig i verden, nei.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Slik er jeg også. Jeg syns det er utrolig ufint å irettesette andre foran tredje person. Jeg blir helt satt ut av det selv og gjør det aldri mot andre. Men interessant å høre hvordan Mim og "den andre" typen folk føler.

Ikke rart det er krig i verden, nei.

Men det å ta det foran andre blir vel egentlig en annen diskusjon? For selv om jeg liker å ta ting med en gang, ville jeg, dersom det var en stor ting, ta personen til side. Men jeg ville helst ha tatt det umiddelbart, ikke lenge etterpå. Dersom noen tar feil i noe, jeg er uenig i noe eller noen hopper i sofaen, blåser jeg i om det er vitner til stede.

[Polyanna]

(Har bare lest første og de par siste sidene)

Jeg kan sikkert være en sånn silkestemme-mamma av og til. Jeg er selv ganske sår på skjelling og smelling (eller, var det, da jeg var yngre) og Storebror er akkurat samme typen. Det hender ofte det svikter, altså, men i utgangspunktet bruker jeg samme hyggelige tone til barna mine som til andre. Særlig til storebror.

Og han klikker hvis jeg tar "pytt sann, det gjør ingenting, OPP igjen!" når han faller. Jeg prøver å heller møte ham på det han opplever: "Aj, da! Hvordan gikk det? Huff så irriterende!" eller "Neiognei, nå fikk du vondt!" når jeg SER at han fikk kjempevondt. Det er jeg som kjenner ham best. Det kan godt hende at det ser ut på andre som om jeg girer ham opp, men det tror jeg faktisk ikke jeg gjør. Hvis han selv er uanfektet så driver jeg selvsagt ikke sånt.

Og selv om jeg kjefter i trøtte stunder så syns jeg virkelig ikke kjefting er en god måte å snakke til folk på. Man kan fint være tydelig og klar uten å kjefte.

Så jeg kan nok i glimt oppfattes som en sånn silkestemmemamma. I andre glimt det stikk motsatte.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg føler meg tatt i bakhold på en måte. Jeg møter på en måte uforberedt til et oppgjør, der andre kommer gjennomtenkt og forberedt, litt pil og bue mot gevær-aktig. Det er det jeg opplever som krenkende. Da blir jeg satt ut og mer lei meg, sint og såret enn jeg hadde blitt om folk bare smalt til der og da og sa at NÅ! Nå ble jeg sint/lei meg/såret...Hvis ingen reagerer der og da, så tenker jeg at ting er greit, og får ikke anledning til å fikse opp i evt. dumme ting der og da, men har liksom virkelig bæsjet på leggen, og det gjør meg ekstra usikker og sårbar. Det blir så innmari BIG DEAL.

Takk for at du setter ord på akkurat det der for meg.
Veldig bra beskrevet.
Jeg har hatt problemer med å forklare det der for et par personer i mitt liv, men det har jeg ikke lenger.
Takk skal du ha, dette skal jeg bruke. Regner med at det greit?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Takk for at du setter ord på akkurat det der for meg.
Veldig bra beskrevet.
Jeg har hatt problemer med å forklare det der for et par personer i mitt liv, men det har jeg ikke lenger.
Takk skal du ha, dette skal jeg bruke. Regner med at det greit?

Be my guest!

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Be my guest!

Tænks!

[Pelen]

Bra beskrevet Skilpadda og Mim. Jeg er en Mim så nå fikk jeg litt forståelse for motparten og det er flott!