Jeg innrømmer det - jeg får litt hetta av en del mammaer

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg føler meg tatt i bakhold på en måte. Jeg møter på en måte uforberedt til et oppgjør, der andre kommer gjennomtenkt og forberedt, litt pil og bue mot gevær-aktig. Det er det jeg opplever som krenkende. Da blir jeg satt ut og mer lei meg, sint og såret enn jeg hadde blitt om folk bare smalt til der og da og sa at NÅ! Nå ble jeg sint/lei meg/såret...Hvis ingen reagerer der og da, så tenker jeg at ting er greit, og får ikke anledning til å fikse opp i evt. dumme ting der og da, men har liksom virkelig bæsjet på leggen, og det gjør meg ekstra usikker og sårbar. Det blir så innmari BIG DEAL.

Jeg skjønner. For meg blir det omvendt - at det føles urettferdig og urimelig om en hissig person (som er flink til å ta konflikten der og da) ikke kan la meg få tid til å roe meg slik at jeg er i stand til å få frem hva jeg mener på en noenlunde saklig måte. Hvis jeg blir presset til å "bli ferdig" med saken/krangelen på stedet, vil det for det første ikke gå så veldig bra der og da, og for det andre vil jeg nesten garantert føle meg dårlig og i ubalanse lenge etterpå, når jeg ser situasjonen tydeligere og greier å analysere/formulere hva jeg opplevde at skjedde, men ikke lenger har noen mulighet til å få frem min side av saken. (For den er vi jo ferdig med for lenge siden, og jeg hadde mulighet til å si hva jeg mente da - bortsett fra at jeg antagelig var for opptatt med å føle meg angrepet og med å ikke begynne å grine til at jeg egentlig klarte å si noe som helst.)