Hvor lang tid før barnet fikk navn?

[malena]

Nei ærlig talt, nå får dere gi dere. I dag er han fire og et halvt og lyder sitt "nye" navn. Det gamle har han ikke noe forhold til.

Vi skjønte, da han var tre uker gml at vi hadde bestemt oss litt for fort mht navn. Så brukte vi de neste mnd på å gi ham det nye navnet som mellomnavn, for så å irritere oss over at vi ikke byttet allerede da han var tre uker.

Så, da han var seks mnd bestemte vi oss, nå eller aldri. Vi informerte slekt og venner, fikk ingen negative reaksjoner. Folk sa bare anerkjennende at ja, han er virkelig en ..... (hans nye navn).

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Folk sa bare anerkjennende at ja, han er virkelig en ..... (hans nye navn).

Aha, hans nye navn var "Gutt"! :sylskarp:

[Ekorn]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Nei ærlig talt, nå får dere gi dere. I dag er han fire og et halvt og lyder sitt "nye" navn. Det gamle har han ikke noe forhold til.

Vi skjønte, da han var tre uker gml at vi hadde bestemt oss litt for fort mht navn. Så brukte vi de neste mnd på å gi ham det nye navnet som mellomnavn, for så å irritere oss over at vi ikke byttet allerede da han var tre uker.

Så, da han var seks mnd bestemte vi oss, nå eller aldri. Vi informerte slekt og venner, fikk ingen negative reaksjoner. Folk sa bare anerkjennende at ja, han er virkelig en ..... (hans nye navn).

Jeg tolket det slik at dere hadde kalt ungen for Lars i et halvt år, for så en dag under an samtale over middagsbordet; "Jeg synes igrunn Henning er et finere navn enn Lars, skal vi bytte?"
Derfor stusset jeg litt. Hvis dere kalte ungen for Henning i det daglige, men det sto Lars i alle paprier, så er det jo en helt annen sak.

[Skilpadda]

Vi hadde lignende diskusjoner som Toffen og Toffemannen, men ikke fullt så klart formulerte kriterier - og ikke de samme; vi ville f.eks. ikke ha navn med æ, ø eller å. Jeg ville ikke ha énstavelsesnavn, han ville ikke ha noe gammeltestamentlig (vi trodde vel i utgangspunktet vi ville ha noe norrønt, men endte med germansk variant av et romersk navn); navnet skulle fungere på engelsk, tysk og fransk, både i den forstand at det skulle være greit forståelig/lesbart og at det ikke skulle bety (eller høres ut som) noe åpenbart teit. Vi ville ikke bruke navnet til noen som var i live i familiene våre ("familie" her ment som våre besteforeldre med alle etterkommere), men vi hadde valgt ut et mellomnavn som oppkalling etter avdøde oldeforeldre, og det første navnet skulle også fungere sammen med dette. Og så ville vi ikke ha navnet til noen vi kjente (og endte vel egentlig opp med å ikke ville ha et navn som noen vi noen gang hadde møtt het ). Legg til at navnet ikke skulle være på noen ti på topp-lister og (ikke minst!) at vi begge måtte være helt enige, så var det antagelig ikke så mange navn vi kunne endt opp på. (Kanskje like greit vi bare har ett barn. )

[malena]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Vi hadde lignende diskusjoner som Toffen og Toffemannen, men ikke fullt så klart formulerte kriterier - og ikke de samme; vi ville f.eks. ikke ha navn med æ, ø eller å. Jeg ville ikke ha énstavelsesnavn, han ville ikke ha noe gammeltestamentlig (vi trodde vel i utgangspunktet vi ville ha noe norrønt, men endte med germansk variant av et romersk navn); navnet skulle fungere på engelsk, tysk og fransk, både i den forstand at det skulle være greit forståelig/lesbart og at det ikke skulle bety (eller høres ut som) noe åpenbart teit. Vi ville ikke bruke navnet til noen som var i live i familiene våre ("familie" her ment som våre besteforeldre med alle etterkommere), men vi hadde valgt ut et mellomnavn som oppkalling etter avdøde oldeforeldre, og det første navnet skulle også fungere sammen med dette. Og så ville vi ikke ha navnet til noen vi kjente (og endte vel egentlig opp med å ikke ville ha et navn som noen vi noen gang hadde møtt het ). Legg til at navnet ikke skulle være på noen ti på topp-lister og (ikke minst!) at vi begge måtte være helt enige, så var det antagelig ikke så mange navn vi kunne endt opp på. (Kanskje like greit vi bare har ett barn. )

Men så har han jo fått et flott navn! Det var et av mine favoritter da vi skulle velge navn til ungene, men mannen ville ikke.

[Mitzya]

Hos oss har ungene fått navn like etter fødsel. Ingen diskusjon. Jeg og mannen velger navn på annenhvert barn. Veldig greit. Blir det flere, så er det mannens tur neste gang.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Mitzya, her.

. Jeg og mannen velger navn på annenhvert barn. Veldig greit.

Sånn uten at den andre har vetorett? Jeg hadde syntes det hadde vært veldig rart å ha ett barn som hadde "verdens fineste navn" og et barn som hadde ett navn som var "greit nok".

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Vi ville ikke bruke navnet til noen som var i live i familiene våre ("familie" her ment som våre besteforeldre med alle etterkommere), men vi hadde valgt ut et mellomnavn som oppkalling etter avdøde oldeforeldre, og det første navnet skulle også fungere sammen med dette. Og så ville vi ikke ha navnet til noen vi kjente (og endte vel egentlig opp med å ikke ville ha et navn som noen vi noen gang hadde møtt het ). Legg til at navnet ikke skulle være på noen ti på topp-lister og (ikke minst!) at vi begge måtte være helt enige, så var det antagelig ikke så mange navn vi kunne endt opp på. (Kanskje like greit vi bare har ett barn. )

Ah, hele det kriteriesettet hadde jeg jo glemt.

7. Ikke oppkalling
8. Ikke navnet til noen vi kjente godt
9. Ikke navnet til noen noen av oss hadde mislikt opp gjennom årene
10. Ikke navn med altfor sterke litterære eller andre kulturelle referanser

Vi har dog klart å gi navn til to unger, og jeg tipper vi skulle klart å debattere oss fram til et par navn til.

[Mitzya]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Sånn uten at den andre har vetorett? Jeg hadde syntes det hadde vært veldig rart å ha ett barn som hadde "verdens fineste navn" og et barn som hadde ett navn som var "greit nok".

Ingen vetorett. Alle mine har "verdens fineste navn" fordi de er verdens fineste unger som ikke kunne hett noe annet - man lærer seg å bli glad i navnet.

[malena]

Opprinnelig lagt inn av Fjalleballe, her.

Jeg tolket det slik at dere hadde kalt ungen for Lars i et halvt år, for så en dag under an samtale over middagsbordet; "Jeg synes igrunn Henning er et finere navn enn Lars, skal vi bytte?"

Jeg synes det var en litt merkelig tolkning ut i fra det lille jeg skrev.

Sitat:

Derfor stusset jeg litt. Hvis dere kalte ungen for Henning i det daglige, men det sto Lars i alle paprier, så er det jo en helt annen sak.

Her skjønner jeg desverre ikke helt hva du mener.

[Ekorn]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Jeg synes det var en litt merkelig tolkning ut i fra det lille jeg skrev.



Her skjønner jeg desverre ikke helt hva du mener.

Jeg lagde navn får å forklare litt. Jeg har jo overhode ikke peiling på hva ungen heter.

[malena]

Opprinnelig lagt inn av Fjalleballe, her.

Jeg lagde navn får å forklare litt. Jeg har jo overhode ikke peiling på hva ungen heter.

Det var ikke det jeg ikke forstod. Det er ikke så nøye heller.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Jeg synes det var en litt merkelig tolkning ut i fra det lille jeg skrev.



Her skjønner jeg desverre ikke helt hva du mener.

Jeg forsto godt hva hun mente. Hun trodde dere kalte barnet for et navn et halvt år før dere byttet. Det blir noe annet om man hele tiden har hatt en oppfatning om et annet navn, og at man endelig kom til en konklusjon og gjorde noe med det. "Å hete noe" kan innebære så mangt. Noen bruker navnet de heter. Noen bruker noe annet.

[malena]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Jeg forsto godt hva hun mente. Hun trodde dere kalte barnet for et navn et halvt år før dere byttet. Det blir noe annet om man hele tiden har hatt en oppfatning om et annet navn, og at man endelig kom til en konklusjon og gjorde noe med det. "Å hete noe" kan innebære så mangt. Noen bruker navnet de heter. Noen bruker noe annet.

Det var akkurat det vi gjorde. Han het, og ble kalt "Ola" til han var ca. seks mnd. Det nye navnet fikk han ganske tidlig som mellomnavn, men det ble ikke brukt.
Da han var ca seks mnd kuttet vi ut "Ola" og begynte å bruke mellomnavnet.
Det var en tilvenningsperiode, så klart, men det gikk ikke lange tiden før det falt oss helt naturlig å bruke det nye navnet, og storebror hadde heller ingen problemer med det.