Om holdninger

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Dette er veldig interessant, ser du. Jeg studerte organisasjonspsykologi for noen år siden, og der var det en foreleser som snakket om belastning i arbeidslivet, opplevelser av mestring og kontroll, opplevelse av å kunne være den man er osv. Han sa at hans forskning viste en klar tendens til at "flinke jenter", særlig de voksne damene, hadde en tendens til å undertrykke den de egentlig var, fordi de hadde lært å være snille greie jenter og fått mye negativ feedback på å være annerledes.

Så mye negativ feedback har de fått som barn på å høres, ikke bare sees at de hadde undertrykket feks en eventuell utadvendt side. Min svigermor er 100 % utadvendt, men fordi hun er godt voksen og tilhører et ganske konservativt miljø når det gjelder kjønn, så sier hun stadig at hun ikke liker oppmerksomhet, at hun er stille og forsiktig osv. For det første mangler hun selvinnsikt, men det er nå så sin sak. Det andre problemet er at hun hele sitt liv har jobbet aktivt (men ubevisst) for å undertrykke den hun egentlig er. Da blir man gjerne syk.

I tillegg har damer ofte jobber hvor de har lite kontroll over tid og oppgaver. Det kan gjøre en syk. På toppen av det hele har de gjerne de facto eller i praksis alt ansvar for hjemmet og barna. Det kan man bli utslitt og syk av. Grensesetting er blitt sett på som noe negativt blant voksne damer, de er grenseløse selv, mange av dem,og makter ikke å si nei. Det kan gjøre en syk.

Fibromyalgi sitter i hodet, men kjennes i kroppen, og har i følge min foreleser direkte sammenheng med avmakt. I form av overgrep og/eller vold som barn eller senere, feks, og kan ofte ses som en form for posttraumatisk stressyndrom. Videre har fibromyalgi ofte sammenheng med avmakt i form av manglende kontroll i privatliv eller jobb, av uløste konflikter man bærer med seg, følelsesmessige knuter som ikke er oppløst osv.

Interessant tese, synes jeg.

Joda, tesen er interessant, den. Men:

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg tror en del forskere/leger har endret 0ppfatning/syn om Fibromylogi de siste årene. Men jeg er ikke kjempesikker på dette. En kusine av meg som nettopp har fått diagnosen forteller om mye nytt på den fronten der.

Heldigvis har de det.
Man blir ikke lenger behandlet som et psykiatrisk tilfelle/hypokonder.

Men at det er sammenheng mellom psykosomatiske lidelser og tidligere "opplevelser", håndtering av dem, er ikke til å komme forbi.'Greia er at jeg kan kjenne meg igjen i mye av det Mim beskriver, men mest i det legen min beskriver.

Fibromyalgi er uhelbredelig, ikke medisinerbart, uansett hvordan man har fått det. Og det gjør noe med psyken å være syk, og omvendt.