Mor vs. far

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Hvorfor må jeg be mannen om å skifte bleie og kle på henne når jeg har dårlig tid og skal ut av huset? Ser han det bare ikke, eller er det fordi jeg er i permisjon og er mest vant til dette? Hvorfor klarer han å spontant dra til en kammerat, mens jeg må planlegge i den minste detalj og fortsatt lure på hva slags mor jeg er som forlater den lille jenta for egoistiske grunner? Hvorfor må jeg si ifra at jeg skal trene i kveld så du må være hjemme, mens han tar det for gitt?

Han har kanskje mentalt plassert hovedansvaret hos deg, og ser ut til å oppfatte sin rolle som "far hjelper til"? Altså at han ubevisst ser det som barnet som ditt hovedansvar og derfor lar det være din jobb å ha kontroll på bleieskift og planlegging, selv om han sikkert "stiller opp" når du ber han om det? At han tar det for gitt at han kan trene/stikke ut når som helst akkurat som da dere var uten barn syns jeg er rart.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror de fleste, også de mest likestilte, opplever at mor har/får en mer "dominerende" rolle de aller første månedene. Det henger vel sammen med mange ting - hormoner og amming er delforklaringer - og man kan fint vri dette etter hvert slik at foreldrene blir mer likestilte som omsorgspersoner. Men det er nok lurt å være bevisst på det, og gjøre en viss innsats for å overlate babyen til pappa ofte (og faktisk gjøre det, ikke henge over dem og mase).

Jepp. Og kanskje en ide som gir deg mer egentid og samtidig gjør far mer selvstendig, er å ta noen venninnekvelder/dager (fint med helg) mens far og barn er for seg selv mer enn bare 2-3 timer (jeg aner jo ikke hvor mye far har vært alene med barnet, så jeg bare tipper på at han kanskje ikke har hatt så mange hele dager alene?).

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Det er noen kvinner som har hjerner som er mere lik menn sine, enn de fleste andre kvinner. De har hatt testosteronpåvirkning i løpet av tiden de var i livmoren. Det gjør at de er sterkere på menn sine egenskaper, og kansje svakere på kvinners egenskaper. Likedan er det noen menn som på noen områder, har kvinnelige hjerneegenskaper av andre årsaker. Men i all hovedsak så er disse forskjellene knyttet til kjønn.

Det er i hovedsak vi kvinner som er genetisk designet med de egenskapene som gjør at vi er sterke på å ta vare på barn. Som gjør oss veldig programmert til å automatisk vise omsorg, når noen trenger oss.

Hjernen er alene? Jeg savner ideen om kjønnsroller i utgreiingen om hjerneforskjellene på kjønnene. Jeg syns også du legger vel mye i forskjellene som forskningen indikerer, jeg har i hvert fall oppfattet det slik at det er tendenser, ikke kategoriske forskjeller når vi snakker om romfølelse, empati osv. Å bruke hjerneforskjeller som forklaring på at far ikke klarer å huske at det er lurt å skifte juniors 4 timer gamle bleie før hele familien legger ut på en lengre handletur, det syns jeg er skivebom.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Det er bare ikke blitt forsket nok på, pga det store fokuset på likestilling.

Sorry, nå måtte jeg bare: Det får da være måte på hva man skal beskylde likestillingen for.

Opprinnelig lagt inn av Zoë

Så mye du kunne om dette, nam!

Nam referer bare til ett program som gikk på NRK i forigårs. Og for å utdype litt: De testene de gjorde i det programmet beviser ikke at det er medfødte forskjeller på empati, den beviser bare at det enten er det, eller miljø, kultur, historie og oppdragelse.

Ellers til Pia: Jeg kjenner meg igjen i det du skriver og signerer Skilpadda helhjertet.

[nam]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Sorry, nå måtte jeg bare: Det får da være måte på hva man skal beskylde likestillingen for.

Hvor mye forskning er gjort på kjønnsforskjeller i Norge? Litt rart at kjønnsforskjeller overhodet ikke har kommet opp i debattene når det gjelder omsorg av barn, eller andre likestillingsområder. At det ikke kommer fram i det hele tatt. Fokuset på likestilling er veldig sterkt. Samtidig som det gies ikke fokus på at menn og kvinner er forskjellige. Menn og kvinner har områder de hovedsaklig er sterkere og svakere på, grunnet kjønn. Og merkelig nok sier ingen noe om det.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Nam referer bare til ett program som gikk på NRK i forigårs. Og for å utdype litt: De testene de gjorde i det programmet beviser ikke at det er medfødte forskjeller på empati, den beviser bare at det enten er det, eller miljø, kultur, historie og oppdragelse.

Ellers til Pia: Jeg kjenner meg igjen i det du skriver og signerer Skilpadda helhjertet.

Så du vet at jeg bare til ett program. Det var jo spesielt.
Ja, jeg har sett forskerforsøket som ble vist på Nrk, og tidligere har jeg sett dokumentarer på Discovery om kjønnsforskjeller. Og som eksemplene jeg ga.. Det går faktisk an å tenke selv. Det er ikke da vanskelig å se at det er forskjell på damer og menn, spesielt når det kommer til omsorg.

Forskjellene på nyfødte barn viser at dette er kjønnsbaserte forskjeller. Som ikke er tillærte. Hjernescanninger er ny kunnskap, som viser uten tvil viser forskjellene med empati fysisk i menns og kvinners hjerner.

Av en eller annen grunn har altså vi kvinner egenskapene som gjør oss bedre egnet til å ta vare på små barn.
Enten du liker det, eller ei.




(Å nei, jeg sier ikke at dette derfor er kun kvinnenes ansvar. Eller at menn ikke gode omsorgspersoner. Men det er slik at kvinnene er de som plages med samvittigheten av å forlate barna. Kvinnene er laget slik. )

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Hvor mye forskning er gjort på kjønnsforskjeller i Norge? Litt rart at kjønnsforskjeller overhodet ikke har kommet opp i debattene når det gjelder omsorg av barn, eller andre likestillingsområder. At det ikke kommer fram i det hele tatt. Fokuset på likestilling er veldig sterkt. Samtidig som det gies ikke fokus på at menn og kvinner er forskjellige. Menn og kvinner har områder de hovedsaklig er sterkere og svakere på, grunnet kjønn. Og merkelig nok sier ingen noe om det.

For det første så trengs ikke slik forskning gjøres i Norge for at det skal være relevant. For det andre, hva vet du om hvor mye slik forskning som er gjort? For det tredje, forskjeller og likheter mellom menn og kvinner er en vesentlig del av likestillingsdebatten, så jeg er ikke helt sikker på hvilken debatt du har fulgt.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Så du vet at jeg bare til ett program. Det var jo spesielt.

Nei, jeg vet ikke at det er det eneste programmet du har sett, men jeg vet at så godt som alt du skrev i det forrige innlegget ditt kom fra det programmet. Uten at du henviste til kilden du hadde det fra.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Av en eller annen grunn har altså vi kvinner egenskapene som gjør oss bedre egnet til å ta vare på små barn.
Enten du liker det, eller ei.

Nå vet jeg ikke helt hvilke egenskaper du sikter til? Pupper som gjør at vi kan amme? Empati? Bruk av to hjernehalvdeler samtidig? Det er ekstremt vanskelig å "bevise" hva som er medfødt eller som en konsekvens av miljø, historie, kultur og oppdragelse. Men gi meg gjerne link til seriøse kilder som kan det.

[m|nken]

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Av en eller annen grunn har altså vi kvinner egenskapene som gjør oss bedre egnet til å ta vare på små barn.
Enten du liker det, eller ei.

Så det du sier her er egentlig at lesbiske kvinner er bedre egnet til og kunne få adoptere små barn enn homofile menn? Eller kvinnelige førskolelærere er bedre egnet til og jobbe i en barnehage enn mannlige førskolelærere, genetisk sett?

[D'Arcy]

Hør hør! Dette lurer jeg og på. Jeg tror ikke det er sånn at det ene kjønnet er mer egnet som omsorgsperson enn det andre. Jeg tror det er mer hva man får lov til og slipper til på.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Hør hør! Dette lurer jeg og på. Jeg tror ikke det er sånn at det ene kjønnet er mer egnet som omsorgsperson enn det andre. Jeg tror det er mer hva man får lov til og slipper til på.

Det er vel også forsket på at jenter gjerne fra de er bittesmå blir tillagt større omsorgsevne. Våre to barn (jente og gutt) er temmelig like av personlighet, aktive barn begge to. Men tilbakemeldingene fra omgivelsene har hele tiden vært at jenta var "aktiv, men absolutt jente", mens poden er "veldig gutt".

[safran]

Opprinnelig lagt inn av m|nken, her.

Så det du sier her er egentlig at lesbiske kvinner er bedre egnet til og kunne få adoptere små barn enn homofile menn? Eller kvinnelige førskolelærere er bedre egnet til og jobbe i en barnehage enn mannlige førskolelærere, genetisk sett?

Det er nok ikke det hun sier. Det fins alltid unntak, men forskningen peker gjerne på de generelle forskjellene.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Det går faktisk an å tenke selv. Det er ikke da vanskelig å se at det er forskjell på damer og menn, spesielt når det kommer til omsorg.

Det går an å tenke selv ja. Litt logikk kan du forsøke en dag. Du må klare å skjønne at om man ser forskjell på hvordan menn og kvinner oppfører seg, så er det ikke automatisk en genetisk årsak.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Forskjellene på nyfødte barn viser at dette er kjønnsbaserte forskjeller. Som ikke er tillærte. Hjernescanninger er ny kunnskap, som viser uten tvil viser forskjellene med empati fysisk i menns og kvinners hjerner.

Nei nå får du gi deg. Om man finner forskjeller i hjernene hos barn så er det et ikke kjent hva det har å si i praksis. Og man har aldri funnet ved hjerneskanning bevist at kvinner i utgangspunktet er mer empatiske enn menn. En hjerneskanning kan kun vise i hvilke områder hjernen er aktiv, den viser ikke følelser eller egenskaper.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Av en eller annen grunn har altså vi kvinner egenskapene som gjør oss bedre egnet til å ta vare på små barn.
Enten du liker det, eller ei.

Enten du liker det eller ei, så er det ikke vist nei.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

(Å nei, jeg sier ikke at dette derfor er kun kvinnenes ansvar. Eller at menn ikke gode omsorgspersoner. Men det er slik at kvinnene er de som plages med samvittigheten av å forlate barna. Kvinnene er laget slik. )

Nå er det flere i bare denne tråden som sier at de ikke hadde spesielt dårlig samvittighet når de forlot barna. Og jeg kjenner menn som har dårlig samvittighet og er hanefedre når de har hovedansvaret. Noen menn er laget sånn de også, akkurat som noen kvinner er det.

[Søster]

, Esme.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Søster, her.

, Esme.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nå er det flere i bare denne tråden som sier at de ikke hadde spesielt dårlig samvittighet når de forlot barna.

Jepp. Jeg har f.eks. aldri hatt dårlig samvittighet når jeg har forlatt poden. Ikke da han var to måneder og ikke nå.

Og ellers til Esme for resten.

[Xian]

Takk, Esme.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Hvor mye forskning er gjort på kjønnsforskjeller i Norge?

Mye! Kjønnsforskning er et veletablert og anerkjent forskningsfelt, og alle de store universitetene i Norge har egne senter for kjønnsforskning. Du kan for eksempel ta en titt på nettsidene til Universitetet i Oslo, Universitetet i Trondheim, Universietet i Bergen og Universitetet i Tromsø, for å vise til noen veldig få av de forskningsinstitusjonene i verden som driver med seriøs forskning på kjønn. Pussig nok tror jeg ikke en eneste en av dem konkluderer med at menn er genetisk mindre egnet enn kvinner til å ha omsorg for barn.

Sitat:

Litt rart at kjønnsforskjeller overhodet ikke har kommet opp i debattene når det gjelder omsorg av barn, eller andre likestillingsområder. At det ikke kommer fram i det hele tatt. Fokuset på likestilling er veldig sterkt. Samtidig som det gies ikke fokus på at menn og kvinner er forskjellige. Menn og kvinner har områder de hovedsaklig er sterkere og svakere på, grunnet kjønn. Og merkelig nok sier ingen noe om det.

Jeg tviler sterkt på om du har filla snøring på hva som foregår innenfor kjønnsforskningen. Selvsagt fokuseres det blant annet på genetiske og kulturelt tillærte forskjeller mellom kjønnene.

Sitat:

Av en eller annen grunn har altså vi kvinner egenskapene som gjør oss bedre egnet til å ta vare på små barn.
Enten du liker det, eller ei.

Faktisk så viser forskning at menn som har aleneansvaret for barn, er akkurat like empatiske og godt egnet til barneomsorg som det kvinner er. Det er langt mer et spørsmål om trening og innsatsvilje enn om genetikk. Enten du liker det eller ei.
Jeg prøvde å finne artikkelen jeg har som kilde på dette, men jeg klarte ikke å søke den opp. Derfor får min påstand stå like ubegrunnet som din inntil videre.

Sitat:

Men det er slik at kvinnene er de som plages med samvittigheten av å forlate barna. Kvinnene er laget slik.

Vissvass. Dette er jo motbevist bare i denne tråden.

For øvrig er esme en meget klok (og kunnskapsrik, ikke minst) dame.

[nam]

Jasså..
http://www.honestthinking.org/no/ark...2006.05b.html:

Sitat:

21.05.2006. I kveld sendte NRK del 2 av en britisk dokumentarserie om forskjeller mellom menn og kvinner. Særlig del 1, som gikk for en uke siden, illustrerer flere slike forskjeller på en svært tydelig måte. Det er interessant å legge merke til at disse forskjellene fremstilles i TV-serien som innlysende eller udiskutable.

I mange år var det imidlertid mildt sagt ugunstig for karrieren til f.eks. medisinere og biologer å hevde at det statistisk sett eksisterer mentale forskjeller mellom menn og kvinner. Vi har fremdeles friskt i minne hvordan en forsker som på 1970-tallet en gang forsøkte å ymte frempå om disse tingene, ble brutalt satt på plass av en kjent, norsk biologiprofessor. Forskerne har altså totalt forandret mening i løpet av tretti år.

Men envher som forstår de grunnleggende prinsippene i evolusjonsteorien, vet at det nødvendigvis må være forskjeller mellom menn og kvinner. Det er vel nettopp på grunn av dette, pluss et par andre ting, at en del fra humaniora, er så negative til evolusjonsteorien.

Vi står altså her overfor et ganske fantastisk eksempel på at en masse fagfolk som egentlig visste bedre, lot seg presse eller manipulere til å mene det som var politisk korrekt, men vitenskapelig uholdbart. Og dette er selvfølgelig ikke det eneste området der fagfolk har hevdet ting de innerst inne visste var bløff.

Vi tillater oss å minne om våre egne artikler på www.forskning.no: Naturvitenskap og kjønnsmodne forskere (26.01.2005), Kjønn er viktig (27.10.2004), Lyssky kjønnsforskning? (13.09.2004).

-Ansvarlig redaktør



Ansvarlig redaktør for HonestThinking har siden 1. august 2007 vært Ole Jørgen Anfindsen. For informasjon om situasjonen før den tid, se her.
Mini-CV:

Ole Jørgen Anfindsen (født 1958) er dr. scient. fra Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo. Han har bl.a. vært seniorforsker i Telenor FoU, gjesteforsker ved GTE Laboratories (Massachusetts) og Sun Microsystems Laboratories (California), samt førsteamanuensis II ved Institutt for informatikk, UiO. Han jobber nå som konsulent i IT-bransjen. Se forøvrig hans populærvitenskapelige artikler på forskning.no.

HT kan kontaktes via epostadressen postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') .

[Teofelia]

For øvrig kan jeg jo svare hovedinnlegger litt også: Det er ikke uvanlig å ha det slik dere har det nå. Det er ganske naturlig at den som er hjemme med barnet også er den som har flest tanker kretsende om barnet og den som kjenner barnets rutiner og behov best.

Min beste tips til å oppnå likestilling i barneomsorgen, er disse:

• Forvent at den andre tar ansvar. Si det i klartekst også, ikke bare håp at det skal skje av seg selv.
• Godta at det er mer enn én måte å ta seg av deres barn på.
• La pappaen fomle på egen hånd. Du fomlet i starten du også, du har bare fortrengt det. Babyer tåler fomling.
• Buk pappapermisjonen til det den er ment for: at pappaen skal få prøve seg på å ha hovedomsorgen for barnet. Det kan straffe seg å bruke pappapermisjonen til å reise på familieferie, hvis man har som mål at foreldrensvaret skal være likt fordelt.
• Jo lenger pappapermisjon, jo større sjanse for at pappaen skal venne seg til å tenke som en hovedomsorgsperson.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Jepp. Og kanskje en ide som gir deg mer egentid og samtidig gjør far mer selvstendig, er å ta noen venninnekvelder/dager (fint med helg) mens far og barn er for seg selv mer enn bare 2-3 timer (jeg aner jo ikke hvor mye far har vært alene med barnet, så jeg bare tipper på at han kanskje ikke har hatt så mange hele dager alene?).

Mannen min var veldig oppsatt på at jeg skulle komme meg ut og se film og gå på kafé og snakke med andre voksne og ikke "sitte hjemme og bli kjedelig", og det tror jeg er et godt råd til mange andre også. Dessuten hadde han f.eks. ansvaret for bading og kveldsstell stort sett hele det første året, siden jeg var hjemme med poden hele dagen og dette var på en måte det eneste det passet at han fikk hovedansvar for, og det ble en hyggelig greie for dem to. Og han skiftet nesten alle bleiene de første månedene; jeg brukte jo så mye tid på amming, så hvis faren skulle få noe særlig våkentid sammen med ham, måtte det bli under bleieskift (som jo er mye mer av en kosestund enn en ekkel plikt, spesielt på de helt små babyene).

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Hjernen er alene? Jeg savner ideen om kjønnsroller i utgreiingen om hjerneforskjellene på kjønnene. Jeg syns også du legger vel mye i forskjellene som forskningen indikerer, jeg har i hvert fall oppfattet det slik at det er tendenser, ikke kategoriske forskjeller når vi snakker om romfølelse, empati osv. Å bruke hjerneforskjeller som forklaring på at far ikke klarer å huske at det er lurt å skifte juniors 4 timer gamle bleie før hele familien legger ut på en lengre handletur, det syns jeg er skivebom.

Enig igjen. Om det så skulle være statistiske tendenser til kjønnsforskjeller (som jeg jo tror selv også), så er ikke dette en forklaring for manglende bleieansvar som man bare skal slå seg til ro med. Kanskje fedre har en annen tilnærming og en annen holdning til babyer enn mødre har - det er for det første ikke noe problem, og det betyr for det andre ikke at de ikke er i stand til å ta seg av babyene. (Det er også store forskjeller fra én mamma til en annen når det gjelder hvor "hønemorete" og detaljstyrende de er, uten at dette behøver bety at den ene gjør det feil og den andre riktig.)

[safran]

Det er nå engang sånn at naturen forsøker å sikre overlevelse av arten, og i begynnelsen er det mor som er utstyrt med egenskaper som skal ivareta dette. Det utjevner seg mer etterhvert, tenker jeg. Det er du som er hjemme med barnet, mannen har ikke den samme kontakten og nærheten. Ennå.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Menn og kvinner har områder de hovedsaklig er sterkere og svakere på, grunnet kjønn. Og merkelig nok sier ingen noe om det.

Joda, det er sagt endel om dette. Det er også gjort forsøk på dette i Norge, blant annet blant barn og ungdom. Og man har funnet forskjeller.

[Pia]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Han har kanskje mentalt plassert hovedansvaret hos deg, og ser ut til å oppfatte sin rolle som "far hjelper til"? Altså at han ubevisst ser det som barnet som ditt hovedansvar og derfor lar det være din jobb å ha kontroll på bleieskift og planlegging, selv om han sikkert "stiller opp" når du ber han om det? At han tar det for gitt at han kan trene/stikke ut når som helst akkurat som da dere var uten barn syns jeg er rart.

Jepp. Og kanskje en ide som gir deg mer egentid og samtidig gjør far mer selvstendig, er å ta noen venninnekvelder/dager (fint med helg) mens far og barn er for seg selv mer enn bare 2-3 timer (jeg aner jo ikke hvor mye far har vært alene med barnet, så jeg bare tipper på at han kanskje ikke har hatt så mange hele dager alene?).

Joda han har hatt en del tid med henne alene. Vi har hatt stor fokus på at han skal få alenetid med henne helt fra starten av, sånn at jeg også kan få litt egentid. Jeg har også vært veldig bevisst på å ikke rette på han når han gjør ting annerledes en meg, fordi jeg vet det var sårt for han når jeg kjente henne best. Det er vel derfor dette overrasker meg ekstra, jeg trodde jo vi gjorde det meste riktig for at vi skulle være foreldre på lik linje. Allikevel har vi altså falt litt i disse tradisjonelle kjønnsrollene. Det er nok sant som du sier at han ubevisst har gjort sin egen rolle til "hjelper", men det overrasker meg som sagt.

Jeg tror nok det er fordi det er jeg som er hjemme i permisjon og håper det utjevner seg etterhvert. Han er på alle måter en hengiven pappa, og jeg vet at han er like glad i henne som jeg er. Min egen pappa var minst like mye omsorgsperson fra fødselen av som mamma var. Det var han som sto opp om natten og tok alle bleieskift osv. Selvom han jobbet. Men som min kjære har sagt til meg helt fra starten av forholdet vårt, jeg er ikke faren din. :Pappajente:
Det skal jo egentlig bare mangle at jeg tar nattevåkningen når han jobber, men jeg skulle ønske han på eget initiativ tok alle bleieskift og legginger på kvelden. Eller er det for mye forlangt? Det er jo ikke det at det plager meg så mye å gjøre det, men det plager meg at han ikke gjør det. Eller han tar jo med glede like mye som meg på kveldene, men jeg må ofte be han gjøre det. :kravstor:

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Det skal jo egentlig bare mangle at jeg tar nattevåkningen når han jobber, men jeg skulle ønske han på eget initiativ tok alle bleieskift og legginger på kvelden. Eller er det for mye forlangt? Det er jo ikke det at det plager meg så mye å gjøre det, men det plager meg at han ikke gjør det. Eller han tar jo med glede like mye som meg på kveldene, men jeg må ofte be han gjøre det. :kravstor:

Jeg sa i fra. "Jeg føler jeg driver med dette alene", sa jeg. Da sikta jeg ikke bare til bleieskiftene, men også til mine grublerier rundt når og hvordan vi skulle få dette inn i en rutine (vi har to barn). Jeg skjønte da at han følte at jeg hadde så voldsom kontroll på dette hele dagen og at han stolte min magefølelse, og ikke følte at han hadde så mye å bidra med når det gjaldt forslag, samt at han sjelden hadde peil på når det var på tide å skifte bleie med mindre jeg sa i fra hvor lenge det var siden sist (med mindre det var opplagt). Etter det har deltakelsen vært større.

Når det er sagt; da jeg begynte å jobbe sist (storesøster var7,5 mnd) ble det motsatt. Da var det jeg som spurte om hva hun hadde spist den dagen, når hun sist fikk ny bleie osv. Jeg tror ikke du skal hverken bekymre deg veldig eller kreve at han, som jobber og ikke er tilstedet hele dagen når du driver med babyting, skal være like oppdatert på dette. Jeg tror helt sikkert at dette vil snu litt når han skal ha permisjon.

Her i huset har jeg for øvrig aldri lagt fram klær når pappa skal kle på. (Imidlertid har jeg måttet svare på sms om hvor klærne er.... )