Mor vs. far

[Skilpadda]

Du er fortsatt i unntakstilstand. Det går seg til etter hvert. Jeg tror det er et sunnhetstegn at du tenker på disse tingene, og savner å være deg selv sammen med venninner - men du trenger ikke være redd fordi du ikke greier å slappe av og "stikke fra" babyen nå, det er det mange som ikke kan, men som greier det helt fint noen måneder senere.

Det du beskriver, er høyst vanlig; far vil sannsynligvis ikke oppleve det samme som du gjør nå, men det betyr ikke at dere ikke er likestilte som foreldre. Kanskje du kommer til å bekymre deg mer over detaljer enn ham også senere, men det gjør da ikke noe. Det er vel egentlig bare en fordel å utfylle hverandre og bidra på litt forskjellige måter.

Jeg tror de fleste, også de mest likestilte, opplever at mor har/får en mer "dominerende" rolle de aller første månedene. Det henger vel sammen med mange ting - hormoner og amming er delforklaringer - og man kan fint vri dette etter hvert slik at foreldrene blir mer likestilte som omsorgspersoner. Men det er nok lurt å være bevisst på det, og gjøre en viss innsats for å overlate babyen til pappa ofte (og faktisk gjøre det, ikke henge over dem og mase).