Hvor mye penger bruker dere på julegaver?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Det var en litt dårlig formulering fra meg. Men jeg hører stadig mennesker som snakker om julegaver og hva de har kjøpt. Jeg blir sjokka over nivået på gavene. Syns liksom at fokusen blir litt feil. Det skal være tanken bak som teller liksom....

Jeg har tenkt litt på dette, og jeg er ikke enig i at dyre gaver betyr at fokuset er feil. (Ikke nødvendigvis, i alle fall.) Dyre gaver betyr primært at man har mye penger å bruke på gaver, og det ser jeg ikke noe galt i. Så lenge man kjøper gaver som mottageren blir genuint glad for og/eller har genuint bruk for, og så lenge ingen presses til å bruke mer enn de ønsker/kan, ser jeg ikke noe negativt med dyre gaver. (Nå tenker jeg primært på gaver mellom voksne. Dyre gaver til barn kan jeg derimot klart se ulemper med, fordi man da er med på et press overfor barnets venner.) Dyre gaver som ikke er gjennomtenkt eller passer for mottageren, er naturligvis ganske meningsløst, da.

Jeg synes like gjerne "noe fra Nille" som hverken er pent eller ønsket eller gjennomtenkt kan tyde på "feil" fokus (uten at det trenger være det, naturligvis); da får jeg følelsen av at poenget bare er å gi en eller annen gave, uten tanke på hva mottageren vil bli glad for. Hvis det virkelig bare er tanken som teller, kan man skrive et hyggelig julebrev i stedet, og ikke kjøpe noe i det hele tatt. (Og skulle noen i familien eller omgangskretsen foreslå at vi går over til noe slikt i stedet for gave, ville det vært helt greit.) Jeg blir veldig glad dersom venner viser at de tenker på meg og skriver noe hyggelig til meg og kanskje legger ved et bilde, og synes det er langt bedre enn en "standardgave" som jeg ikke bryr meg om. (Men fine gaver som passer godt for meg blir jeg naturligvis også veldig glad for. Da er det en todelt glede, egentlig: gleden over tingen i seg selv kombinert med gleden over at giveren har tenkt på meg og ønsker å glede meg og kjenner meg godt nok til å finne på en fin gave.)

[maggypop]

Jeg skulle ønske det kunne være lett å finne nyttige, fine, kule, midt-i-blinken-gaver som ikke koster all verden. Men det er ikke alltid jeg klarer å finne det til alle mottakerne, og da ender det fort med at jeg bruker litt mer enn først tenkt
Jeg kjøper gaver til den nærmeste familien - foreldre, søsken, nieser og nevøer, samt et par gamle tanter. Jeg har ei venninne som jeg utveksler gave med. Det blir en del gaver allikevel - jeg har 4 søsken som muligens alle har barn før jul
Totalt bruker vi vel ca 6000 på julegaver i år.

[løve70]

Både LøveMannen og jeg har små familier, så vi har ikke så mange å kjøpe til. Dermed bli julegavehandelen hverken for dyr, eller for mye stress. Jeg er ikke så veldig opptatt av pris på gavene, prøver heller å finne noe som jeg tror mottakeren vil bli glad for. Det gjelder for julegaver som for alt annet jeg kjøper; jeg liker ikke ræl.

Jeg gjetter at jeg kommer til å bruke ca 10000 på julegaver, LøveMannen litt mindre. Jeg tjener mest, derfor tar jeg en litt større del av julegaveinnkjøpene

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg har tenkt litt på dette, og jeg er ikke enig i at dyre gaver betyr at fokuset er feil. (Ikke nødvendigvis, i alle fall.) Dyre gaver betyr primært at man har mye penger å bruke på gaver, og det ser jeg ikke noe galt i.

Jeg tenker annerledes enn deg. Jeg har økonomi til å kjøpe mye dyrere gaver enn hva jeg gjør, men jeg ønsker ikke at fokus skal bli dyre gaver eller gaver til enhver pris. Det er ikke gavens pris som forteller om jeg har lagt tid og omtanke i den. Oftere tvert i mot, tenker jeg.

Også ser jeg på det som mitt ansvar, som voksen, å gå foran med et godt eksempel på at man trenger ikke legge mye penger i potten for å glede et annet menneske. Jeg ønsker at ungene skal se at man kan legge tid i å lage flotte gaver og tid i å finne den rette gaven for en human pris.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jeg tenker annerledes enn deg. Jeg har økonomi til å kjøpe mye dyrere gaver enn hva jeg gjør, men jeg ønsker ikke at fokus skal bli dyre gaver eller gaver til enhver pris. Det er ikke gavens pris som forteller om jeg har lagt tid og omtanke i den. Oftere tvert i mot, tenker jeg.

Jeg mente ikke å si at det nødvendigvis ligger mer omtanke i dyre gaver enn billige, jeg mente bare at det veldig gjerne kan ligge like mye omtanke i de dyre, og at det at de er dyre ikke for meg betyr at man har "feil fokus". Jeg synes heller ikke det er noen grunn til å si at folk som kjøper dyrere gaver oftere legger mindre omtanke i gavene enn andre.

Hvis du har ganske god økonomi, antar jeg at de pengene du ikke bruker på gaver, bruker du på deg selv og familien din (det gjør i alle fall jeg med mesteparten av mine penger). Og jeg synes ikke det tyder på "riktigere fokus" på julen dersom man sparer 2000 kroner på gaver til andre og i stedet bruker disse pengene på seg selv.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hvis du har ganske god økonomi, antar jeg at de pengene du ikke bruker på gaver, bruker du på deg selv og familien din (det gjør i alle fall jeg med mesteparten av mine penger). Og jeg synes ikke det tyder på "riktigere fokus" på julen dersom man sparer 2000 kroner på gaver til andre og i stedet bruker disse pengene på seg selv.

De pengene vi ikke bruker på gaver går til å handle ekstra mat slik at vi kan ha venner på middag, kvelds etc. Mye hyggeligere å bruke penger på sosialt samvær enn dyre gaver. Og det gir meg mye mer og tilbakemeldinger fra venner er at slike ting er gull verd.

I tillegg bruker jeg nok mer penger enn meningmann på utstyr til juleverksted men mine og andres unger. Noe som for meg er en bedre prioritering. Vi gjør ting sammen i steden for å bruke penger på gaver. Joda, det blir jo julegaver av det også, men ikke for enhver pris.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

De pengene vi ikke bruker på gaver går til å handle ekstra mat slik at vi kan ha venner på middag, kvelds etc. Mye hyggeligere å bruke penger på sosialt samvær enn dyre gaver. Og det gir meg mye mer og tilbakemeldinger fra venner er at slike ting er gull verd.

I tillegg bruker jeg nok mer penger enn meningmann på utstyr til juleverksted men mine og andres unger. Noe som for meg er en bedre prioritering. Vi gjør ting sammen i steden for å bruke penger på gaver. Joda, det blir jo julegaver av det også, men ikke for enhver pris.

Enig med naboen.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg mente ikke å si at det nødvendigvis ligger mer omtanke i dyre gaver enn billige, jeg mente bare at det veldig gjerne kan ligge like mye omtanke i de dyre, og at det at de er dyre ikke for meg betyr at man har "feil fokus". Jeg synes heller ikke det er noen grunn til å si at folk som kjøper dyrere gaver oftere legger mindre omtanke i gavene enn andre.

Hvis du har ganske god økonomi, antar jeg at de pengene du ikke bruker på gaver, bruker du på deg selv og familien din (det gjør i alle fall jeg med mesteparten av mine penger). Og jeg synes ikke det tyder på "riktigere fokus" på julen dersom man sparer 2000 kroner på gaver til andre og i stedet bruker disse pengene på seg selv.

Jeg lurer på om dyre gaver er en måte å vise at VI har god råd og kan kjøpe dyre gaver???? Ikke bevisst, men kanskje noe ubevisst...?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg lurer på om dyre gaver er en måte å vise at VI har god råd og kan kjøpe dyre gaver???? Ikke bevisst, men kanskje noe ubevisst...?

Vi kjøper ikke det jeg oppfatter som "dyre" gaver - vi kunne sikkert kjøpt billigere gaver enn vi gjør, men det kunne sikkert forsåvidt alle. Grunnen til at vi kjøper akkurat det vi gjør, og ikke noe som er billigere, er nesten alltid at vi finner ting vi har spesielt lyst til å gi bort. Litt sånn "joda, de har flere bra filmer til 99 kroner der, men akkurat denne personen tror jeg virkelig kommer til å like akkurat denne serien (som koster 299)". Det aller morsomste er å finne gaver som mottageren ikke vet at finnes (eller ikke vet at er tilgjengelig), men som passer "akkurat" og som h*n blir veldig glad for. For eksempel filmer eller bøker som vi har sett/lest selv, og er sikre på at denne vennen kommer til å like. Jeg tror hverken vi eller noen av vennene våre blir spesielt imponert over prisen i seg selv; jevnt over vet vi omtrent hva slags økonomi de andre har.

Og jeg lurer etter hvert litt på om det å insistere på at det er tanken som teller og at man selv heller prioriterer ikke-materielle ting fremfor dyre gaver, er en måte å vise at man bryr seg mer genuint om folk, eller er mindre materialistisk, enn "folk flest". Enten det nå måtte være bevisst eller ubevisst. Jeg kan ikke helt se noen annen grunn til å insistere på at folk som velger å kjøpe dyrere gaver "må" ha en eller annen "dårlig" grunn til det.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg lurer på om dyre gaver er en måte å vise at VI har god råd og kan kjøpe dyre gaver???? Ikke bevisst, men kanskje noe ubevisst...?

Hva som er dyrt er jo veldig relativt. Hvis jeg kjøper en gave til 500 til min venninne, så vil noen si at det er en dyr gave, mens andre vil si at den er "passe" eller ganske billig. Hvis min venninne også synes 500 er en "passe" pris for julegaver og vi begge vanligvis ligger på det nivået, så signaliserer jo ingen av oss noe som helst med gaven, utover det at gavens innhold vil vise om vi har lagt mye eller lite omtanke i hva vi har kjøpt.

Hvis min venninne derimot har vesentlig dårligere råd enn meg og ikke i det hele tatt kan eller ønsker å bruke så mye penger på en gave til meg, da er jeg med på din tankegang om at prisen på gaven kanskje signaliserer noe slikt. Særlig dersom det er grunn til å anta at min venninne ville synes det var pinlig å få en dyrere gave enn hun selv har gitt, eller hvis mitt prisnivå på gaver gjør at hun føler seg presset til å bruke mer penger enn hun ellers ville gjort.

Personlig er jeg forsiktig med å kjøpe dyre gaver til folk som jeg mistenker at har dårlig råd eller av andre grunner bruker å legge mindre penger i gaver enn det jeg gjør, men jeg tenker ikke to ganger over å kjøpe noe "dyrt" til noen jeg kjenner godt, hvis jeg finner noe jeg er sikker på at mottageren vil sette stor pris på og jeg også er sikker på at mottageren ikke vil synes det er ubehagelig med en "dyr" gave.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hva som er dyrt er jo veldig relativt. Hvis jeg kjøper en gave til 500 til min venninne, så vil noen si at det er en dyr gave, mens andre vil si at den er "passe" eller ganske billig. Hvis min venninne også synes 500 er en "passe" pris for julegaver og vi begge vanligvis ligger på det nivået, så signaliserer jo ingen av oss noe som helst med gaven, utover det at gavens innhold vil vise om vi har lagt mye eller lite omtanke i hva vi har kjøpt.

Hvis min venninne derimot har vesentlig dårligere råd enn meg og ikke i det hele tatt kan eller ønsker å bruke så mye penger på en gave til meg, da er jeg med på din tankegang om at prisen på gaven kanskje signaliserer noe slikt. Særlig dersom det er grunn til å anta at min venninne ville synes det var pinlig å få en dyrere gave enn hun selv har gitt, eller hvis mitt prisnivå på gaver gjør at hun føler seg presset til å bruke mer penger enn hun ellers ville gjort.

Personlig er jeg forsiktig med å kjøpe dyre gaver til folk som jeg mistenker at har dårlig råd eller av andre grunner bruker å legge mindre penger i gaver enn det jeg gjør, men jeg tenker ikke to ganger over å kjøpe noe "dyrt" til noen jeg kjenner godt, hvis jeg finner noe jeg er sikker på at mottageren vil sette stor pris på og jeg også er sikker på at mottageren ikke vil synes det er ubehagelig med en "dyr" gave.

Min kommentar var en tanke som skulle få en reaksjon fra dere, men helt ærlig så virker det ut som noen (ikke her inne på FP) er veldig opptatt av at det skal være eksklusivt og dyrt. Det er i enkelte miljøer.

Jeg har dessverre av mange grunner hatt det tøft økonomisk til tider og har følt et voldsomt press på vår økonomi gjennom andre foreldres enstemmighet om at ALLE har da råd til den hundrelappen..... ungene må da kunne ha med 500,- kr i lommepenger på tur, ALLE har da råd til å betale for dette.... osv. Dette har vært provoserende når jeg har sittet der og slitt med mange bekymringer ang økonomien vår. De som har dårlig råd er ikke de som roper høyest om sin økonomi. Jeg har til og med merket meg at de kanskje er mest opptatt av at barnet deres ikke skal være noe dårligere i klesveien enn andres barn med langt bedre økonomi... En skummel karusell å komme inni. Den har jeg holdt meg unna. Elloskontoen og Lindexkortet har reddet meg mang en gang. Heldigvis har jeg barn som ikke bryr seg om merker.

Dette ble litt på siden. Man vet jo gjerne, som du nevner, hvem av ens venner som kanskje ikke har råd til dyre gaver. Jeg blir stressa om det kommer noen med en langt dyrere gave enn jeg har gitt. Heldigvis har ikke dette være noe stort problem, men ekkelt er det.....

Jeg setter umåtelig pris på at økonomien vår er i bedring nå takket være at jeg er frisk og i jobb igjen.....

[Teofelia]

Det kan godt hende det finnes folk som tenker mer på pris enn innhold når de kjøper gaver, men personlig kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i den tankegangen.

Derimot er jeg nok en av dem som kan beskyldes for å av og til kjøpe "dyre" gaver (i alle fall relativt til inntekt), men det skyldes to veldig enkle mekanismer: 1) jeg har svært dårlig økonomisk sans, og 2) jeg er en gavmild person som liker å kjøpe fine ting til folk jeg er glad i. (Ja, jeg vet det ikke nødvendigvis er noe likhetstegn mellom fine og dyre ting, men jeg synes nå engang det er lettere å finne fine "dyre" ting enn fine "billige" ting. So sue me.)

Jeg innrømmer derfor at jeg føler meg støtt når jeg hører utsagn av typen "Folk som kjøper dyre gaver gjør det for å vise seg" eller "Det ligger ikke like mye omtanke bak dyre gaver". Vissvass. Jeg legger vanligvis masse omtanke bak gavene mine, og utsagnet "Det er tanken og ikke prisen som teller" går da virkelig begge veier.

Når det er sagt, så skjønner jeg veldig godt at det er ekkelt å føle seg presset til å bruke mer penger enn man kan. Og at det kan være sårt å ikke ha råd til ting som andre synes det må være en selvfølge å ta seg råd til. Og som jeg sa i innlegget over, så synes jeg at et viktig pinsipp ved en gave er at den ikke skal være en belastning eller pinlig for mottager, og derfor bruker jeg heller ikke 1000 kroner på en gave til noen som jeg mistenker ville være ukomfortabel med det.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hva som er dyrt er jo veldig relativt. Hvis jeg kjøper en gave til 500 til min venninne, så vil noen si at det er en dyr gave, mens andre vil si at den er "passe" eller ganske billig. Hvis min venninne også synes 500 er en "passe" pris for julegaver og vi begge vanligvis ligger på det nivået, så signaliserer jo ingen av oss noe som helst med gaven, utover det at gavens innhold vil vise om vi har lagt mye eller lite omtanke i hva vi har kjøpt.

Hvis min venninne derimot har vesentlig dårligere råd enn meg og ikke i det hele tatt kan eller ønsker å bruke så mye penger på en gave til meg, da er jeg med på din tankegang om at prisen på gaven kanskje signaliserer noe slikt. Særlig dersom det er grunn til å anta at min venninne ville synes det var pinlig å få en dyrere gave enn hun selv har gitt, eller hvis mitt prisnivå på gaver gjør at hun føler seg presset til å bruke mer penger enn hun ellers ville gjort.

Personlig er jeg forsiktig med å kjøpe dyre gaver til folk som jeg mistenker at har dårlig råd eller av andre grunner bruker å legge mindre penger i gaver enn det jeg gjør, men jeg tenker ikke to ganger over å kjøpe noe "dyrt" til noen jeg kjenner godt, hvis jeg finner noe jeg er sikker på at mottageren vil sette stor pris på og jeg også er sikker på at mottageren ikke vil synes det er ubehagelig med en "dyr" gave.

Jeg kjøper i dag gaver til to venninner. Den ene legger svært lite i det, og jeg tenker at jeg neste år skal få avskaffet den også - jeg tror hun gjerne vil gi en gave, men at det blir litt mye stress - hun har stor slekt...

Den andre venninnen min har jeg en helt annen "deal" med - vi legger mer penger i gaven til hverandre og jeg synes faktisk det er mer spennende å handle til henne - for utvalget er så mye større. Det er klart at ca 300 kroner gir flere muligheter enn under 100.

Skilpadda sier mye fornuftig om dette med hva julegaver er - og jeg er så enig så enig - det er morsomt å titte rundt etter gaver som venner/familie rett og slett ikke visste om, noe som de blir veldig godt fornøyd med!

I år får ungene mye sportsutstyr, samt noen bøker innkjøpt tidligere i år og leker innkjøpt på ferie (i utlandet). Totalt kr. 3500. I tillegg får storesøster mobil, men den kostet kun en krone mot at jeg bandt mitt abonnement hos Telenor igjen. Den har nok ganske høg verdi hvis jeg skulle kjøpt den uten abo... Adventskalenderen regner jeg også med som julegave - det ligger nok verdier for ca kr 2500 der også. I tillegg kjøper ungene gave til hverandre (to og to gir en gave sammen) - prisen varierer men i år utgjør det ca kr 1000.

Mine to søstre får vanligvis gaver for ca kr 400 - men det varierer. I år har de fått endel spesielle gaver fra ferien i sommer, dermed landet jeg på ml 500 og 700.

Foreldrene mine har til sammen fått gaver for ca kr 800 + at jeg lager hjemmelaget fotokalender.

Besteforeldrene mine har fått gave for ca 250 + fotokalender.

Svigerforeldrene tar mannen seg av, svigermor ønsker selv og det ligger på ca 400 per pers. (Hun er veldig opptatt av gavens verdi...). Jeg lager fotokalender.

Jeg har ingen nevøer og nieser, men vi gir gave til de minste barna til søskenbarn, de er 4. De gavene vil ligge på ca kr 100-150.

To venninner - ca kr 500 totalt.

Gaver til mannen - ca kr 2000 - men ca 1300 er sportsutstyr som han likevel trenger. Bok om Norges 2000-topper + marsipan + yndlingssjokoladen hans er egentlig gaven.

Dette bringer meg opp i ganske svimlende 14000 (12000 kroner for alle gavene vi gir til slekt og venner, 2000 til mannen). Dette er ganske mye for oss - og det er barna + mannen som trekker opp i år.

I fjor brukte vi kr 10000.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg lurer på om dyre gaver er en måte å vise at VI har god råd og kan kjøpe dyre gaver???? Ikke bevisst, men kanskje noe ubevisst...?

Merkelig tanke fra deg det der, jeg kjenner ikke meg selv igjen i det ihvertfall, om jeg finner noe som er passende så spiller det ingen rolle om det er dyrt eller billlig. Kanskje det er du som projiserer?

Som en av mottakerene av julegaver fra Skilpadda og Benmurphy så har jeg heller aldri oppfattet det sånn om dem som du beskriver Jessica. Derimot er de kjempeflinke til å finne på ting som jeg ikke har og ikke har visst at jeg selvfølgelig har savnet en sånn hele livet.

Jeg aner ikke hvilke av gavene opp gjennom årene som har vært yre og hvem som har vært billige, men det har alltid vært åpenbart at det ligger omtanke bak.